Fleksible fedre. Maskulinitet, arbeid, velferdsstat

Forfatter(e): Brandth, Berit og Elin Kvande

De er i den nylig utgitte boka opptatt av hvordan dagens norske menn opplever og forstår faderskapet. Ved hjelp av et omfattende forskningsmaterialet har de ønsket å få frem mennenes egne fortellinger om hvordan de opplever og praktiserer det å være far. Brandth og Kvande har ønsket å belyse om permisjonsordninger for fedre har ført til mer nærværende og omsørgende fedre, og om det har ført til at fedre velger å jobbe mindre og bruke mer tid på barna. Innledningsvis hevder de to forfatterne at fræværende fedre ikke lenger er en legitim fedrepraksis, og at fedre i dagens Norge forventes å prioritere tid til barna. De nærværende fedre i ferd med å bli etablert som et nytt ideal, understreker Berit Brandth og Elin Kvande.

Det sen-moderne samfunn utgjør konteksten dagens faderskap utformer og utspiller seg innenfor. Fleksibilitet, variasjon, refleksivitet, ambivalens og omskiftelighet er noen av de samfunnsbetingelser som omgir fedrene. I følge Brandth og Kvande har tradisjonene mistet evnen til å gi trygghet og stabilitet, i dag er det i stor grad opp til den enkelte å forhandle om valg og livsstil, dette gjelder også for fedrene i deres materiale. De må selv finne ut hvilken måter de ønsker å være fedre på, samtidig er deres valg i forhold til faderskapet betinget av de muligheter og begrensninger det sen- moderne samfunnet gir.

Fedrene forhandler med det sen-moderne samfunn men også med andre samfunnsstrukturer. Permisjonsordninger og arbeidsliv er strukturelle føringer som trekkes frem som vesentlige for hvordan den enkelte mann utformer sitt faderskap.

I boka forstås staten som en pådriver i utviklingen av den nye farsmodellen. Den norske stat bidrar, i følge de to forfatterne, til å skape en omsorgsfull og deltakende far gjennom innføringen av fedrekvoten. Arbeidslivet er også en viktig premissleverandør for utforming av faderskapet. For å komme seg opp og frem i dagens arbeidsliv kreves kontinuerlig bevegelse mellom ulike posisjoner og prosjekter, i følge forfatterne kan dette oppfattes som en fleksibilitet man blir utsatt for og som kan legge sterke føringer på fedrenes valg. At kunnskap og ferdigheter blir ansett som bedriftens viktigste ressurser oppfattes også som problematisk. Organisasjoner som virker forførende – kan lett gi grenseløse jobber. Overtidsarbeidet har økt fra 1988 – 1993, det er i hovedsak menn som arbeider overtid.

Brandth og Kvande trekker veksler på flere teoretiske perspektiver i sin diskusjon omkring den nye fedrepraksisen. Forskning om menn og maskuliniteter, teorier om endring og sammensatte prosesser står sentralt. Fedre er menn og må forstås i et kjønnsperspektiv. Maskulinitet har i historiens gang blitt definert på svært ulike måter og har hatt konsekvenser for menns handlinger, konstruksjon av identitet og sosial praksis. Før var et virkelig mannfolk først og fremst forsørger for sin kone og sine barn, i dag antar både faderskapet og maskuliniteten nye former.

Rollebegrepet, sosialiseringsteori, psykoanalytisk teori blir gjennomgått med et kritisk blikk. Alle disse perspektivene ser på fedre som modeller for sine sønner, dette er en meget forenklet forståelse av kjønn, påpeker Brandth og Kvande. Som et alternativ stiller de to forfatterne opp tilnærminger som symbolsk interaksjonisme, milde sosialkonstruksjonistiske tilnærminger og post – strukturalistiske perspektiver. Et grunnprinsipp for forfatternes diskusjoner er at identitet dannes og endres kontinuerlig og at faderskapet konstrueres i en kontinuerlig prosess . I boka brukes begrepet ’fedres praksiser’ for å gripe hvordan faderskapet skapes eller gjøres i ulike situasjoner. De to forfatterne av boka er opptatt av å stille opp et alternativ til dikotomien den nye nærværende far og den tradisjonelle fraværende far. I Fleksible fedre møter vi fedrene som beveger seg midt i mellom, de fleksible, bevegelige og åpne ’både og pappaene’.

Omtalt av Hanne Falch Sogn

Berit Brandth og Elin Kvande er begge professorer ved institutt for Sosiologi og Statsvitenskap ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU).