Kvinnovetenskaplig tidskrift 4.2002. Könsskilnad
Siste nummer av det svenske Kvinnovetenskaplig tidskrift (4/2002) trekker fram et paradoks ved feminismens teori og praksis, nemlig at den skaper det samme kjønnsskillet som den har villet oppheve. Men dette paradokset har også gitt kvinnefrigjøringen en dynamisk kraft.
Del 

Nina C Selvik
ninaselvik@yahoo.no
På 1900-tallet ble dette paradokset oppfattet som enten-eller. Man vektla enten det særegne eller likhet, essensialisme eller konstruktivisme, ”sex” eller ”gender”. På 1980-tallet ble denne polariserte tenkemåten kritisert med poststrukturalismens analyseredskap, men ikke mange år senere tok man igjen tak i det gamle paradokset. Flere feministiske forskere har sett fenomenologien og psykoanalysen som veier mot å gjøre paradokset politisk anvendbart. Rosi Braidotti er en av dem som skriver i nummeret, og hun har brukt nettopp denne tilnærmingen.
I artikkelen ”Kvinna-i-tilblivelse. Könsskillnaden på nytt”, som er hentet fra Braidottis bok Metamorphoses: Towards a Materialist Theory of Becoming (Polity Press 2002), bruker hun blant annet den franske filosofen Gilles Deleuze. Deleuze har et begrep som han kaller ”det nomadiske subjekt”, som Braidotti gir en feministisk tolkning.
Lilian Munk Rösing har skrevet en artikkel om Luce Irigarays kjønnsskilleteori. Irigarays posisjon er at det finnes to kjønn, og det ene er ikke et avvik fra det andre. Tvert imot dreier det seg om to atskilte, autonome enheter, og det viktige blir derfor å utarbeide en modell for hvordan de kan forholde seg etisk til hverandre. Hennes teoretiske platform er kroppsfenomenologisk. Hun hevder at kroppens former og funksjoner påvirker hvordan vi former og strukturerer vår opplevelse av oss selv og verden. Det kan vi visstnok tydelig se i for eksempel vår filosofiske arv, som helt og holdent er skapt ut fra en mannlig kropp, hevder hun.
Cecilia Sjöholm har skrevet en artikkel om Julia Kristeva: ”Kroppar utan gränser. Om Kristevas omförhandling av det sosiala kontraktet.” Hun sammenligner hennes tidlige og hennes senere verker, og viser hvordan det politiske subjektet defineres uten å knytte det til den sosiale sfæren. Det innebærer, slik hun ser det, en tilbakevendelse til kroppen og de freudianske instinkter.
Rita Felski diskuterer kjønnskillet ut fra et epistemologisk utgangspunkt. Hun drøfter hvilke filosofiske og politiske konsekvenser det får om man har kjønnsskillet som basis for feminismen.
Redaksjonen i Kvinnovetenskaplig tidskrift ønsker gjennom de forskjellige artiklene å vise at en forskjellstenkning som trer utover dikotomiene, kan gi feminismen ny politisk kraft. Feminismen vil sannsynligvis tjene mest på både å akseptere og fornekte kjønnsskillet.
Nummer: 4
Utgivelsesår: 2002
Utgiver: Institutionen för idéhistoria och vetenskapsteori, Göteborg
http://www.kvt.se/
Del 
