Denne oversikten dekker norske doktoravhandlinger med kjønnsperspektiv. Avhandlingene vises i kronologisk rekkefølge, med det nyeste først. I arkivet på siden samles avhandlingene etter trykkeår. Oversikten over avhandlinger fra 2005 og framover skal være fullstendig, og oppdateres fortløpende. Oversiktene fra 2004 kan være ufullstendig.
Avhandlingene registreres på trykkeår, dette kan avvike fra året disputasen ble avholdt.
Eileen Muller Myrdahl viser i sin avhandling blant annet hvordan den norske diskursen om tvangsekteskap tar utgangspunkt i at den norske ektefellen er en ung kvinne med liten evne til å ta egne beslutninger, mens den utenlandske ektefellen blir sett på som en voldelig mann som ønsker å inngå ekteskap for å emigrere.
Kristin Sørung Scharffscher har i sin avhandling undersøkt hvordan humanitære organisasjoner ivaretar kvinners sikkerhet i komplekse kriser og hvordan de kan gi bedre beskyttelse.
Turid Noacks avhandling tar for seg samboerskapets utvikling fra 1970-tallet og hvordan samlivsformen ble møtt av samfunnet. Hun hevder at de raske og store omveltningene i familiemønsteret gjør at den moderne formen for samboerskap fremstår som en stille revolusjon.
Ingunn Ikdahl undersøker i sin avhandling hvordan menneskerettighetene har klart å fange opp og synliggjøre de situasjonene og utfordringene kvinner møter i praksis, med særlig fokus på Tanzania.
Torbjørn Skardhamar har tatt doktoravhandling på kriminalitet gjennom livsløpet. Ett av funnene er at folks tilbøyelighet til å begå kriminelle handlinger reduseres opptil flere år før giftermål og barnefødsler.
Ingerid Bø studerer i sin avhandling hvordan kjønnet ulikestilling kommer til uttrykk i hvordan foreldreskap og heteroseksuelle parforhold utformes og møtes i forskjellige kontekster. Hun ser også på konsekvensene av ulikestillingen.
Sigtona Halrynjo har i sin avhandling undersøkt hva som skjer med høyt utdannede kvinners og menns karriere- og familietilpasning når de får barn. Mors karriere får oftest vikeplikt.
Sølvi Marie Risøy tar i sin avhandling utgangspunkt i det kvinnene selv forteller om de vanskelige valgene når det blir oppdaget avvik hos fosteret. Gjennom rutiner og ritualer blir de som har fått utført en selektiv abort, gradvis til mødre som har mistet sine barn.
KariAnne R. Vrabel har i sin doktoravhandling undersøkt forløp og utfall av langvarige spiseforstyrrelser. Kvinner med unnvikende personlighetsforstyrrelse som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen, hadde større risiko for langvarige, alvorlige spiseforstyrrelser.
Synne Corell ser i sin avhandling på hvordan det nasjonale ”vi” blir konstruert i norske historiebøker. Blant annet tas det for gitt at krig er et mannlig anliggende, og kvinners historier og krigsinnsats faller derfor utenfor.
Linda Marie Byes avhandling viser at dagens bygdemenn langt på vei konstruerer rurale maskuliniteter gjennom en interesse for jakt, friluftsliv, biler og snøscootere. Samtidig finnes det en viss fleksibilitet.
Tonje Volds doktoravhandling er en intertekstuell lesning av nobelprisvinner J. M. Coetzees ”Sør-Afrika-trilogi” i årene etter apartheid. Et sentralt tema er voldtekt.
Hilde Arntsen har i sin avhandling blant annet studert medietekster som utfordret rådende oppfatninger om kjønn i Zimbabwe på 1990-tallet. En av hennes analyser tar for seg en spillefilm som skildrer to unge kvinners deltakelse i landets frigjøringskrig.
Kenneth Aarskaug Wiiks avhandling viser blant annet at samboere er mindre fornøyd med samlivet enn gifte kvinner og menn - og par med konkrete gifteplaner.
Thomas Hansen viser i sin avhandling at barn, ekteskap og penger betyr mindre for velværet i andre halvdel av livet enn det folk ofte tror.
David-Alexandre Wagner har i sin doktoravhandling studert franske forstadsfilmer fra perioden 1981 til 2005. I løpet av perioden blir skildringene av forstadsungdom betraktelig mer positive, både når det gjelder menn og kvinner. Og selv om det er flest menn i hovedrollene, går utviklingen i retning av mer likestilling.
Nora Simonhjell har undersøkt hvordan funksjonshemmede kropper framstilles i nyere norsk litteratur. Blant annet er maskulinitetskonstruksjoner et sentralt tema.
Marianne Eidem Fostervold har skrevet doktoravhandling om likestillingsprosessene i Statens vegvesen. Hun fant blant annet at et utvidet teknologibegrep og økt tverrfaglighet bidro positivt til likestilling på en overraskende måte.
Johanne Grosvold har i sin avhandling kartlagt kvinneandelen i styrer i 50 land. I land der kvinner har tilgang på høyere utdannelse, befolkningen anser seg som mindre religiøs, kvinner er synlige og anerkjente i det offentlige rom og de politiske holdningene er mer liberale, er det flere kvinner i styrene. Det er også flere kvinnelige styremedlemmer i industrier med høyere kvinneandel og der gjennomsnittsalderen på styrets medlemmer er lavere.
Mulu Muleta skriver i sin avhandling at grasrota i Etiopia trenger en bevissthet på at fødende må til behandling innen et døgn. Det vil drastisk redusere omfanget av fistel.