Exploring a ROSE-garden : Norwegian youth's orientations towards science : seen as signs of late modern identities

Forfatter(e): Schreiner, Camilla

Del

Denne oppdagelsen av at kjønn er en viktig faktor for å forstå norske elevers oppfatninger og holdninger til naturfag, tar Schreiner med seg videre i en sammenligning av de norske besvarelsene med besvarelser fra andre land. I sammenligningen oppdages det blant annet at de ulike landenes grad av modernisering har stor betydning for ungdoms interesser. Kjønnsforskjellene synes større i moderne samfunn enn i tradisjonelle samfunn og norske elever er mer markante i valg av typiske "jenteemner" og "gutteemner" enn elever i mindre moderne samfunn.

Sammendrag fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Basert på ROSE (The Relevance of Science Education), en internasjonal studie av 15-årige elevers oppfatninger av naturfag. Avhandlingen tar utgangspunkt i at skolens naturfagundervisning må bygge på en forståelse av ungdom, deres kultur og hva de er opptatt av. Det empiriske materialet er data samlet gjennom ROSE (The Relevance of Science Education), et internasjonalt prosjekt som ønsker å kaste lys over sider ved elevers forhold til naturfag som kan ha relevans for undervisningen i faget. Respondentene er elever i 10. klasse. I samarbeid med forskere fra mage land ble det utviklet et spørreskjema, hovedsakelig med avkrysningsspørsmål om elevers holdninger, interesser, framtidsplaner, syn på miljøproblemer, osv. Avhandlingen bruker data fra mer enn 26 000 elever i 25 land i Europa, Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Forskningsmålene var å utvikle en elev-typologi basert på det norske datamaterialet, å karakterisere elevtypenes ulike interesser og holdninger knyttet til naturfag og å studere norske ungdommers interesser mot en bakgrunn av ungdom fra andre, mindre moderniserte land. Resultatene er diskutert i lys av sosiologiske teorier om ungdom i sen-moderne samfunn; særlig ved å trekke på perspektiver på det sen-moderne prosjekt knyttet til identitetskonstruksjon.

Det benyttes multivariate analysemetoder med en eksplorerende og data-drevet tilnærming: Neste skritt i analysene er suksessivt justert i forhold til metoder og resultater fra det foregående skritt. Konklusjonene kan kort oppsummeres slik:

• Norske elever kan deles inn i fem kategorier som viser særegne interesser og holdninger i forhold til naturfag
• Kjønn er en viktig faktor for å forstå elevers interesser
• I det internasjonale datamaterialet er det karakteristiske mønstre i ungdoms interesseprofiler som følger landenes grad av utvikling og modernisering.

Refleksjonene omkring resultatene tar utgangspunkt i et ønske om at skolens naturfagundervisning skal arbeide for å utvikle elevers handlekraft i forhold til å gjøre verden bedre, og at unge skal se på seg selv som aktører, ikke tilskuere. Det diskuteres hvordan sosiologiske perspektiver på moderne ungdom kan informere naturfagdidaktikken og hvordan lærere kan benytte ungdomskultur som en ressurs for å aktivere elevene i undervisningen.

Avhandlingen er et naturfagdidaktisk arbeid utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Avhandling (dr. scient.) - Universitetet i Oslo, 2006

Del