Assistert slektskap : biopolitikk i reproduksjons-teknologienes tidsalder

Forfatter(e): Spilker, Kristin

Del

Omtale fra NTNU

Denne avhandlingen handler om hvordan assistert reproduksjon kaster nytt lys over kulturelle forståelser av slektskap. Ved sæd- og eggdonasjon skapes familier på nye måter, og den offentlige debatten om tilgang til ulike behandlingstilbud har skapt fornyet interesse om hva som er sentrale aspekter ved foreldreskap. Må et foreldreskap bestå av akkurat to personer, og må disse foreldrene være av forskjellig kjønn? Og hvordan skal foreldreskap til syvende og sist fastsettes? Er det barnets interesser som først og fremst diskuteres, er det de voksnes rettigheter i og til barn, eller er det samfunnets behov for reproduksjon innenfor en bestemt orden?

I denne avhandlingen behandles assistert reproduksjon som et strategisk felt for å studere hvordan kulturelle forståelser av genetiske relasjoner henger sammen med forståelser av foreldreskap. Ved sæddonasjon aktualiseres et skille mellom biologisk og sosialt farskap, ved at genitor ikke er den som skal fylle rollen som sosial far. Ved eggdonasjon kompliseres ting ytterligere, ved at det ikke bare skapes et skille mellom biologisk og sosialt moderskap, men også mellom biologisk og genetisk moderskap. Med andre ord kan en si at kontroversene rundt sæd- og eggdonasjon skaper en arena, eller et åsted, hvor betydningssammenhenger mellom foreldreskap, biologi og genetikk tydeliggjøres. Et åsted kan defineres som en arena hvor noe settes på spill, noe forhandles om – et sted hvor noe risikeres. Og i denne sammenhengen er det foreldreskap som settes på spill.

Det empiriske materialet er utviklet for å gi innblikk i hvordan forhandlinger om foreldreskap kan foregå, og for å identifisere aktører og interesser i forhandlingene rundt eggdonasjon og sæddonasjon. Materialet består hovedsakelig av kvalitative intervjuer, samt analyse av lovparagrafer, stortingsdebatter, medieoppslag og offentlig debatt. Informantene som har blitt intervjuet kan deles inn i tre grupper i) Mennesker som har tilgang til assistert reproduksjon ii) Mennesker som ikke har tilgang til assistert reproduksjon og iii) Mennesker som bidrar med kunnskapsproduksjon og normsetting innenfor feltet. Jeg har intervjuet medisinsk infertile heteroseksuelle, enslige, homoseksuelle, lesbiske, samfunnsvitere, bioetikere og medisinere. Felles for informantene er at de er berørt eller engasjert av lovgivningen omkring egg- og sæddonasjon.

Avhandlingen er basert på en tverrfaglig kulturanalytisk tilnærming, og de teoretiske perspektivene er hentet fra sosialantropologi og feministiske vitenskaps- og teknologistudier. Den består av fire selvstendige artikler, en artikkel om metode og en mer omfattende sammenbindingsartikkel.

En viktig forutsetning for prosjektet har vært å utarbeide et forskningsdesign som bidrar til å vise hva assistert reproduksjon betyr både for enkeltmenneskers forståelser og valg i forhold til å danne familie og for statlig teknologiregulering og familiepolitikk. Norsk biopolitikk har vært preget av argumenter knyttet til likestilling, men denne avhandlingen viser at hva som skal likestilles har vært uklart; er det homoseksuelle og heteroseksuelle, kvinner og menn eller eggceller og sædceller? Svaret vil være klart politisk, hvilket demonstrerer at eggcellen og sædcellen ikke er rene materielle størrelser, men inngår i omfattende kulturelle kunnskapssystemer om kjønn og foreldreskap.

Del