Utdanning, ulikhet og klasse : en analyse av forhold som påvirker arbeidet i skolen og samarbeidet mellom lærer og elev
Forfatter(e): Sunde, Eva
Omtale fra Universitetet i Bergen
Gutter som slutter har ofte andre oppfatninger av læreres handlinger, enn lærerne selv. De forteller om usynliggjøring, inkonsistente vurderingskriterier og urettferdige karakterer. Lærerens ”gullbarn” får bare gode karakterer, mens andre ikke får det, uansett innsats. Gode karakterer knyttes gjerne til gode evner. Undersøkelsen viser at også andre forhold spiller inn.
Avhandlingen består av fire empiriske studier med ulike metodiske tilnæringer. Den første studien undersøker arbeidet i skolen sett med mannlige elevers tilbakeblikk. Den andre studien undersøker forhold som påvirker lærer-elev relasjonen. Den tredje studien analyserer Stortingsmelding nr. 11 (2008-2009). Læreren. Rollen og utdanningen, mens den fjerde studien diskuterer forholdet mellom læreres oppfatning av arbeidet i skolen og stortingsmeldingens beskrivelser av det samme.
Avhandlingens hovedfunn indikerer at grunnskolen ikke gir likeverdig opplæring uavhengig av kjønn, evner, forutsetninger og kulturell og språklig bakgrunn. Det synes som om elever som viser interesse for skolefag blir møtt med større forventninger. Prestasjoner vurderes ofte på bakgrunn av sosial klassebakgrunn.
Elever fra hjem med kort utdanningserfaring kommer til skolen med annet utgangspunkt enn elever fra hjem med lang utdanningserfaring. I stedet for å akseptere antakelsen om at noen gutter verken er interessert i eller har evner til å ta til seg teori, kan fokus rettes mot hvordan skolen forstår og møter disse elevene. Passivitet og uro kan tolkes som manglende interesse, men kan også knyttes til oppvekst med andre sosiale og mindre språklige erfaringer.
I stortingsmelding nr. 11 legges ansvaret for elevers dårlige prestasjoner til lærerne. Dette tilslører manglende overordnet tilrettelegging og fritar ikke bare myndighetene, men også skoleeieres og skolelederes medansvar for å legge forholdene til rette for arbeidet i skolen. Avstanden mellom lærernes og myndighetenes oppfatninger av skolearbeidet kan lede til distansering og motstand, noe som øker behovet for stadig nye reformer.