A culturally adapted lifestyle intervention with main focus on blood glucose regulation improved the risk profile for type 2 diabetes in Pakistani immigrant women : they are not aliens

Forfatter(e): Hjellset, Victoria Telle

Del

Sammendrag

I en doktorgradsavhandling har stipendiat Victoria Telle Hjellset vist at det nytter å forebygge type 2 diabetes ved hjelp av et kulturelt tilpasset program for livsstilsendring og mestring hos pakistanske innvandrerkvinner. I en randomisert kontrollert studie har hun funnet at viktige risikofaktorer for diabetes reduseres hos deltakere som gjennomfører en kulturelt tilpasset livsstilsintervensjon. I intervensjonen ble forståelse av kjent fysiologi, myndiggjøring og mestring vektlagt.

Alle forsøkspersonene som ble inkludert i studien, var friske. Det viste seg imidlertid at 12 % hadde blodsukker tilsvarende Type 2 diabetes, to timer etter en sukker-belastningstest. Nittiåtte prosent av kvinnene som deltok hadde forhøyet BMI, på tross av at de gikk gjennomsnittlig 10 000 skritt daglig. Gruppen hadde i tillegg en høy forekomst av depresjon og subjektive helseplager sammenlignet med etnisk norske kvinner i samme aldersgruppe.

Kunnskap om pakistansk kultur og tradisjon var et viktig utgangspunkt for å tilpasse intervensjonen. Det ble tatt hensyn til kosthold og fysisk aktivitet både i Pakistan og blant pakistanere i Norge. Informasjon om kosthold, blodsukker-regulering og fysisk aktivitet samt tilrettelegging og gjennomføring av et fysisk aktivitetsprogram var sentralt i intervensjonen. Målet var å lære kvinnene hvorfor blodsukkerregulering er viktig for å forbygge type 2 diabetes. Det ble undervist i hvordan karbohydratene i kosten påvirker blodsukkeret, og hvordan lett fysisk aktivitet regulerer blodsukkeret på en gunstig måte.

Manglende mestring kan påvirke blodsukkeret negativt. For at kvinnene skal mestre hverdagen i det norske samfunnet bedre ble det brukt tid på å snakke om norsk kultur og tradisjon. I metodene brukt for å oppnå varig adferdsendring lå det til grunn et samarbeid der kvinnene selv bestemte, og valgene ble akseptert og respektert uten videre veiledning. Forskerne fokuserte på at kvinnene skulle gjøre kunnskapen til sin egen og videreføre dette til sin hverdag sammen med familien. All undervisning foregikk muntlig, med bilder og illustrasjoner som støtte.

Del