Diskrimineringsvernets rekkevidde i møte med religionsutøvelse

Forfatter(e): Strand, Vibeke Blaker

Del

Sammendrag

Avhandlingen tar opp spenninger mellom diskrimineringsvern og religionsutøvelse. Vernet mot diskriminering anvendes som rettslig innfallsvinkel. Tematikken har sammenheng med to utviklingstrekk.

For det første har den rettslige reguleringen knyttet til vernet mot diskriminering utviklet seg kraftig de siste ti år. Et vern mot diskriminering er etablert for stadig flere diskrimineringsgrunnlag, og vernets materielle innhold er blitt mer utpenslet. Utviklingen henger uløselig sammen med rettens internasjonalisering og den status som EØS/EU-retten og de internasjonale menneskerettskonvensjoner i dag innehar i norsk rett.

For det andre er det norske samfunn i dag preget av et økt religiøst og livssynsmessig mangfold, som kommer til uttrykk gjennom individers og gruppers utøvelse av religion og livssyn.

Spenninger mellom diskrimineringsvern og religionsutøvelse har hittil først og fremst vært behandlet som enkeltspørsmål. De mange ulike spenninger som finnes i dagens samfunn skaper imidlertid behov for en systematisk og bred rettsvitenskapelig fremstilling av dette problemfeltet. Dette søker avhandlingen å bidra til.

I avhandlingen rettes et særlig fokus mot arbeidslivets og utdanningens områder. Dette er arenaer der spenninger mellom diskrimineringsvern og religionsutøvelse gjerne kommer til overflaten, fordi ulike gruppers og individers interesser her tydelig støter mot hverandre. Å ha adgang til arbeid og utdanning er en grunnleggende økonomisk og sosial rettighet som uløselig henger sammen med individets mulighet til forsørgelse, livsopphold og selvutvikling.

Samtidig drives arbeidsplasser og utdanningsinstitusjoner av offentlige og private aktører, og ulike virksomheter er fundert på ulike verdier. Dette kan være religiøse verdier, livssynsbaserte verdier eller et utgangspunkt om at en virksomhet skal fremstå mest mulig nøytral. Dersom forhold ved individet – knyttet til dets livssyn, kjønn, seksuelle orientering eller religiøse tilhørighet (som blant annet kan være synlig gjennom bruk av religiøse kjennetegn) – ikke fullt ut lar seg forene med de verdier som den aktuelle institusjon søker å fremme, må det tas stilling til hvordan de ulike interesser skal avveies mot hverandre. Når det tas stilling til diskrimineringsvernets rekkevidde innebærer det i realiteten at det foretas en avveining av interessene til de ulike involverte parter.

Avhandlingen fokuserer på fire ulike problemkomplekser: Ansettelser i tros- og livssynssamfunn, bruk av religiøse hodeplagg i skolen og i arbeidslivet, religion som skolefag i offentlige grunnskoler, og statens plikt til å ta skritt for å ivareta skoleelevers diskrimineringsvern innen religiøse privatskoler.

Ved å integrere et bredt spekter av rettskilder - der de internasjonale menneskerettskonvensjoner er sentrale - søker avhandlingen å utlede hva som i dag er innholdet i nasjonal rett i forhold til problemstillingene som tas opp. Av særlig betydning for avhandlingens tematikk er de fem konvensjoner som er inkorporert gjennom menneskerettsloven: Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP), FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs barnekonvensjon (BK) og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (KDK).

I tillegg viser avhandlingen hvordan de internasjonale menneskerettskonvensjoner også innehar en funksjon som rammeverk for den nasjonale politikkutforming. Dette er tilfellet der tolking av de internasjonale konvensjoner identifiserer områder der staten kan sies å ha anledning til å endre sin politikkutforming, selv om den ikke har plikt til det. I slike tilfeller bidrar menneskerettskonvensjonene til å synliggjøre nasjonale politiske veivalg og til å åpne opp et rom for refleksjon og diskusjon av den nasjonale politikkutforming.

Del