Himmel og helvete : ungdom i norsk film 1969 – 2010
Forfatter(e): Moseng, Jo Sondre
Sammendrag
Avhandlingen tar utgangspunkt i 34 norske spillefilmer om ungdom fra 1969 og frem til 2010 og utforsker hvilke forestillinger om «ungdom» og «ungdomstid» man kan avlede fra disse. Filmmaterialet er en interessant kilde til å forstå tendenser og endringer i vår kulturs måte å fortolke stadig nye generasjoner av tenåringer på. Analyser av narrative og stilistiske valg i filmene suppleres med perspektiver hentet fra blant annet ungdomssosiologi, nyere identitetsteori og tilgjengelig statistikk over ungdoms levekår. I tillegg sees filmene opp mot den filmhistoriske konteksten de har vært del av, så vel som mot dagspressens anmeldelser.
Avhandlingen viser blant annet at ungdomsfilmene turnerer et begrenset antall konfliktmønstre og handlingslinjer. Det handler om å mestre situasjoner som setter de unges personlige integritet på prøve: Nye roller skal testes ut, forventninger og krav skal leves opp til, og viktige valg må foretas. Med hensyn til hvilke temaer som bringes til torgs, er det relativt liten variasjon gjennom den undersøkte perioden.
Løsningen på karakterenes utfordringer er i all hovedsak knyttet til selvrealiseringsideologien. Selv om filmene er solidarisk innstilt til sine hovedkarakterer, nører de samtidig opp under forestillingen om at psykososiale utfordringer i ungdomstiden er noe som den enkelte tenåring må vokse seg ut av selv, og disse utfordringene presenteres som om de dypest sett skyldes forvirring og usikkerhet knyttet til egen identitetsutvikling. Ungdomsfilmene har dessuten vært lite sensitive overfor det bildet som empirisk forskning på virkelighetens norske tenåringer har tegnet. I stedet dveler filmene ved hvordan det føles å være et sårbart ungt menneske. Når de samme følelsene repeteres i film etter film skapes en emosjonell tidløshet som på nostalgisk vis bidrar til å romantisere, og dermed også avdramatisere, det som for den enkelte tenåring kan fortone seg som svært vanskelige situasjoner. Dermed nøytraliseres ethvert forsøk på å fremme samfunnskritikk, som i beste fall rammer narsissistiske og konforme tendenser i ungdomskulturen. De voksnes oppdrageridealer gjemmer seg bak sjangerens kollektive omfavnelse av selvrealiseringsideologien, som i det stille tar bolig i filmenes estetiske strukturer.
Tendenser og variasjoner mellom ungdomsfilmene beror på to overordnede forhold, nemlig hvor eksplisitt og i hvilken grad identitetsproblematikken tematiseres og filmenes estetiske og markedsmessige henvendelse. Avhandlingen peker i så måte ut to hovedvarianter, som begge løper gjennom hele den undersøkte perioden. De generelt orienterte ungdomsfilmene kjennetegnes ved at ytre handling tones ned til fordel for introspektive skildringer av tenåringserfaringen, formidlet i et kunstnerisk ambisiøst filmspråk. Motsatt er den markedsrettede varianten handlingsmettet, har større karaktergallerier, og formidlet i et visuelt sett mettet filmspråk som er ment å tiltale det store ungdomspublikummet.