Not so unconventional after all : a quantitative study of men in care-oriented study programmes and professional occupations in Norway

Forfatter(e): Karlsen, Hilde

Del

Utdrag fra sammendrag

Denne avhandlingen handler om menn som har valgt utdanninger og profesjoner som ofte beskrives som omsorgsorienterte, og som er dominert av kvinner.

Denne studien sammenlikner menn som har valgt en kjønnsutypisk utdanning/profesjon (sykepleie) med kvinner i samme studium/profesjon, og med menn som har valgt kjønnstypisk (ingeniører). I tillegg undersøkes forskjeller mellom menn med etnisk majoritetsbakgrunn (etnisk Norske menn) og med etnisk minoritetsbakgrunn (første generasjons ikke-Vestlige menn). Til dette formål anvendes surveydata (StudData) og registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Formålet med avhandlingen er å undersøke hva som karakteriserer menn som velger kvinnedominerte profesjonsutdanninger og profesjoner – mer spesifikt, når det gjelder karriereorientering, studieopplevelser og karriere – samt å bidra til økt forståelse av karrierene til menn som utdanner seg til slike yrker. Avhandlingen fokuserer på sykepleieprofesjonen, ettersom dette yrket ofte anses å være spesielt kvinnetypisk og stereotypt feminint.

Avhandligen består av fire artikler:

Does Nursing Education Have a Particularly Negative Impact on Male Students? A Longitudinal Comparative Approach

Kompleks maskulinitet i et kvinnedominert studium

Identical Educational Choices—Unequal Outcomes: Gender and Ethnic Differences in Occupational Positions and Earnings Amongst Nurses and Engineers in Norway

Simply a Matter of Being Male? Nurses’ Employment Outcomes in the Norwegian Labour Market

Alt i alt antyder denne studien at menn ikke uten videre kan antas å bli skjøvet inn i kvinnedominerte profesjonsutdanninger mot sin vilje, eller at de som profesjonsutøvere dyttes inn i posisjoner som er mindre omsorgsorienterte simpelthen fordi de er menn. Slike oppfatninger fremsettes dog regelmessig i en del av forskningen på menn i omsorgsyrker.

Dersom det var slik, burde imidlertid mannlige sykepleierstudenter utvist lite motivasjon for utdanningen sin, de burde ikke ha hatt preferanser for lederstillinger, og det burde vært betydelig mindre grad av forskjeller i sykepleierutdannedes karriere mellom menn av etnisk norsk- og ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.

Når det ikke er slik, er det grunn til å spørre seg om menn, til tross for å ha gjort et mannsutypisk valg av utdanning, fremdeles foretrekker en tradisjonelt maskulin arbeidstilknytning. Dette har implikasjoner for fremtidige segregeringsmønstre på det norske arbeidsmarkedet. 

Del