Omsorgen for barna i velferdsstaten
Forfatter(e): Drange, Nina
Omtale fra utgiver
I studiene om kontantstøtten finner hun at mødre fort kan bli sinker i arbeidslivet som følge av ordningen. Forskningen viser nemlig at mange kvinner også jobber redusert i flere år etter at kontantstøtteperioden er over. For fedrene har kontantstøtten ikke hatt noen effekt på deltakelsen i arbeidslivet.
– Halvparten av mødrene som reduserte arbeidstiden sin som følge av kontantstøtten, var ikke tilbake i full jobb igjen da barnet var fire år og de ikke lenger hadde krav på kontantstøtte. Det er først når barnet har fylt seks år, at mødrene kommer tilbake i jobb for fullt, sier Drange, som konkluderer med at kontantstøtten dermed har hatt en utilsiktet effekt.
I studien av gratis kjernetid i barnehagen fant Drange at innføringen av gratis kjernetid for barn fra innvandrerfamilier i to bydeler i Oslo i 1998 førte til at jenter med innvandrerbakgrunn fikk bedre karakter i to til tre fag ved avslutningen av ungdomsskolen. Erfaring fra barnehage kan altså gi jenter med innvandrerbakgrunn et godt grunnlag for å lykkes i utdanningsløpet.
Imidlertid viser Dranges forskning at ordningen ikke samtidig sikrer at mødrene får en sterkere tilknytning til arbeidslivet mens barna er små.
I forskningen på Reform 97 har Drange sett på mulige effekter av at seksåringene skulle følge et førskolelignende program i skolen. Reformen skulle sikre et likt utgangspunkt for alle barn, også de som ikke tidligere hadde gått i barnehage. Dranges analyse av barnas karakterer når de går ut av ungdomsskolen viser at reformen ikke har lykkes i å utjevne forskjellene mellom barn med og uten barnehageerfaring.
Heller ikke Reform 97 har knyttet mødrene tettere til arbeidsmarkedet, i følge Drange.
Forskningen til Drange belyser nye sider ved ordninger knyttet til omsorg for barn i velferdsstaten. Funnene er viktige bidrag i debatten om norsk velferdspolitikk.