Tips oss/spør oss Abonnér på nyhetsbrev SØK
Kilden logo

Forsker

Sveinung Sandberg er stipendiat ved Sosiologisk institutt ved UiB. Han holdt nylig et foredrag basert på artikkelen «’Hvis hun er fornøyd, så blir jeg det også’ «– Unge menn, maskulinitet og seksualitet» som er skrevet i samarbeid med Camilla Jordheim Larsen og Willy Pedersen. Artikkelen er trykket i Sosiologisk tidsskrift. Undersøkelsen er et ledd i en større studie som har dannet grunnlag for boka Nye seksualiteter av Willy Pedersen.

Nyhetssak:

Maskulint å gi kvinnen orgasme

– Unge menn søker bekreftelse gjennom å gi kvinnen orgasme heller enn gjennom selve erobringen. Dermed fremstår de som moderne samtidig som de beholder tradisjonelle maskulinitetskonstruksjoner, sier Sveinung Sandberg, stipendiat ved UiB.

Sveinung Sandberg. (Foto: Ida Gudjonsson)Sveinung Sandberg. (Foto: Ida Gudjonsson)
Sandberg holdt denne måneden foredrag ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiB basert på en undersøkelse om maskulinitet og seksualitet. Det ble her gjort flere dybdeintervjuer, fem av kvinner og åtte av menn i begynnelsen av tyveårene. Foredraget var i hovedsak basert på intervjuene av mennene.Undersøkelsen hadde overraskende funn fra studier med store populasjonsbaserte utvalg som utgangspunkt.

Tradisjonelt har kjærlighetsnormen stått sterkere hos jenter enn hos gutter. Det har endret seg ved at like mange jenter som gutter nå gjør seksuelle erfaringer utenfor rammen av faste parforhold. Et annet funn som står i motsetning til tidligere studier er at selve samleieerfaringen later til å være viktigere for kvinners opplevelse av seksuell tilfredshet enn for menns. For menn synes kos og ømhet å tillegges større betydning.

Kvinnen som aktiv

– Mennene i undersøkelsen beskriver seg selv som passive. De forholder seg aktivt til den feministiske kritikken av den pågående mannen og tar avstand fra ham, sier Sandberg.
En av informantene i undersøkelsen forteller: «Min første opplevelse med samleie var i forbindelse med at vi skulle på en hyttetur. Så ville hun kjøpe kondomer i tilfelle det skjedde noe, og da lå det på en måte i lufta at nå skulle det skje noe. Så da ble det til det».

Undersøkelsen viser at det ofte er kvinnen som tar initiativ eller åpner for sex. Det gjelder både når informantene er i tenårene og i begynnelsen av tyveårene.

– Flere menn enn kvinner oppgir å ha sex på bakgrunn av at partneren ønsker det, sier Sandberg.

– Det henger sammen med en tradisjonell forventning om mannens lyst kombinert med fokus på prestasjon.

Blandingen av den nye praksisen med aktive kvinner og tradisjonelle oppfatninger om mannens lyst, kan virke problematisk.

– Kvinnene i undersøkelsen snakker mye om at de tar initiativet, er aktive og på hugget. Samtidig er nederlaget stort dersom de blir avvist. Kvinner har i denne situasjonen ikke samme mulighet til å forklare avvisningen med tradisjonelle ideer om kjønnsforskjeller som menn har, sier Sandberg.

– Mennene i undersøkelsen fokuserer på at de ikke ønsker å presse kvinnen til å ha sex, fortsetter han.

Det å være for pågående blir sett som en risiko i møte med kvinner de er interessert i. Sandberg påpeker at adferden kan være strategisk. De kvinnene mennene i utvalget møter blir ikke sjarmert av krevende, pågående og sexsultne menn, og det oppfatter mennene.

Informantene ser kvinnens orgasme som sitt ansvar. En oppga at han leste blader med artikler som «Lær alt om klitoris», og at han studerte mannens rolle under oralsex på pornofilmer for å bli en bedre elsker. At mannen oppnår en god orgasme blir derimot sjelden sett som kvinnens ansvar. Mennene formulerte ikke slike forventninger selv, og kvinnene gav heller ikke uttrykk for å føle et slikt ansvar.

Prestasjon i fokus

– Vi fant et gjennomført mønster som gikk ut på at mennene var opptatt av å skape kvinnens orgasme. De definerte et godt seksualliv med utgangspunkt i partnerens opplevelse, sier Sandberg.

– Jeg tror funnene viser til en generell tendens. Likevel heller nok utvalget mot det politisk korrekte.

Sandberg ser fokuset på prestasjoner hovedsakelig som positivt.

– Å ønske å prestere handler ikke nødvendigvis om sårbarhet, sier han.

– Økt fokusering på kvinnelig seksualitet er positivt siden den tradisjonelt har vært undertrykt.

Samtidig får mennene en følelse av prestasjon. Slik er det en vinn-vinn-situasjon.

Han legger til at en kan spore en dobbelthet med hensyn til fokuset på prestasjoner.

– En i undersøkelsen fortalte at han var heterofil, men oppsøkte homofile miljøer for å slippe prestasjonskravet. Da kunne han gå inn på utestedet London i Oslo med innstillingen at nå skal de vise meg noe, forteller Sandberg

– Dersom vi skal være negative, kan vi si at mennene i undersøkelsen glemmer sin egen nytelse. De hadde et rikt språk for å snakke om kvinners orgasme, og kunne gi en lang, teknisk, vitenskapelig framstilling av den. Sin egen orgasme manglet de et språk for.
Informantene oppga å ha en rekke forskjellige typer orgasmer. De kunne også oppleve å få «grunne» utløsninger som de ikke knytter til begrepet orgasme. I informantenes fortellinger var det slående at denne variasjonsbredden ble nedtonet eller underordnet samspillet med kvinnen.

– For meg er det ikke noe problem å komme likevel, sa de typisk, forteller Sandberg.

Triste sjømannsbruder – herlige dildoer

Sandberg mener at en ofte finner et negativt syn på mannlig seksualitet i filmer og media generelt.

– Kvinnens seksualitet sees her som noe fantastisk og nydelig, mens mannen framstilles som om han bare vil knulle.

Han trekker frem oppfatninger om sexleketøy som et illustrerende eksempel på forskjeller mellom synet på kvinnelig og mannlig seksualitet.

– Hvis du kommer hjem til en mann og han har en sjømannsbrud, er det noe ensomt, trist, politisk ukorrekt og kaldt over det, sier han.

– At en dame har en dildo oppleves gjerne som friskt, herlig og frigjort. Sexleketøy for kvinner har blitt sett som positivt innen den feministiske kritikken av en undertrykt kvinnelig seksualitet. Det har blitt framhevet at kvinner skal bli kjent med seg selv, mens det ikke har vært noen tilsvarende tanke med hensyn til menn.

Publikasjon

Nye seksualiteter

Pedersen, Willy, Universitetsforlaget, 2005

5 siste saker

Ro i familien

Småbarnsliv uten stress, god helse og en opplevelse av rettferdighet i parforholdet. Dette opplevde ektefeller som delte på å være hjemme med barn og jobbe deltid på 1970-tallet. Sosiolog Margunn Bjørnholt har intervjuet parene tretti år etter.

(31.08.2010) Les mer

Store gutter gråter ikke

Svenskenes nasjonsbygger Gustav Vasa tok gjerne til tårene for å få viljen sin i Riksdagen, og menn som ikke gråt når andre gjorde det ble i tidligere tider sett som suspekte. Hva har skjedd med mannens tårekanaler siden den gang?

(27.08.2010) Les mer

– Snakk om rase

Den norske debatten om tvangsekteskap behandler visse norske ungdommer som gruppe, ikke som individer. – Ved å bruke rasebegrepet når man analyserer debatten blir det lettere å se at denne behandlingen er basert på rasetenkning, mener forsker Eileen Muller Myrdahl.

(24.08.2010) Les mer

Å vedta lover er ikke nok

Nye lover i Tanzania har styrket kvinners eiendomsrett. Men fortsatt har menn i realiteten sterkere rettigheter til jord og eiendom enn kvinner.
− Vi må huske at loven ikke er en lysbryter, at når man klikker på den så blir det lys. Det holder ikke å bare endre loven på papiret, man må også endre praksis, holdninger og kultur. Det tar tid, sier jurist Ingunn Ikdahl.

(20.08.2010) Les mer

Hvem er skolens tapere?

På 1980-tallet beskrev media jentene som skolens tapere. I dagens skole er det tilsynelatende guttene som taper. Klasse og etnisitet snakkes det lite om, selv om disse faktorene har mer å si for skoleresultater enn kjønn.

(17.08.2010) Les mer
Publisert: 12.12.2007
KILDEN, Stensberggata 25, NO-0170 Oslo, Telefon: +47 22 03 80 80, E-post: post@kilden.forskningsradet.no