Nyhetsarkivet

Småbarnsliv uten stress, god helse og en opplevelse av rettferdighet i parforholdet. Dette opplevde ektefeller som delte på å være hjemme med barn og jobbe deltid på 1970-tallet. Sosiolog Margunn Bjørnholt har intervjuet parene tretti år etter.

Svenskenes nasjonsbygger Gustav Vasa tok gjerne til tårene for å få viljen sin i Riksdagen, og menn som ikke gråt når andre gjorde det ble i tidligere tider sett som suspekte. Hva har skjedd med mannens tårekanaler siden den gang?

Den norske debatten om tvangsekteskap behandler visse norske ungdommer som gruppe, ikke som individer. – Ved å bruke rasebegrepet når man analyserer debatten blir det lettere å se at denne behandlingen er basert på rasetenkning, mener forsker Eileen Muller Myrdahl.

Nye lover i Tanzania har styrket kvinners eiendomsrett. Men fortsatt har menn i realiteten sterkere rettigheter til jord og eiendom enn kvinner.
− Vi må huske at loven ikke er en lysbryter, at når man klikker på den så blir det lys. Det holder ikke å bare endre loven på papiret, man må også endre praksis, holdninger og kultur. Det tar tid, sier jurist Ingunn Ikdahl.

På 1980-tallet beskrev media jentene som skolens tapere. I dagens skole er det tilsynelatende guttene som taper. Klasse og etnisitet snakkes det lite om, selv om disse faktorene har mer å si for skoleresultater enn kjønn.

Kan man være uinteressert i – ja, til og med frastøtt av – sex uten å være syk eller skadet? Ja, mener de aseksuelle. Nå samles de til kamp mot tabuisering og usynliggjøring.

I postkonflikt-landene Burundi og Nepal har kvinners politiske representasjon gått fra nær null til over 30 prosent takket være kvotering. Likevel har kvinnene fortsatt liten politisk innflytelse, ifølge en ny rapport fra PRIO.

I årevis har mediene fortalt oss at den norske landsbygda er i ferd med å dø, fordi jentene reiser til byen for å ta utdanning – og blir boende der. Guttene som blir igjen på bygda omtales som tapere både på utdanningsfronten og i kjærlighetslivet. Geograf Linda Marie Bye har sett nærmere på noen av disse guttene.

Heller enn gode borgere, må feminister, skeive og antirasister fortsatt være villige til å bli oppfattet som trassige gledesdrepere, sier professor Sara Ahmed. Hun var en av innlederne på FEMCIT-konferansen Beyond Citizenship: Feminism and the Transformation of belonging, som nylig ble avholdt i London.

I 1959 bestemte Stortinget at det skulle være slutt på at kvinner ble lønnet etter lavere tariffer enn menn.
– Arbeidsgiverforeningen sørget da bevisst og kynisk for at kvinnedominerte yrker ble lavlønnsyrker. LOs største svik i likelønnssaken er at de godtok dette, sier professor Inger Bjørnhaug.

Graviditet og fødsel, fruktbarhet og ufruktbarhet. Sjelden er biologiske kjønnsforskjeller mer tydelige og relevante enn når mennesker lager barn. Hvordan passer det med en stadig sterkere vekt på fars rolle?

– Jeg tror folk i dag vanskelig kan forestille seg hvor utrolig patriarkalsk og mannsdominert akademia var da de første kvinnene gjorde sitt inntog, sier Kirsti Niskanen, en av redaktørene for Föregångarna. Boka forteller historiene til elleve av Sveriges fremste kvinnelige professorer.

– Evnen til å bli tiltrukket av personer av samme kjønn er medfødt og arvbar, sier bokaktuelle Agnes Bolsø. Men at noe er medfødt betyr ikke nødvendigvis at det kan måles, scannes og telles, mener queerteoretikeren.

Tverrkulturelle par må etablere en felles plattform for sitt samliv. Da handler ikke likestilling lenger om likhet, men om respekt for forskjeller, sier Britt Kramvig og Anne Britt Flemmen.

De aller fleste gravide som får påvist genetiske avvik hos fosteret velger abort. Men veien fram til beslutningen er vond og krevende for de fleste.
– Kvinnenes tvil, smerte og sorg gjør aborten mer moralsk – både i samfunnets og hennes egne øyne, sier forsker Sølvi Marie Risøy.

Mange innvandrerkvinner i Norge vet ikke at det finnes en lov og et håndhevingsapparat som skal beskytte dem mot diskriminering. Rettighetsinformasjon er en viktig, men forsømt, integreringsoppgave, ifølge en fersk forskningsrapport.

«Jeg liker å gi noen en sjanse. Så for meg er det litt idealisme». Norske familier med au pair vil ikke være med på at de utnytter noen.

– Maktstrukturer fra kolonialiseringen og en ny frykt for terror står i veien for solidarisk feminisme på tvers av landegrensene, mener den nigerianske kjønnsforskeren Oyeronke Oyewumi.

Et tiår etter at FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet ble vedtatt av FNs sikkerhetsråd, har spørsmål omkring kvinners roller i krig og konflikt fått en selvsagt plass på dagsorden. Nå må anekdotisk kunnskap og ubelagte påstander om temaet erstattes av forskning. Det mener PRIO-forsker Torunn L. Tryggestad.

Kan man fortelle nasjonens historie uten at noen faller utenfor det nasjonale «vi»? I den norske fortellingen om 2. verdenskrig havner blant annet kvinner, jøder og kommunister på utsiden.

Ecuadorianske mødre som reiser fra barna sine for å jobbe i Spania fortsetter å utøve omsorg på avstand. Sentralt i omsorgsarbeidet er mobiltelefon, internett og en hvitevarebutikk i Madrid.

En av fire sykepleiere i Italia er menn. Hvorfor velger menn i en machokultur et omsorgsyrke når så få menn i likestillingslandet Norge gjør det samme?

− Innenfor våre forskningsprogram skal kjønnsperspektivet være sentralt. Det står i vår strategi. Men i praksis er det kanskje ikke på plass ennå, sier Forskningsrådets direktør Arvid Hallén. Nå ser han til EUs forskningsprogram for å få ideer til dette arbeidet.

Salongene i 1700-tallets Paris var møteplass for intellektuelle og samfunnsinteresserte. Her diskuterte man blant annet menneskerettigheter, slaveri og kongelig enevelde. Salongvertinnene var kvinner som fikk stor innflytelse på samfunnsdebatten.

Sør-Afrika, postapartheid: En professor anklages for seksuell trakassering mot en farget student og mister jobben. Datteren hans gruppevoldtas av svarte menn. Skal Vanære leses som J. M. Coetzees oppgjør med det nye Sør-Afrika, eller har nobelprisvinneren noe annet å si oss om voldtekt, begjær og empati?  

Tverrfagligheten er en av kjønnsforskningens sterke sider, mener styreleder for Program for kjønnsforskning, Unni Langås. Nå ønsker hun en mye større satsing, slik at flere forskere og nye disipliner kan inviteres inn.

Under EUs 7. rammeprogram er det utviklet verktøy for å fremme kjønnsperspektiver i forskningen. Men kravet om at forskerne skal bruke disse er fjernet. Er det godt nok? Luisa Prista i EU-kommisjonen håper begge deler kan være på plass i neste rammeprogram.

For menn er økonomi avgjørende for om de ønsker å gifte seg med samboeren sin. For kvinner er kjærlighet viktigst.

Er kjønnsforskningen og naturvitenskapen dømt til evig kollisjonskurs? Overhodet ikke, ifølge Center för genusvetenskap i Uppsala. Der har de spesialisert seg på kjønnsforskning i krysningen mellom natur og kultur.

Bloggen har erstattet den gode gamle dagboka for ungjenter. Endelig en offentlighet på unge kvinners premisser, eller er jentebloggbølgen en felle av kommersialisme og tradisjonell femininitet?

Til tross for stadig større bevissthet rundt flerdimensjonal diskriminering: Verken lovgiver eller håndhevingsapparat står godt nok rustet til å møte dette problemet. Det mener professor i statsvitenskap Hege Skjeie.

Ikke bare med kritikk, men også med engasjement. Slik bør feminister møte forskning på kjønnsforskjeller i hjernen, ifølge den amerikanske hjerneforskeren Deboleena Roy.

Arbeid som i dag utføres som en selvfølgelig del av velferdsstaten har røtter tilbake til overklassekvinners organisasjonsarbeid. Forsker Rannveig Dahle har sett nærmere på hvordan overgangen fra frivillig arbeid til utdannede sosialarbeidere gikk for seg.

Ordet «overgriper» får de aller fleste av oss til å se for oss en mann. Men også kvinner forgriper seg seksuelt.  

Kan man beskrive sykdommer og funksjonshemminger som noe annet enn mangler? Nora Simonhjell har skrevet doktorgrad om bøker som setter ord på marginaliserte kroppserfaringer.

Voldtektsleire, seksuell tortur, gjengovergrep. Under krig blir noen menn til brutale overgripere. Mange har spurt seg hvorfor. Psykolog Inger Skjelsbæk vil spørre overgriperne selv.

Mens det mange steder i verden vedtas nye rettigheter og diskrimineringsvern for homofile, går det motsatt vei i en rekke afrikanske land.

Kvinner i akademia publiserer 21 prosent mindre enn sine mannlige kolleger, og dette tallet har vært stabilt i nesten 20 år. En ny masteroppgave tar en kikk bak tallene.

Likestilling, inkludering, integrering. Hva betyr egentlig et utvidet likestillingsbegrep for kvinnefrigjøringen? Dette ble debattert under årets 8. marsfeiring ved Universitetet i Bergen.

Siden 1910 har stadig nye generasjoner feminister fylt den internasjonale kvinnedagen med nytt innhold i nye former. En stolt tradisjon lever i beste velgående på sin hundreårsdag.

Mange store og små konflikter mellom somaliske innvandrere og majoritetssamfunnet kunne vært løst ved hjelp av somaliske ressurspersoner. Det mener Gaudencia Mutema, som sammenligner integrering av somaliere i Norge og USA.

«Egoistiske gener». «Kjønn som sosial konstruksjon». Mange fagbegreper er metaforer. Er det et problem når forskning skal formidles og debatteres utover faggrensene?

Rosa prinsessekjoler og svarte dødningskallegensere. Er kjønnsforskjellene sterkere enn noensinne? Nei, barns klær påvirker ikke nødvendigvis hva de gjør, ifølge ny masteroppgave.

Sjefens kjønn har lite å si for sykefraværet. Det er ett av de foreløpige resultatene fra en pågående studie om kjønn og sykefravær ved UiO.

Trodde du kvinner alltid har vært mangelvare i matematikken? Helt feil. Møt for eksempel Hypatia av Aleksandria, som måtte dø for sin kjærlighet til matematikken og filosofien.

Etter krigen dømdes den unge kvinna Dagmar Lahlum for landssvik. Over 50 år seinare dukkar det opp opplysningar som tyder på at Lahlum tvert imot spionerte på nazistane som agent for britiske MI5. Korleis kan det då ha seg at ho aldri sjølv hevda si uskuld?

Krigen i Afghanistan er en kvinnefrigjøringskrig, hevdet tilhengerne. Åtte år seinere har stemmene som snakket på vegne av de afghanske kvinnene stilnet. – Kvinnene ble brukt i en taushetens retorikk, skriver Berit von der Lippe i en ny internasjonal antologi om retorikk og medborgerskap.

– Jenters vold blir ofte bagatellisert, i mediene og i hjelpeapparatet. Men voldelige jenter trenger hjelp og grensesetting like mye som voldelige gutter. Det sier Ann-Cathrin Faldet, som skriver doktorgrad om jenter, vennskap og vold.

Hvordan kan kjønnsnøytrale krisesentre være urettferdige? Handler ikke likestilling om å behandle alle likt? Det er ett av spørsmålene som diskuteres i en ny bok om rettferdighet.

Når det sanne, ekte og viktige skal velges ut, blir kvinnene ekskludert. Enten det er snakk om bibeltekster, filosofihistorie eller den ypperste litteraturen. Nå vil en gruppe forskere på UiO bringe feminismen inn i kanon, på mer enn én måte.

Simone de Beauvoirs nakne rumpe på forsida av avisa Klassekampen fikk mange feminister til å sette kaffen i halsen en januardag for to år siden.
– Reaksjonene viser hvordan feministisk tenkning kan gro fast, hevder Trine Krigsvoll Haagensen i sin nye masteroppgave.

Globalisering river ned noen grenser, og bygger opp andre. Hva har det å si for feministisk solidaritet og feministisk tenkning? Det er tema for en internasjonal konferanse i Bergen til våren. Arrangørene lokker med store navn på plakaten.

Stadig flere norske gravide rammes av bekkenløsning, en diagnose knapt noen hadde hørt om for bare få tiår siden.
– For å forstå bekkenløsning må vi sette lidelsen i sammenheng med kvinners liv i det moderne, sier Hedda Eik Grape, som har skrevet masteroppgave om temaet.

Et problem som har vært utryddet i den vestlige verden i mange år, skaper fortsatt store fysiske og sosiale lidelser for kvinner i fattige deler av verden. STKs pris for fremragende bidrag til kjønnsforskingen gikk i år til Solbjørg Sjøveian for hennes oppgave om underliv som blir ødelagt under fødsel.

Kvinner som toppledere skaper gjerne trøbbel, skal vi tro Hollywood. Ikke minst hvis de er mødre. Ane Marit Willmann studerer filmskildringer av kvinnelig lederskap og mener hennes funn kan belyse den norske debatten om kjønnsmakt i næringslivet.

Vårt tradisjonelle syn på mannlighet åpner for at overgrep også mot menn kan finne sted, mener Torbjørn Herlof Andersen. Han har forsket på menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vil vise hva som gjør dem i stand til å mestre de vonde erfaringene.