Nyhetsarkivet

Mange kvinner i Tyrkia ønsker å bruke islam til å frigjøre seg fra tradisjonelle livsmønstre. De mener at islam støtter at kvinner skal ta utdanning, arbeide og være politiske aktive, samtidig som den legger vekt på kvinners sentrale rolle i den muslimske familien.

Mange kvinner velger fortsatt å bytte etternavn når de gifter seg, til tross for at loven som påla kvinner å ta sin manns navn ved ekteskap ble opphevet i 1979. Da fikk også menn adgang til å ta kvinnens etternavn. Imidlertid er dette et av mange områder hvor formell likestilling ikke gir reell likestilling. Renee Thörnblad har sett på hvilke grunner kvinner har til å velge tradisjonelt. Hun fant at idealet om fritt valg er svært viktig også for dem som velger å bruke mannens etternavn.

Hvordan oppleves det å bo i et bygdesamfunn hvor prostitusjon er godt synlig og mange blir personlig berørt? Hanne Størset flyttet til Tana i to måneder for å undersøke det – og fant at de fleste forholdt seg til prostitusjon som noe ’andre’ drev med. ’De andre’ var russiske kvinner og gamle ungkarer.

Unge muslimske jenter fremstilles ofte som ofre for en kvinnefiendtlig kultur som fratar dem muligheten til å kontrollere egen hverdag og eget liv. Cand.polit. Nina Rundgren ønsket å se hvordan unge muslimske jenter i Stockholm selv oppfatter sin situasjon og å gi dem en stemme. Jentenes utsagn viser at det er rom for personlige valg både innenfor og på tvers av de rammene kulturen setter.

Menn er som elefanter, de lider i stillhet. Menn snakker sjelden om sine kroppslige plager, om trøtthet og følelser. I stedet flykter de inn i mer arbeid og fysisk aktivitet. Slik er det ihvertfall med toppidrettsutøverne Ulla-Britt Lilleaas har intervjuet i sitt nye forskningsprosjekt om menn, kroppsvaner og helse.

Gutter er blitt skolens tapere, hevder barnepsykolog Magne Raundalen. Og kjønnsrollene er uforandret til tross for mange års arbeid for økt likestilling. På Mannskonferansen denne uken ble det stilt spørsmål ved hvilke typer gutter og fedre vårt samfunn produserer.

Hvilken betydning har kjønn, seksualitet og kropp i kommunikasjon på nettet? Janne Bromseth har fulgt diskusjoner på Sapho – en skandinavisk diskusjonsliste for lesbiske og bifile kvinner. Her har hun studert Sapfo som en sosial og kulturell arena.

I noen religioner er det enklere for menn enn kvinner å få skilsmisse. Hvordan skape mer likestilling på dette området? Religionshistoriker Berit Thorbjørnsrud mener endringer må komme innenfra de religiøse samfunnene selv, ikke pålegges utenfra gjennom lover og regler.

En hittil ukjent del av kvinnehistorien handler om misjonskvinnene. På 1800- og tidlig på 1900-tallet, ble det akseptabelt for nordiske kvinner å reise ut for å utøve religiøs gjerning. Der ute opplevde kvinnene å ha større handlingsrom enn sine medsøstre hjemme. Misjonskvinnene fikk respekt, de ble selvsikre - og dette fikk betydning også for kvinnene hjemme.

Womens Media Watch Norge er i gang. De skal være vaktbikkjer overfor medier som har en lei tendens til å framstille kvinner som madonna eller hore, og menn som he-man eller dressmann. Maria Jacobson har stått i spissen for det mediekritiske arbeidet i Sverige siden 1992. De undersøker, forsker, debatterer og aksjonerer.

I Slasherfilmene dveles det ved drap på unge, vakre mennesker. Er drapene på kvinner i disse filmene mer grafisk tydelige enn drapene på menn? spør filmviter Brit Moen Tjørstad.

Dr. med. Merethe Kumle vil ha færrest mulig fødende kvinner inn på sykehus, fordi hun betrakter dem som friske. Og å blande de syke og de friske er ikke bra, mener hun – verken for de syke eller for de friske.

I mars startet The Feminist Association of Iceland. I september hadde den nye feministbevegelsen rukket å få over 700 medlemmer. Initiativet kom blant annet fra kvinneforskere knyttet til Islands Universitet i Reykjavik.

Kvinner i El Salvador er i ferd med å nylese Bibelen og vil ha et oppgjør med patriarkatet. Kvinner i Afrika har satt økonomi og misbruket av Guds skaperverk på dagsorden, mens japanske kvinner engasjerer seg i de misbrukte kvinnene fra krigen og okkupasjonens dager. I Norge har vi formell likestilling, men uformell ulikestilling, - og som eneste institusjon i landet er Kirken unntatt fra Likestillingsloven.

Folkestyret forvitrer, mente de tre mennene bak Maktutredningens sluttrapport. Kristin Strømsnes tegner i sin bok Folkets makt et noe mer optimistisk bilde. Hun slår fast at folket er politisk interessert, menn mer enn kvinner, og at folket deltar i demokratiet; hvordan avhenger imidlertid blant annet av alder. Det hele folket har til felles er manglende tillit til politikere og politiske partier.

Når tema er samfunnssikkerhet, handler det som regel om samfunnets sårbarhet for ulykker, katastrofer og terror – og hvordan vi best kan unngå slik elendighet. Kristin S. Scharffscher har mastergrad i samfunnssikkerhet. Hun bruker teorier fra dette studiet for å finne ut hvordan risikoen for voldtekter og seksuelt misbruk kan reduseres i flyktningeleire.

Nobels fredspris 2003 går til den iranske menneskerettighetsforkjemperen og kvinneaktivisten Shirin Ebadi. KILDEN møtte Ebadi i mai i år.

Hva er det? Blant menn ved Koksverket i Mo i Rana 1950 – 1980 handlet det om ansvarlighet ovenfor familie, arbeid og politikk. Det handlet om likeverdighet i forholdet til arbeiderne på Jernverket og Koksverkets egne funksjonærer, og om tilstedeværelse hjemme og på jobb. På 1970-tallet ble kvinner ansatt i produksjonen. De utgjorde imidlertid ingen trussel mot mennenes selvforståelse. AKPerne derimot – truet både likheten og ansvarligheten, og dermed også maskuliniteten.

Professor Nancy Hartsock har lett etter kvinners stemmer og kvinners liv i litteratur som behandler fenomenet globalisering. Men de er nesten fraværende. – Det er pussig at halvparten av befolkningen tar opp så liten plass, sier hun. Selv ser hun verden fra et feministisk ståsted, og bruker gamle Karl Marx når hun skal forklare hva som skjer i den globale tidsalder. Det gjorde hun i hvert fall på seminaret ’Feminist perspectives on global economic and political systems and women’s struggle for global justice’ som nylig ble avholdt på Sommarøya i Tromsø.

Hva er norske menns endringsprosjekter? Med dette spørsmålet som utgangspunkt tar forskerne Helene Aarseth og Øystein Gullvåg Holter et dypdykk i norske menns liv.

– Vi er opptatt av å finne ut hva som skaper endringer i menns liv og hvilke endringsprosesser dagens menn befinner seg i, sier de to forskerne.

Bare 25 prosent av de som starter bedrift i Norge er kvinner. Hvorfor blir ikke norske kvinner entreprenører? Elisabet Ljunggren – seniorforsker ved Nordlandsforskning, siviløkonom med doktorgrad i bedriftsøkonomi – og kjønnsforsker, har studert dette. Hun mener det ekstremt kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Norge må påta seg noe av skylda.

I Kautokeino/Guovdageaidnu tar guttene i liten grad utdanning ut over grunnskolen, mens mange jenter gjør det. Hvorfor? Kristine Nystad, lektor ved Samisk Høgskole/Sàmi Allaskuvla har forsket på det. Hun mener at det for guttene er et ideal å ta vare på tradisjoner knyttet til reindrift. Jentene derimot, oppmuntres til å ta utdanning.

Ved starten av 90-tallet møttes en gruppe jenter tilknyttet Universitetet i Stockholm i en arbeidsgruppe for kvinnelige studenter. De ønsket seg et blad for feministisk analyse, kultur og dyptpløyende artikler. Et uavhengig blad. Ønsket ble omsatt til konkrete planer og søknader – og tidsskriftet bang ble født. I dag kan redaktør Ulrika Westerlund skryte av et opplag på 7700. Med det er bang tredje størst blant alle svenske kulturtidsskrifter – og har en suveren posisjon som ledende feministisk tidsskrift. Hvorfor finnes ikke tilsvarende i Norge?

Kvinner er ikke fiskere, men mange steder er inntil 60 prosent av arbeidsstokken på filetanleggene kvinner. Når beslutninger fattes i fiskerisektoren er kvinner imidlertid fraværende. Kvinneuniversitetet Nord har nylig fått i oppdrag å ta rede på situasjonen og foreslå tiltak slik at kvinner og urbefolkninger kommer med der de viktige beslutningene tas.

Åsne Sejerstad er suksessrik forfatter og journalist. Og hun er singel. En lørdag før jul i fjor preget hun forsida i Dagbladet under overskriften 'Sex og singelliv-generasjonen i krise. - Redd for å bli ensom'. Hvorfor kan ikke Åsne og andre single unge kvinner få være lykkelige uten et parforhold? - Fordi vi egentlig liker at de er ulykkelige, mener forsker Tone Hellesund. Hun ga nylig ut boken Kapitler fra singellivets historie.

Iran bruker ikke sine kvinnelige ressurser. Kvinner blir ikke forfremmet til ledere, mange utdannede kvinner er arbeidsløse og det er få kvinnelige folkevalgte. Selv om det er få begrensninger av kvinnelig lederskap i lovene og religionen, er det bare et lite antall kvinner som får lederstillinger i Iran. – Dette er et alvorlig hinder for Irans utvikling, mener professor Shamsosadat Zahedi.

Den rykende ferske boka He, She and IT - Revisited sier at vi må revurdere våre syn på kjønn i informasjonssamfunnet.

Norsk innvandringshistorie slik den aldri har vært fortalt før, er nå samlet i et tre-binds bokverk, lansert av Pax forlag for noen dager siden. Fra år 900 og fram til vår tid har sju forfattere og professorer satt seg fore å fortelle historien sett ut fra innvandrernes perspektiv. Hvordan var det å være trell, hvor kom prestene, håndverkerne og kjøpmennene fra? Hvem var adelsmennene og kongene – og hvor hentet de sine dronninger? Familieforhandlinger, alliansebygging og tvangsgifting var heller regelen enn unntaket i tidligere tider.

Den moderne (europeiske) rettsstaten vokste fram med utgangspunktet i opplysningstidens og liberalismens idealer om begrensning av kongens makt. For å forstå den moderne europeiske rettsstats utforming, har Henriette Sinding Aasen, førsteamanuensis ved Juridisk fakultet, Universitetet i Bergen, undersøkt dens historiske og ideologiske forutsetninger, og stilt spørsmålet:

– Hva er en rettsstat? Hvilke og hvem sine verdier og interesser bygger rettsstaten på?

Noen må alltid betale prisen for effektivisering. Slik er det i velferdsstaten også når omsorgstjenester skal gjøres konkurransedyktige. Lise Widding Isaksen, dr. polit og førsteamanuensis ved Sosiologisk Institutt, Universitetet i Bergen – mener det er kvinnene som tar regninga. Hun har som ledd i Makt og demokratiutredningen redigert boka Omsorgens pris. Kjønn, makt og marked i velferdsstaten.

Det er noen år siden Arne Garborg skrev Bondestudentar, men fortsatt drar unge mennesker fra bygda til byen for å studere. De foretar en geografisk reise, en indre reise, en sosial og kulturell reise, og for noen - en klassereise. De som reiser opplever seg som forskjellig fra de som blir. Særlig noen av jentene opplever avstand til hjembygda, noe som kan være ubehagelige å snakke om i termer av forskjeller og hierarkier. Sosialantropolog og forsker ved Nordlandsforskning i Bodø, Agnete Wiborg, er i sluttfasen med sin doktoravhandling: En ambivalent reise i et flertydig landskap – Ungdom fra distriktene i høyere utdannelse.

Internasjonalt lovverk får stadig større betydning for nordmenn og kvinner. Nå skal FNs kvinnekonvensjon innarbeides i norsk lov. Det har Stortinget vedtatt. Men hvordan skal det gjøres? Spørsmålet er viktig fordi det etter hvert kan få betydning for alt fra grunnloven, via trossamfunn til reklame. Regjeringen har nylig sendt ut et høringsnotat der de ikke tar stilling til hvordan. Anne Hellum, professor ved Avdeling for kvinnerett, Universitetet i Oslo, er imidlertid ikke i tvil om hva hun mener.

Menn som dreper sine koner i Iran oppgir sjalusi som årsak, mens kvinner som dreper sine menn vil ut av ekteskapet. Har ekteparet barn, er det de som avgjør om mor eller far skal få dødsstraff. Døtre kan ta avgjørelsen når de er 9 år, guttene 15 år. Kriminologen Shahla Moazemi har forsket på ektefelledrap i Iran.

I filmen ’Top secret’ ble det brukt mannlige skuespillere i drag for å avbilde det østtyske olympiske kvinnelaget. I James Bond – filmene har vi blitt kjent med den groteske sovjetrussiske kvinnelige kulestøteren Major Rosa Klebb. Diskusjonen rundt maskuliniteter og femininiteter er fortsatt en viktig del av øst-vest-diskursen om ’den Andre’. Alexandra Leontieva og Karin Sarsenov har undersøkt norske og svenske aviser for å finne ut hva slags ’bilder’ av ’russiske kvinner’ dagens medier leverer til allmennheten. Resultatene blir presentert i det siste nummeret av Kvinneforskning.

Globalisering er noe alle snakker om. Men hva innebærer det i praksis? I nord kom Russland nærmere med kommunismens fall. Russerne var plutselig en del av hverdagen. Etter hvert fikk negative stereotypier om disse ’andre’ god grobunn. Russiske kvinner for eksempel, er de prostituerte – inntil det motsatte er bevist? Anne Britt Flemmen ved Universitetet i Tromsø er faglig ansvarlig for et forskningsprosjekt i oppstartsfasen: Når kvinner krysser grenser. Målet er å finne ut mer om kulturmøtene mellom nordmenn og russere.

77 prosent av førstekandidatene på de politiske partienes valglister ved høstens kommunevalg, er menn. TNS Gallup har på oppdrag for Kampanjen for flere kvinner i kommunestyrene 2003, studert partilistene i landets 434 kommuner. Mannsdominansen på topp-plassene er nesten total.

Med kyberfeminismens kritiske blikk som redskap arbeider Ingunn Moser for tiden med doktorgradsprosjektet; Road traffic accidents: the ordering of bodies, subjectivities and disability. Moser, som er tilknyttet TIK- senteret ved Universitetet i Oslo, understreker med sitt arbeid nødvendigheten av å stadig skrive nye ’historier’ for å se maktens og undertrykkingens egentlige og sanne vesen.

Finnes det en bestemt pakistansk måte å være mann på? Leser man norske avisingresser kan det virke sånn. Thomas Michael Walle er mer i tvil. Hans hovedoppgave i sosialantropologi handlet om maskuline idealer og mannlig praksis i den pakistanske storbyen Lahore. Nå er han i gang med et doktorgradsprosjekt der han studerer menn med pakistansk bakgrunn i Norge. Han spør: Hvilken rolle spiller etnisk identitet i konstitueringen av kjønnsidentitet?

Den iranske kvinnebevegelsen er i rask vekst. Mange av kvinneorganisasjonene har eksistert i lang tid og nye kvinnegrupper dannes hvert år. Mens den tradisjonelle kvinnebevegelsen driver humanitært arbeid, er den nye mer opptatt av kvinners status og posisjon i det iranske samfunnet. Motsetninger eksisterer, både mellom de gamle og nye kvinneorganisasjonene - og for noen, i forholdet til myndighetene.

Ellen Mortensen, professor ved Institutt for litteraturvitenskap, Universitetet i Bergen, har skrevet ny bok: Touching Thought: Ontology and Sexual Difference. Hun vil berøre tanken blant annet ved å stille spørsmål om hva det betyr å være menneske, å være kvinne, å være kjønn – og om hva kjønnsforskjeller er. Hun vil ha oss til å tenke bortenfor vante kategorier og uavhengig av dem. Det kjennes umiddelbart som en litt hasardiøs øvelse, som å miste fotfeste et øyeblikk, som å hoppe i strikk.

Når man ’snakker sammen’ via tekstmeldinger mangler blikket, kroppen, ansiktsuttrykket, stemmeleiet og betoningen av ord – bare tegnene er der. Hvilke betydninger har kjønn slik det kommer til uttrykk i denne typen kommunikasjon, når man snakker og flørter med kjæresten for eksempel. Medieviteren Lin Prøitz fant at det lekes med tradisjonelt maskuline og feminine posisjoner; hun kaller han baby – og motsatt. Kanskje er det lettere å leke slik via SMS enn det er ansikt til ansikt?

Legen, hvem er det? Lukk øynene, hva ser du for deg? En høy, mørk og mandig mann – kanskje, som klippet ut av en legeroman. Legen er mann. Er hun dame, snakker vi ofte om den kvinnelige legen. Problemet er at forestillingen ikke lenger stemmer med virkeligheten. En tredjedel av norske leger og halvparten av de som studerer medisin, er kvinner. Hva skjer med relasjonene i sykehuset og på legekontoret når legen ’skifter kjønn’? Hva skjer mellom lege og sykepleier? Elisabeth Gjerberg har forsket på det.

Kvinners glede i relasjon til datamaskiner har hittil vært et lite utforsket felt. Hilde Corneliussen sporet imidlertid en sterk entusiasme og intens glede blant kvinnene fra de mange og lange pauseløse arbeidstoktene på datalabben. En ga til og med uttrykk for at hun var forelsket i datamaskinen. Hva er det da som gjør at man som regel antar at menn har en usynlig forbindelse med datateknologien som gjør at de lettere enn kvinner lærer å bruke teknologien? spør Corneliussen i sin avhandling Diskursens makt - individets frihet. Kjønnede posisjoner i diskursen om data.

– I norsk offentlighet blir kjønn og likestilling tatt for gitt. Alle er enige om at likestilling og kjønn er viktig, allikevel blir dette lite diskutert. Konsekvensen er at både kjønn og likestilling blir stående som det uproblematiske norske, sier Randi Gressgård. Nylig holdt hun innlegg om kjønn og integreringspolitikk for nettverket Feminisme og multikulturalisme (FEMM) på Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Familier med kvinnelige forsørgere blir vanligvis sett på som et sosialt problem i Iran. Nå har det økende antallet kvinnelige eneforsørgere fanget oppmerksomheten til både forskere og politikere. Kvinneforskeren Nahid Motie mener at det er viktig å unngå enkle generaliseringer om disse familienes vanskelige situasjon. – Mange kvinner har klart å skape gode liv for seg selv og barna sine, mener hun.

Nordlys er Nord-Norges største avis. I fjor høst jobbet det 16 kvinner her – av 48 ansatte. De 16 mente de jobbet i en ’gubbete’ avis, og bestemte seg for å dokumentere det.

Ny bok om kjønn og media er under arbeid. Den handler blant annet om hvordan Mette-Marit Tjessem Høiby, P. J. Harvey, innvandrerkvinner og kvinner som ’kjøpes og selges’ – skrives om. Og om de som gjør det: journalistene og redaktørene. Redaktør for boka er Erika Jahr.

Kjønnsforskningen ble i forrige uke kraftig kritistert og karakterisert med ord som akademisk okkultisme og magi. Forøvrig handlet 'angrepet' også om at fisk kan være kjønnsforvirret. Evelyn Fox Keller, en av formødrene innenfor feministisk orientert naturvitenskap, har sitt å si om hvordan kjønn er i endring - også innenfor naturvitenskapene.

Hvordan kjønnsmakt i samfunn, forskning og politikk forstås, fortolkes og problematiseres avhenger av hvilke posisjon og ståsted man snakker fra. Derfor har dansken, svensken og nordkvinnen ulike måter å se det på. Også de ulike kvinnegenerasjonene har noe forskjellig syn på saken.

Homofobi er ikke redselen for homofile, men redselen for å bli oppfattet som en som står på siden av det stereotype maskuline ideal. Homofobi er hatet som gjør unge menn og gutter ’streite’. Homofobi gjør unge menn og gutter til voldsmenn. Det mener Dr. Michael Kimmel. Nylig besøkte han Likestillingssenteret i Oslo.

Likestillingsloven gjelder ikke for religiøse trossamfunn. Ansvar for omsorg og lønnsarbeid deles ikke likt mellom kjønnene. Det er ikke lik lønn for likt arbeid. Politiske partier må ikke følge regler om kjønnskvotering – og noen lar det være. Blant de som innehar topp-posisjoner i det norske samfunnet, er mannsdominansen nesten total. Vi har ’litt likestilling’ her til lands. Hvorfor er det slik? Fordi likestilling i litt for mange sammenhenger er en rettighet med vikeplikt, skriver maktutrederne Hege Skjeie og Mari Teigen i boka Menn imellom. Mannsdominans og likestillingspolitikk.

– Når homofiles muligheter til å adoptere barn diskuteres, høres det ut som homofile foreldre er noe som tilhører framtida. Men dette er ikke framtid, det er nåtid. Mange norske barn vokser opp med lesbiske eller homofile foreldre, sier Sigrun Saur Stiklestad. Hun har skrevet hovedfagsoppgave i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo/NTNU om ungdommer med lesbiske mødre.

I 1882 fikk norske kvinner adgang til å studere ved universitet. I 1999, mer enn hundre år seinere, utgjorde kvinnene likevel ikke mer enn 12 prosent av professorene. Fort går det ikke, med likestillingen i akademia. Elisabet Rogg har forsket på hvorfor. Noen av svarene finnes i en fersk rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Lyst, lidelse og legitimitet – om kjønnsmakt og likestilling i akademia.

I can be a sex symbol, but I don’t have to be a victim. (Madonna)

Hore og madonna, fristerinne og provokatør, forretningskvinne og trendskaper. Madonna er alt dette. Men er hun også en sann feminist? Ja, mener forfatteren og feministen Camille Paglia og mange med henne. Mens andre mener hun er en bløff og en markedsspekulant. I kjølvannet av Madonnas siste plate er diskusjonen i gang igjen, blant annet fordi hun under opptakten til Irak-krigen trakk tilbake musikkvideoen American Life, angivelig på grunn av krigsbildene i den.

’Jeg prøver å finne meg sjæl’, sang Finn Kalvik en gang for lenge siden. Kanskje holder han på med det fremdeles.

– Idealet om ’å finne seg sjæl’ er utopisk, mener Inger-Lise Lien, forsker ved NIBR og bidragsyter i boka Ungdom, makt og mening.

– For alle er vi styrt av press og forventninger fra andre, og vi tør heller ikke å gjøre akkurat som vi selv ønsker.

Men for noen er det ’å finne seg sjæl’ mer utopisk enn for andre.

Buffalo Bill i filmen ’Nattsvermeren’ flår sine kvinnelige ofre for å sy seg en alternativ identitet. I filmen ’Fight Club’ blir volden en løsning på Jacks ønske om å gjøre smerte begripelig. Og i ’Falling Down’ møter vi Foster som bruker volden i et forsøk på å mestre avmakten ved å være en tradisjonell mann, i et samfunn der det maskuline verdirepertoar er i rask endring. Knut Kolnar analyserer disse filmene i sin doktorgradsavhandling Det ambisiøse selv.

Cand.mag-grad og hovedfag er på vei ut. Bachelor og Mastergrad kommer. Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo er i høst det eneste i landet som tilbyr et flunkende nytt Bachelor-program om kjønn, feminisme og likestilling. Nylig forelå søkertallene til dette studiet. Og her blir det trangt om plassen!

Få i antall, men svært innflytelsesrike i sin samtid. ’De nye kvinnene’ fra det 20. århundre hadde stor gjennomslagskraft i fremtidsoptimismens og de store tankenes tid. - Det 20. århundre var ’den nye kvinnens’ århundre, kanskje blir det 21. århundre ’den nye mannens’ århundre, undrer Tone Hellesund, den ene av redaktørene bak boka Erobring og overskridelse. De nye kvinnene inntar verden 1870-1940

Har ungdom makt? Det kommer an på hvilket samfunnsområde det er snakk om, hvor gamle ungdommene er, og hva slags sosial bakgrunn de har. Blant de yngste ungdommene er det jentene som leder an. De opplever i større grad enn guttene å ha innflytelse i skolehverdagen. Unge jenter er mer demokratisk engasjerte og deltar mer i aksjoner. Guro Ødegård, stipendiat ved NOVA, har sammen med Fredrik Engelstad redigert boken: Ungdom, makt og mening. Makt- og demokratiutredningens nyeste utgivelse.

Du har kanskje møtt han - den unge 'bygdemannen'. Han med olabukser, skitten gammel baseball-lue, grønn jegerjakke, fleecegenser og rutete skjorte. Han som er lokalpatriot med arbeiderklassebakgrunn og sterk interesse for jakt og fiske. Han som velger å ikke handle og diskutere på maktas premisser. Slik vinner han autonomi – men stilt ovenfor den høyt utdannede middelklassen som har makt i formelle beslutningsorganer – taper han, mener Olve Krange, som har studert han.

Du ser han for deg, datanerden: Nærsynt og med briller, litt uvaska, litt ustelt, svært intelligent, mer opptatt av det som foregår inne i datamaskinen og på nettet enn i det virkelige liv – og hankjønn, definitivt hankjønn. Finnes det hunkjønn av nerden? Hege Nordli har undersøkt.

1 av 6 lever i forhold der de mishandles. 1 av 3 må regne med å bli voldtatt. Det handler om kvinner i Sør-Afrika. Landet som ble fritt fra apartheid, men som langt fra er fritt for undertrykkelse og vold. Lesley Ann Foster leder Masimanyane støttesenter for kvinner i Eastern Cape. Hun er en av Sør-Afrikas fremste eksperter på vold mot kvinner. Nylig besøkte hun Norge. Hva er hennes forklaring på at vold mot kvinner hører til dagens orden?

– Kvinner må lyse som sankthansormer i det nasjonale og i noen tilfeller i det internasjonale nyhetsbildet, for å slippe til på portrettplass i Budstikka, sier Sonia Jensen. Hun har undersøkt kvinneprofilen i Asker og Bærum Budstikke.

Utdanningsnivået blant norske kvinner er høyt. Likevel er det svært få kvinner i næringslivets ledersjikt. Har den egalitære utdanningsordningen i Norge noe av skylden? Har den bidratt til å opprettholde kjønnsforskjellene i næringslivet snarere enn å utligne dem?

Har minoritetskvinner makt? Ja, men i begrenset grad. De har nesten ingen plass i formelle beslutningsorganer, men de har mye kontakt med politikere og byråkrater ’over en kaffekopp’ eller i telefonen. Synspunkter og forslag når fram i noen saker – som tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Lydhørheten er kanskje ikke like stor i saker som er mindre kontroversielle, som adgang til arbeidsmarkedet og rasisme. Dette framkommer i en ny rapport fra Makt- og demokratiutredningen: Uformelle veier til makt. Om minoritetskvinners politiske innflytelse, skrevet av Line Nyhagen Predelli ved NIBR.

- Vi har nylig institusjonalisert arbeidet med ’gender mainstraming’ ved vårt universitet.

Heretter skal alle fakulteter ha kjønnsperspektiv i sin virksomhet, all statistikk skal være kjønnet, enten den handler om lederskap, vold eller økonomi.

Det er Grace Bantebya-Kyomuhendo som forteller. Hun er doktor i sosialantropologi og leder avdelingen for kvinne- og kjønnsforskning ved Makerere Universitetet i Ugandas hovedstad, Kampala.

Lise Nordbrønd, daglig leder av KVINNFORSK (Senter for kvinneforskning og kvinner i forskning) ved universitet i Tromsø og Gerd Bjørhovde, prorektor ved Universitetet i Tromsø, har fulgt Women’s Worlds-konferansene gjennom mange år. Nå planlegger de for Seoul i 2005.

’Å identifisere hersketeknikkene, deres opphav og intensjon er en del av kvinnenes frigjøringskamp’. Det skriver Berit Ås i innledningen til kapitlet om de fem hersketeknikkene i boka Kvinner i alle land…Håndbok i frigjøring. Nylig fylte hun 75 år og ble feiret med forskerseminar. Her sto hersketeknikkene sentralt. Hva var bakgrunnen for at hersketeknikkene ble til, og hvor aktuelle er de i dag – mer enn 20 år etter at de ble skapt?

Redselen for og vissheten om at vi risikerer å bli utsatt for vold, er noe kvinner bærer med seg også i ’likestillingslandet Norge’. Hva er mest effektivt hvis så skulle skje? Stikk av, er et utbredt råd. Ikke provoser, er et annet. Men hvorfor ikke lære kvinner å sette grenser og slå igjen? Professor Liz Kelly har med penger fra EU forsket på utbredelsen av selvforsvarskurs for jenter og kvinner i Europa.

Berit Ås ble hyllet for sin innsats som teoretiker, feminist, aksjonist og politiker da mer enn hundre norske og nordiske venner samlet seg for å feire hennes 75–årsdag med forskerseminar. Selv kom jubilanten knapt til orde, men det var det mange andre som gjorde.

- Et viktig problem i dag, både i Pakistan og i Norge, er konflikten mellom retten til religionsfrihet og retten til likestilling, sier den pakistanske juristen Shaheen Sardar Ali. Hun har forsket på forholdet mellom internasjonale kvinnerettigheter og islam.

Om lag 90 prosent av FN-landene har sluttet seg til Kvinnekonvensjonen, som har som mål å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner. Pakistan har også gjort det. Men hva skjer når likestilling kolliderer med religion? Kan man for eksempel med Kvinnekonvensjonen i hånden kreve kvinnelige imamer?

Distriktslegekonenes betydning har både vært undervurdert og underkommunisert, hevder Aina Schiøtz i boken Doktoren - Distriktslegenes historie 1900 – 1984. Schiøtz har skrevet boken om mennene og kvinnene bak distriktslegeordningen. Hun beskriver en streng og opphøyd mannskultur og en tilpasningsvillig kvinnekultur.

I sin dr.polit.-avhandling i sosiologi beskjeftiger Ulla-Britt Lilleaas seg med manns- og kvinnekropper som 'møter veggen' og/eller får det som av legene kalles diffuse lidelser. En viktig grunn til problemene er at kroppene alltid er i beredskap, mener hun. Kvinners kroppslige beredskap handler om å alltid være ’på alerten’ og være sensibel for andres behov. Menns beredskap handler om å alltid være tilgjengelige for jobben .

Om lag 90 prosent av FNs medlemsland har sluttet seg til (ratifisert) FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner (kvinnekonvensjonen). Norge ratifiserte i 1981. Det innebærer at kvinnekonvensjonen forplikter Norge folkerettslig i forhold til andre land. Men kvinnekonvensjonen er ikke en del av norsk lov. Hvis det oppstår konflikter mellom norsk lovgivning og kvinnekonvensjonen, går norsk lov i utgangspunktet foran. Stortinget har imidlertid bestemt at kvinnekonvensjonen skal innarbeids i norsk rett. Hvordan skal det gjøres, og hva vil det bety av endringer i norsk lovgivning som angår kvinner, kjønn og likestilling? I sin spesialavhandling i jus, Anvendelse av FNs kvinnekonvensjon i norsk rett, drøfter Vibeke Blaker hvilken innarbeidingsmetode av konvensjonen som bør velges.

KILDEN og Kjønnsforskningsprogrammet

’Kunnskap, grenser, endring’ oppfordrer kvinnelige forskere og kvinne- og kjønnsforskere i Norge til å registrere seg som evaluerere for EU prosjekter. EU forskning har opprettet en database over forskere som har kompetanse til vurdere søknader om forskningsfinansiering til EUs 6. rammeprogram. Rammeprogrammet, som har et samlet budsjett på mer enn 17.5 millioner euro, tilbyr finansieringsmuligheter for forskning innenfor syv prioriterte temaområder.

Psykolog Vibeke Moe gjorde noen overraskende funn i sitt doktorgradsarbeid. Da hun og kollega Kari Slinning undersøkte en gruppe barn der mødrene hadde brukt rusmidler i svangerskapet, fant de at dette gikk mest ut over guttene.

Jeg heter Maren og går i niende klasse på Nordberg Ungdomsskole. Jeg har jobbet på likestillingssenteret og KILDEN i en uke p. g. a arbeidsuka. I løpet av denne tiden har jeg vært på møter og lært om hva folk gjør her. Siden jeg nå vet litt mer om kvinne og kjønnsforskning, så ville jeg høre om hva andre niende klassinger trodde dette var. Derfor spurte jeg 4 jenter (Nini, Marthe, Christine og Nora) om hva de trodde kvinne- og kjønnsforskning var.

Norrøn mytologi og skeiv teori, hva har det med hverandre å gjøre? Brit Solli, arkeolog ved Universitet i Tromsø, mener en av vikingtidas fremste guder, Odin, var skeiv – og at det er på tide å ta tilbake den mangfoldigheten som vikingtida representerte både i kultur og i synet på kjønn. Solli skriver om dette og mye mer, i den tverrfaglige boka Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid.

– Frihet begynner med selvransakelse, med selvrefleksjon. Kvinnens fremste oppgave er å være tro mot seg selv og respektere seg selv. Sosiale reformer er nødvendig, men ikke tilstrekkelig – fordi frihet ikke bare er avhengig av samfunnets respekt, men også av selvrespekt.

Kristin Ørjasæter formidler i boka Camilla – Norges første feminist, hva Camilla Collett talte og skrev om i ei tid hvor kvinnen skulle tie i forsamlinger. Boken om henne lansers til 8.mars.

Trondheim er stedet å være på kvinnedagen - og i dagene før. På NTNU feirer de i år 8.mars en hel uke til ende - under overskriften: 8. mars 2003 - fjern og nær i tid og sted! Programmet spenner fra porno, via kvinnelige datahackere til uglers fordeling av oppgaver 'i hjemmet'. Her følger hele programmet.

Er kvinnesakskvinnene en særskilt sint, negativ og krigersk gjeng? Det sier i hvert fall mytene. Kanskje bidrar de selv til å bygge opp under myten? Når 8. marstog om få dager går gjennom gatene, er det med paroler som ved hjelp av metaforer, negativt verdiladete ord, understreking av alt man er imot og fokus på det negative i samfunnet – gir inntrykk av at ’kvinnesak er krig’. Det mener i hvert fall Solveig Helene Rekdal, som i sin hovedoppgave i nordisk språk, har analysert 8. marsparoler.

KILDEN har i det siste hatt en del saker om forskning på prostitusjon. Dette er et område hvor det er forsket lite her til lands. Men prostitusjon og trafficking er stadig i avisoverskrifter og del av den offentlige debatt. Etter at Liv Finstad og Cecilie Høigård i 1986 ga ut boka Bakgater. Om prostitusjon, penger og kjærlighet, og tok til orde for kriminalisering av sexkjøp, har det jevnlig vært diskusjoner om lovverket. 1.januar 1999 ble kjøp av sex forbudt i Sverige. Hva er begrunnelsen for og erfaringene med den svenske loven? KILDEN har spurt Margareta Winberg, svensk visestatsminister og likestillingsminister, og Gunilla Ekberg, som er jurist og svensk spesialrådgiver for prostitusjon og trafficking.

EU er håpløse når det gjelder likestilling. Det er sant på noen områder, men slett ikke alle. De som søker EUs 6. rammeprogram om støtte til et større forskningsprosjekt- eller nettverk, må dokumentere at de har kjønnsperspektiv inkludert. Det gjelder enten prosjektet handler om bærekraftig utvikling, informasjonsteknologi, biomedisin eller kunnskapssamfunnet. I spissen for å fremme kjønnsperspektiv og likestilling i europeisk forskning står Nicole Dewandre, leder for ’Women and Science’ i EU-kommisjonen. Nylig besøkte hun Norge.

En svensk undersøkelse foretatt i grunn- og videregående skole viser at 69 prosent av jentene har opplevd å bli kalt ’hore’ eller ’ludder’. Seksuell trakassering finnes i den norske skolen også, selv om vi ikke har samme tallkunnskap som svenskene. Redaktør for RadioOrakel, Marte Michelet gjør noe med det. Hun har vært med på å starte kampanjen ’Sett grenser’. Med den har hun besøkt skoleklasser og ungdomsklubber – med ett formål, å lære både gutter og jenter å sette sine egne grenser.

En av Tom Jones nyeste hits har tittelen ’Sexbomb’. I videoen danser mannen som fyller 63 i år, blant yppige ungjenter mens han synger henvendt til disse: ’Sexbomb sexbomb you're my sexbomb’. Kanskje er det ironisk ment.

Gísli Hrafn Atlason er antropolog fra Island. Han arbeider for tida med et forskningsprosjekt om danske menn som kjøper sex av prostituerte i Danmark: Hva søker de, hvordan ser de på seg selv, og hvordan ser de på andre menn? Atlason har fått høre mange historier om menns umettlige ’sex-drive’.

Kvinnehistorie på nettet finnes det ikke mye av. I god tid før årets kvinnedag den 8.mars er det blitt det en forandring på dette. Onsdag 5. mars kl.12.00 åpnet KILDEN, i samarbeid med NIKK (Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning), nettutstilling om kvinnebevegelsen på 1970-tallet: ’Kampdager. 1970-tallets kvinnebevegelse i ord og bilder’. Du finner utstillingen på: www.kampdager.no

– Menn skal alltid ha lyst på sex. De kan si at de ikke har dagen, men ikke at de mangler lyst. Det er umandig. Menn skal drives av et overskudd på testosteron og ønske om å spre egne gener. Å være slave av driftene er viktig, og den seksuelle lysten blir aldri problematisert - sier sosialantropologen Ingrid Smette.

Hun er ansatt på Pro Senteret – kompetansesenter og hjelpetiltak for prostituerte, og har laget rapporten Den seksuelle slavestand? Ein rapport om kundar i prostitusjonen.

Dagbladet meldte nylig at KRIPOS i en ’hemmelig’ rapport fastslår at om lag 30 prosent av de prostituerte i Norge er utenlandske kvinner. Som eksempel brukte de ’Claudia’ fra Balkan, som er 21 år og jobber på gata i Oslo. Dette er bare ett av mange medieoppslag om prostitusjon. Men hva vet vi om prostitusjon, om trafficking, om prostituerte og om kundene deres? Hva finnes av forskning på dette området?

Tone Stangeland Kaufman er fersk teolog. I løpet av studiet laget hun en spesialavhandling om kvinner i Indremisjonen. Helt fram til høsten 2002 var organisasjonen motstander av kvinners prestetjeneste, og kvinner ble heller ikke ansatt i ledende stillinger med såkalt hyrde- og læreansvar. Hva kjennetegner kvinner som blir i en slik organisasjon – og hva kjennetegner de som går?

Anna Rebecca Solevåg har vokst opp i Frelsesarmeen. Hun er soldat i armeen, har jobb som journalist i ’Krigsropet’, og hun er feminist. Hun er stolt av organisasjonen sin. Samtidig er hun kritisk. I sin hovedfagsoppgave i kristendomskunnskap Likestilling i Frelsesarmeen forsøker hun å gi noen svar på hvorfor kvinner diskrimineres i en organisasjon som ønsker å gi inntrykk av at den praktiserer full likestilling. I en organisasjon der en av grunnleggerne, William Booth, skal ha sagt: ’mine beste menn er kvinner’.

Mediebildet og møtet med muslimer i egen hverdag gjør at interessen for å vite mer om islam har vokst til å bli etterspørsel etter allmenn, men også faktisk kunnskap. Islam mellom tradisjon og praksis heter ett av undervisningstilbudene ved Universitetet i Tromsø denne våren. Kvinneperspektivet står sentralt.

– Jeg står fortsatt soleklart på individets rettigheter. Ingen skal ha lov til å eie et annet menneske. Man skal ha frihet til å gjøre egne valg, slik Fadime kjempet for. Men jeg har også fått større forståelse for foreldrene og for lillesøsters reaksjon. Jeg har forstått mer av hvor mye familien betyr, og av individets behov for å tilhøre et fellesskap.

Unni Wikan, som nylig ga ut boka For ærens skyld. Fadime til ettertanke, innledet på det første og godt besøkte møtet til FEMM, Forskernettverket for Feminisme og Multikulturalisme, på Blindern i Oslo.

Nytt forskernettverk for feminisme og multikulturalisme er startet – FEMM.

- Vi vil samle folk som hittil har sittet på hver sin tue og tenkt og lest rundt de samme tingene. Vi vil bidra til teoretisk skolering, men også debattere dagsaktuelle saker. På sikt har vi ambisjoner om å dra i gang et nordisk nettverk også, sier Anja Bredal, ved ISF (Institutt for samfunnsforskning).

I 1959 ble Hannah Arendt invitert til Princeton University som første kvinne med rangen professor. Da hun i et intervju ble bedt om å kommentere dette, skal hun ha svart: ’I am not disturbed at all about being a woman professor, because I am pretty used to being a woman’.

Hannah Arendt (1906-75) var filosof og politisk tenker, men hun kalte seg aldri feminist. Likevel er nyeste nummer av Kvinneforskning i sin helhet viet Arendt og hennes tenkning.

Tromsø internasjonale filmfestival er nylig avsluttet. Her var spillefilm om svenske forskere som måler og kartlegger norske menns bevegelser på kjøkkenet, om havet og om julemorgener. Men her var også forskere som bruker film som verktøy i sitt arbeide. En av de var Toril Hanson med ’Å føde i et nordlig landskap’, om blivende mødre, jordmødre, lange avstander og kunnskap overført fra tidligere generasjoner. Hanson hører til på Visuelle kulturstudier ved Universitetet i Tromsø. Her bruker de både skrevne ord og levende bilder for å presentere sin forskning.

Stemoren finnes i eventyrene. Og hun er ikke den gode fe. Hun er den onde kraften som ikke kan tåle at Snehvit er vakrere enn henne, som ikke vil la Askepott gå på ball – og som setter Hans og Grete ut i skogen. Stemødre finnes i virkeligheten også. Hvordan er hennes identitet og handlingsrom? Og hvorfor er hun så usynlig i det norske bildet av familien? Ann Vølstad har skrevet hovedoppgave i sosiologi:’Stemor, jeg?’ – stemødres identitet og handlingsrom, og vunnet pris for arbeidet sitt.

Ann Vølstad har fått prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning i 2002, for hovedoppgaven ’Stemor, jeg? – stemødres identitet og handlingsrom’.

’Mann, kvinne, feminin, maskulin, hetero, lesbe, homse, kjønn. Si det mange nok ganger etter hverandre, så forsvinner meningen. Og så blir vi alle bare mennesker.’ Det skriver Astrid Urdal i sitt bidrag til boka ’Barfot’. Her forteller unge lesbiske og homofile sine historier med egne ord. Astrid er redaktør for boka sammen med Henning Gärtner Braseth. I høst har de turnert videregående skoler i Hordaland for å snakke med elevene om hverdagshomofilien.

Hva skjer i norske klasserom når barn og unge skal lære om seksualitet og samliv? Åse Røthing skal finne det ut.

Våren 2001 la Stoltenberg-regjeringen fram en stortingsmelding om levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge. Den slo fast at det manglet kunnskap på dette området, og at det var behov for mye ny forskning. Regjeringen ville ha ny forskning på lesbiske og homofiles vilkår i blant annet minoritetsgrupper, i skole og utdanningsinstitusjoner, idrett og arbeidsliv. I tillegg ønsket de mer kunnskap om risiko for selvmord og rusmisbruk – og hvordan dette kan forebygges. KILDEN omtalte den gangen dette som en ’storsatsning på forskning om homofili’. Hva har skjedd?

Heidi Holt Zachariassen er sosiolog og forsker ved Senter for interkulturell kommunikasjon (SIK) i Stavanger. I høst reiste hun rundt i Adamaoua distrikt i Kamerun, og intervjuet kvinner om HIV og AIDS.

– Alderen for seksuell debut hos jenter er lav der, forteller hun. Jenter helt ned i 10-12 års alderen er seksuelt aktive.

(03.01.2003) Les mer