Barnfri - et akseptert valg?

Beret Bråten beret@kilden.forskningsradet.no (07.12.2004)

Hilde Hauglid starter doktorgradsarbeid om barnfrie par. (foto: Høgskolen Stord, Haugesund)

– Det mobiliseres i dag store medisinske og teknologiske ressurser for å behandle barnløshet. En barnløs savner barn og forsøker å skaffe seg det. Mens en barnfri, slik jeg definerer det, er fornøyd med tilværelsen uten barn. Vedkommende foretar seg ingen ting for å endre på dette, sier Hauglid. Hun understreker at det ikke er vanntette skott mellom å være barnløs og å være barnfri. Man kan gå fra å være barnløs til barnfri – og omvendt. Dessuten er ikke det å være barnfri alltid godt planlagt. For noen blir det bare sånn.

– Målet med prosjektet mitt er å diskutere forholdet mellom barnløshet og barnfrihet - og nye forestillinger omkring kvinnelighet, mannlighet, kjønn, kropp og frihet, forteller Hilde Hauglid.

Søker barnfrie par

Ved nyttårstider starter Hauglid sitt doktorgradsprosjekt. Nå søker hun informanter, det vil si par hun kan intervjue. De aktuelle er lesbiske eller heterofile par der kvinnen har passert 40 år. – Jeg ønsker å snakke med par som har slått seg til ro med, eller aktivt valgt, en tilværelse uten barn, forteller Hauglid. – Jeg vil spørre dem hvordan de opplever tilværelsen som barnfrie i et samfunn som er så barnefokusert. De møtes både av medisinske forskere som forteller at risikoen for brystkreft er større blant kvinner som ikke føder barn, og av demografer som oppfordrer til barnefødsler for å hindre at Norge blir en nasjon av pleietrengende gamle. Hvordan mener de barnfrie at de blir oppfattet av sine omgivelser? Oppfattes barnfrihet som tabubelagt? Hvordan manøvrerer de i dette landskapet?

Hauglid mener det eksisterer en del forestillinger om hvem de barnfrie er: at de er selvsentrerte og egoistiske, eller at de ikke liker barn.

Vanskeligst å begrunne for kvinner?

Hennes antakelse er at kvinner sliter mer med å begrunne fraværet av barn, enn det menn gjør. – Barn er forbundet med kvinnen, og omvendt. Er man en fullendt kvinne, dersom man velger bort barn? Jeg tror en voksen mann ikke behøver å begrunne det å være barnfri på samme måte. Hauglid viser blant annet til antropologen Tone Tjørnhøi-Thomsen sin studie av ufrivillig barnløse. Der kom det fram at infertilitet og ufrivillig barnløshet forbindes med tap av kjønnsidentitet, og at en voksen kvinne uten barn oppfattes som en ufullendt kvinne.

–Dette sier noe om biologi og de reproduktive funksjonene sin status i konstruksjon av kjønn og kvinnelighet, påpeker kulturviteren.

Hilde Hauglid viser til at det på 1960- og 70-tallet fantes politiske og feministiske begrunnelser for å ikke få barn. Slik Toril Moi skriver om i sin bok om Simone de Beauvoir, En intellektuell kvinne blir til: ”Simone de Beauvoir demonstrerte med stil, eleganse og intellektuell overbevisning at det var mulig for en kvinne å ikke ville ha barn i det hele tatt. (...) Jeg hadde fått et prosjekt: jeg ville bli en intellektuell, barnløs kvinne, forhåpentligvis med minst en elsker om gangen.”

De samme idealene finnes ikke i medieoffentligheten i dag, påpeker Hauglid. Tvert imot.

– Aviser og ukeblader bugner av historier om kvinner ”det endelig har lykkes for”: det vil si at de er blitt gravide gjennom ulike former for assistert befruktning, eller at de har adoptert. Det er langt mellom de som står fram og sier at de har valgt å leve uten barn. For Grete Waitz går det an, det kan forstås og aksepteres at hun valgte idretten og å representere nasjonen slik hun har gjort. Men oppleves hun som en hel kvinne, som feminin? spør Hauglid. Hun viser til kjønns- og medieforsker Wencke Mühleisen som har påpekt at det i dag ikke eksisterer noen debatt om man skal ha barn. Når barn diskuteres, er det når man skal ha dem, og hvordan man bedre kan organisere hverdagen sin med barn.

Selv Bridget Jones drømmer om mann og barn

Valgfrihet er viktig i vår tid. – Men vi velger alle sammen innenfor rammer, understreker kulturviteren.

– Selv kvinner som lever lesbisk, må begrunne hvorfor de ikke får barn. Hvorfor de ikke setter seg på flyet til København og gjennomgår kunstig befruktning der. Moderskapsmas, kaller Toril Moi det.

Hauglid mener familien ikke løses opp, slik mange hevder, men at den forandres. Dagens familier er bygget rundt barnet. – Barnet har betydning langt ut over sin egen eksistens. Det har en identitetsbyggende og samfunnsstabiliserende funksjon. Barnet gjør kvinnen til mor og paret til en familie, sier hun. Singel er noe du bare bør være en stund - et stoppested på veien. – TV-serier som Sex og Singelliv hauser opp singellivet til noe fantastisk. Samtidig målbærer de fortellinger om ensomheten i ensligheten. Målet for disse kvinnene er å få en familie. Selv Bridget Jones strever og streber etter det. Når vi som seere håper at alt vil ordne seg, er det ektemann og barn vi tenker på.

Likevel er ikke bildet helt entydig. – Det finnes en liten gruppe barnfrie kvinner og menn som argumenterer for at foreldreskapet ikke representerer det vesentlige elementet i forestillingene om det kvinnelig og det mannlige. Denne lille gruppen stiller også spørsmål ved noen vedtatte sannheter om kjønn. Utfordrer kanskje barnfriheten en tradisjonell forståelse av kjønn? spør Hilde Hauglid.