Nr. 2/11: Loven om kvotering i arbeidslivet
Artikler
Mari Teigen: Kvoteringstradisjon og styringsekspansjon
Siri Øyslebø Sørensen: Statsfeminismens møte med næringslivet. Bakgrunnen og gjennombruddet for kjønnskvotering i bedriftsstyrer som politisk reform
Fredrik Engelstad: Kan kjønnskvotering i næringslivet forsvares? En normativ analyse
Kommentar
Jorunn Økland: Skaper ordet hva det nevner?
Poststrukturalisme som språkteori og universalforklaring
Ellen Mortensen: Farbare (om)veier? Om dekonstruktive og poststrkturalistiske strategier i kjønnsforskningen
Cathrine Holst og Helene Aarseth: Poststrukturalisme og kjønnsforskning – slik to sosiologer ser det
Bokmeldinger
Gerd von der Lippe: Et kritisk blikk på sportsjournalistikk.
Medier og idrett i en globalisert verden
Omtale ved Fredrik Langeland
Nytt fra FOKK
Kjære leser
Du holder i hendene det første av to temanumre om kjønn og ledelse. Ved den åpne invitasjonen til å sende inn manuskripter til et slikt temanummer, fikk vi inn mange lovende bidrag som vi gjerne ville føre fram mot publisering. Dette første nummeret er viet den internasjonalt oppsiktsvekkende kvoteringsloven, som har gitt norske ASA-bedrifter opp mot 40 prosent kvinner i styrene. I tre artikler studeres og diskuteres de politiske prosesser som førte til en lovbestemmelse, samt de juridiske og filosofiske dilemmaer lovforslaget gir opphav til. Artiklene er selvsagt interessante for dem som ønsker å få belyst mange sider ved denne spesielle loven, og kan også ha konkret politisk nytteverdi når norske politikere nå diskuterer om andre typer bedrifter også skal omfattes av en tilsvarende lov.
Da kvinneforskningen tok form ved norske universiteter på 1970-tallet, var det ikke først og fremst kvinner i næringslivsledelse som var tema. På Institutt for sosiologi i Trondheim laget for eksempel studentene sitt eget kvinnesosiologiske seminar kalt «Kvinner og produksjon», hvor student Elin Kvande snakket under overskriften «Kvinner som reservearmé under kapitalismen». De andre overskriftene i seminaroppsettet indikerer også fokusering på de mindre privilegerte. Kvande ble etter hvert professor i sosiologi ved NTNU og en kjent norsk forsker på spørsmål om kjønn, organisasjon og ledelse. Det var ikke den gang lett å spå at mangel på likestilling i styring av kapitalistisk produksjon skulle bli et viktig tema for kvinneforskningen fra midten av 1980-tallet og framover. Men slik ble det. Hvis vi skal bruke Siri Øyslebø Sørensens begrep i artikkelen hun har i herværende tidsskriftnummer, kan vi kanskje si at «næringslivsfeminismen» har satt seg både i næringsliv, forskning og politikk?
Flere av artiklene i de to tidsskriftnumrene om ledelse gir historiske tilbakeblikk. En som leser begge numrene vil kunne danne seg et inntrykk av feltets skiftende problemstillinger og perspektiver.
I 1993, mens Tidsskrift for kjønnsforskning ennå het Nytt om kvinneforsking, ble det utgitt et temanummer om kjønn i organisasjon og ledelse (1/93). Det inneholdt elleve artikler. Flere av forfatterne er ennå aktive i feltet, selv om ingen av dem har fagfellevurderte bidrag i de to temanumrene vi nå publiserer. At vi likevel har fått mange innsendte bidrag, kan være et signal om at det har vært rekruttering til feltet de seneste tiårene. Interessen for å sende inn skyldes også to samarbeidsprosjekter finansiert av Norges forskningsråd i kjølvannet av kvoteringsloven. Et av prosjektene ledes av Fredrik Engelstad ved Institutt for samfunnsforskning, det andre av Agnes Bolsø ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. De tre forfatterne som skriver om kvoteringsloven i denne utgaven av tidsskriftet, har alle tilknytning til disse prosjektene. Artiklene overlapper nødvendigvis noe, spesielt gjelder dette innledningsvis hvor de introduserer loven. Slik må det nesten være. Et tidsskrift er ikke en antologi, og artiklene må kunne gå ut i verden på egne ben og alene.
Forskningsleder Mari Teigen ved Institutt for samfunnsforsking belyser norsk tradisjon for kvotering generelt, og den nye kvoteringsloven spesielt. Hun diskuterer en norsk likestillingspolitisk tradisjon for ikke-innblanding overfor næringslivet og grensen mellom politikk og økonomi. Norsk kvoteringslovgiving har spredt seg fra politikkfeltet til økonomifeltet, og flere land arbeider fram lignende lover. Teigen tar opp temaer som global spredning, håndheving av loven og kommenterer også omregistreringer fra ASA til AS.
Ph.d.-student Siri Øyslebø Sørensen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU, skriver først og fremst om prosessen med å vedta loven. Basert på et bredt tilfang av empirisk materiale og ved hjelp av Michel Foucaults begrep om styringsmentalitet og Bruno Latours handlingsteori ser hun i detalj på den politiske prosessen. Øyselbø Sørensen utfordrer den velkjente fortellingen at statsfeminismen brer seg, og peker på betydningen av likestillings- og mangfoldsstenking innenfor næringslivet selv. Hun antyder at det er på tide å revidere forståelsen og anvendelsen av konseptet «statsfeminisme».
Professor og forsker ved Institutt for samfunnsforsking, Fredrik Engelstad, diskuterer kvotering i næringslivet som et inngrep i den private eiendomsretten og spør om det kan forsvares, og i så fall hvordan. Som empirisk materiale bruker han først og fremst Odelstingsproposisjon nr. 97 (2002–2003), som han leser i lys av tre ulike teorier; radikal liberalisme, utilitarisme og John Rawls teori om rettferdighet som rimelighet. Et sentralt spørsmål er om kvotering til styrer kan være et virkemiddel som styrker demokratisk likhet.
I tillegg til å by på disse innsiktsfulle artiklene, publiserer vi også nye innlegg i den særdeles interessante debatten om feltet «tverrfaglig kjønnsforskning». Det er et felt med mange forskere etter hvert, men er det også et fag i egen rett, og hva skal i så fall utgjøre det teoretiske grunnlaget for dette faget? Hvilken rolle har poststrukturalismen i denne sammenhengen? Hva er forholdet mellom kjønnsforskning som eget felt/fag og kjønnsforskning i fagdisiplinene? Vi tror lesere som er opptatt av slike spørsmål, vil finne at innleggene til Jorunn Økland, Ellen Mortensen, Cathrine Holst og Helene Aarseth er intet mindre enn cliff hangere. Vi venter spent på innlegg til neste nummer! Kanskje noen vil lese Fredrik Langelands anmeldelse av Gerd von der Lippes bok Et kritisk blikk på sportsjournalistikk i lys av denne debatten.
Det neste temanummeret om organisasjon og ledelse vil være innrettet på spørsmål som har med lokal kontekst, lokale prosesser og styreromsdynamikk å gjøre. Redaksjonssekretariatet i KILDEN melder at temanummeret om ledelse fra 1993 er det som fortsatt etterspørres mest av de etter hvert mange utgaver av det norske tidsskriftet for kjønnsforskning.Vi håper det betyr at vi vil ha et relativt stort og interessert publikum for de to temanumrene som nå kommer.
God lesning!
Agnes Bolsø og Hilde Danielsen