Nr. 3-4/00: Skeive perspektiver på kjønn
Artikler
Nils Axel Nissen: Homoforskning/kjønnsforskning: En tilblivelseshistorie
Lillian Faderman: Hvorfor trenger vi lesbisk historie?
Robert K. Martin: Et homseliv før Stonewall
Respons av Justin D. Edwards
David M. Halperin: Har homofil identitet en fremtid?
Respons av Henning Bech
George Chauncey: Skapets historie
Respons av Øystein Rian
Martha Vicinus: Den altoppslukende kvinnen og den lesbiske gutten
Respons av Wencke Mühleisen
Agnes Bolsø: Maskulinitet i erotisk spill mellom kvinner
Heidi Eng: Maskulinitet = menn?
Wencke Mühleisen: Kjønn og sex: skeiv estetikk i fjernsynet
Kommentarer
Annick Prieur og Bera Ulstein Moseng: «Sorry, we don’t speak Queer». En kritisk kommentar til queer teori
Bokomtaler
Donna J. Haraway, an interview with Thyrza Nichols Goodeve: How Like a Leaf.
Omtale ved Anne-Jorunn Berg
Christina Bergqvist mfl. (red.): Likestilte demokratier? Kjønn og politikk i Norden.
Omtale ved Ann Therese Lotherington
Linda M. Rustad og Hilde Bondevik (red.): Kjønnsperspektiver i filosofihistorien.
Omtale ved Ingeborg Winderen Owesen
Lederartikkelen:
Det har lenge vært noen ganske få, men viktige, seniorforskere i faste stillinger ved landets forskningsinstitusjoner som har beskjeftiget seg med homoseksualitet og i økende grad også skeive perspektiver i kjønnsforskningen. Parallelt har en underskog av studenter og andre i mer eller mindre marginale posisjoner i akademia produsert eksamensoppgaver og avhandlinger, artikler og rapporter, dokumentert blant annet i forskningsoversikten som er å finne på nettstedet til Nettverk for forskning om homoseksualitet: http://www.jus.uio.no/ifk/nettverket/.
Likevel, mange er de som har opplevd, også i kvinne- og kjønnsforskningssammenheng, at få og ingen forskere ved de fag der de studerte eller arbeidet noensinne satte spørsmål rundt homoseksualitet, biseksualitet eller transseksualitet på dagsordenen. Dette er kanskje et paradoks, all den tid de fleste synes å oppleve akademia i andre henseender blant de mer liberale sammenhenger hva angår mangfoldet av seksualitetsformer.
Per i dag ser imidlertid situasjonen mer lovende ut, i alle fall innen kvinne- og kjønnsforskningen, idet antallet forskere som jobber med spørsmål omkring ulike seksualiteter, til dels på inspirasjon fra skeiv teori, er økende. Hvorvidt dette vil resultere i flere forskere i faste stillinger med forskningsinteresser i dette feltet, vil vise seg, men i alle fall er synligheten av feltet i mange sammenhenger på vei opp. Hva mer er, både empirisk og teoretisk representerer den nye forskningen en utvidelse og videreutvikling både av forskningen om homoseksualitet, og av kvinne- og kjønnsforskningen. I så måte er denne forskningen svært viktig, dette også hva angår integrasjonen mellom disse feltene, der en ser framveksten av en feministisk orientert kjønnsforskning som integrerer forskning om mangfoldet av kjønn og seksualitet. Dette nummer av Kvinneforskning plasserer seg midt i dette dynamiske feltet.
Nummeret (eller rettere: dobbeltnummeret!) er et samarbeid mellom Nils Axel Nissen, førsteamanuensis ved Institutt for britiske og amerikanske studier ved Universitetet i Oslo, som har vært gjesteredaktør, og undertegnede. Det har flere konkrete utgangspunkt. De viktigste er en åpen invitasjon som gikk ut i sommer, samt symposiet «Sexuality 2000: Kjønn, seksualitet og humaniora», som gikk av stabelen i Oslo 18.–19. august i år. I tillegg har Nettverk for forskning om homoseksualitet bidratt med generøse innspill underveis.
Symposiet «Sexuality 2000» krever en ekstra kommentar, ettersom nummeret presenterer oversettelser av samtlige fem foredrag som ble holdt i løpet av de to konferansedagene, alle av ledende amerikanske homo- og kjønnsforskere, samt responser fra skandinaviske forskere til disse. Symposiet ble organisert av Nils Axel Nissen. Det var støttet av Norges forskningsråds program «Kjønn i endring: institusjoner, normer, identiteter», av Nissens institutt, samt HF-fakultetet ved UiO, og av institusjonen Fritt ord. Ytterligere informasjon om symposiet fins her: http://www.sexuality2000.com/. De fem forskerne det gjelder er Lillian Faderman, Robert K. Martin, David M. Halperin, George Chauncey og Martha Vicinus. De har alle på ulikt vis gitt viktige bidrag til homo- og kjønnsforskningen, og det er en glede å nå kunne presentere arbeid de har gjort, i norsk oversettelse. Med ett unntak er også responsene fra de skandinaviske forskerne gjengitt her.
Det er ikke tilfeldig at det er amerikanske forskere som her presenteres, idet USA er det land der forskningen om homoseksualitet er mest omfattende og har hatt fotfeste lengst. Følgelig har også USA vært det sted med flest inspirasjonskilder for forskning om homoseksualitet også her til lands, noe som jo også er tilfellet i kvinne- og kjønnsforskningen for øvrig. Desto mer gledelig at det også her, i likhet med i andre deler av Europa, nå vokser fram en langt bredere interesse for feltet. I dette nummeret er det særlig de nye forskerne i feltet som kommer til orde blant de norske bidragsyterne. Forfatterne Agnes Bolsø, Heidi Eng og Wencke Mühleisen er alle doktorgradsstipendiater, henholdsvis på NTNU, Norges idrettshøgskole og Universitetet i Oslo, som i sine prosjekter utforsker skeive perspektiver på kjønn. Her presenteres også en kommentarartikkel av to forskere med lengre fartstid i feltet – Annick Prieur og Bera Ulstein Moseng, begge sosiologer. De setter kritisk søkelys på den omseggripende bruken av «queer» eller skeiv teori, som jo er gjenstand for omfattende debatt i forskningsmiljøene. Som innledning til det hele presenteres en «tilblivelseshistorie» til homo- og kjønnsforskningen, forfattet av Nils Axel Nissen.
Som alltid: God lesning!
Turid Markussen