Tips oss/spør oss Abonnér på nyhetsbrev SØK
Kilden logo

Nr. 4/08: Åpent nummer

Del Del på FacebookTwitter

Artikler

Unni Langås: Kjønnets materialitet eller materialitetens kjønn?En diskusjon av Judith Butlers Bodies that Matter

Elin Havelin Rekdal: Toril Mois feminisme: I skjæringspunktet mellom fenomenologi og dagligspråksfilosofi

Cathrine Egeland og Randi Gressgård: Omsorgen for «andre»: Feminisme, forskjell og ansvarlighet

Hanne Haavind: Det tosidige likestillingsprosjektet: Hva er det som skjer, og hvordan blir forståelsen formet?

Kommentar

Helene Aarseth: Fortellinger om kjønn, makt og kjærlighet. Svar til Hanne Haavind

Ragnhild Steen Jensen: Et slag i luften? Svar til Hanne Haavind

Bokanmeldelser

Luciana Ricciutelli, Angela Miles og Margaret McFadden (red.): Feminist Politics, Activism and Vision. Local and Global Challenges
Omtale ved Lise Widding Isaksen

Elisabeth Young-Bruehl: Why Arendt Matters
Omtale ved Helgard Mahrdt

Nytt fra FOKK

Kjære leser

Som vi gjentatte ganger har vært inne på i denne spalten, er dagens kjønnsforskningsfelt mangfoldig og ofte motsetningsfylt. Dette gjelder ikke minst (kunnskaps)teoretiske posisjoner og analytiske perspektiver. Vi har som redaktører hatt som intensjon å løfte fram og tydeliggjøre noe av topografien i dette kjønnsteoretiske landskapet og de diskusjonene som foregår i feltet. Dette er ikke alltid like enkelt fordi de teoretiske og filosofiske tradisjonene som ulike forskere trekker på, gjerne er mer eller mindre implisitte og derfor ikke gjøres til gjenstand for vurdering. I dette nummeret byr vi imidlertid på et utvalg artikler av forfattere som alle forsøker å tydeliggjøre et sett av teoretiske og/eller metodologiske premisser som kjennetegner bestemte forskningsperspektiver. Hensikten er nettopp å tematisere noen underliggende forutsetninger i disse perspektivene som ikke alltid er like synlige. Vi håper, i likhet med forfatterne, at dette kan bidra til økt teoretisk refleksjon og stimulere til kritisk og nyansert lesning av både gamle og nye tekster.

Først ute er Unni Langås, som i artikkelen «Kjønnets materialitet eller materialitetens kjønn: En diskusjon av Judith Butlers Bodies that Matter» tar opp intet mindre enn spørsmålet om materialitetens betydning innen dagens kjønnsteori. Butler ble av mange feminister anklaget for å mangle et materielt perspektiv på kjønn da hun skrev Gender Trouble, og for å være mer opptatt av språk og representasjoner enn av kvinners hverdagsliv og «virkelighet». Bodies that Matter er et svar på denne kritikken, sier Langås, og hennes egen analyse er først og fremst et forsøk på å forstå hvordan Butler håndterer spørsmålet om det materielle som et filosofisk problem. Sentralt i denne diskusjonen står konstruksjonsbegrepet og forholdet mellom konstruksjon, språk og materialitet. Langås viser blant annet hvordan Butler forsøker å argumentere mot den vanlige forståelsen av at det materielle befinner seg i opposisjon til det konstruerte, som noe gitt og ureduserbart som selv ikke er en konstruksjon. Og i likhet med Butler spør hun: Er en konstruert, kjønnet kropp da ikke materiell? Er det i det hele tatt mulig å forholde seg til en materialitet utenfor språket? Artikkelen tar også opp to sentrale kritikker av Bodies that Matter. Den ene er av Rosi Braidotti, som fremstår som en kraftfull forsvarer for en materialistisk teori om kjønn. Den andre er av Diana Coole, som reflekterer over det hun mener er Butlers ambivalente posisjon mellom fenomenologi og poststrukturalisme.

I artikkelen «Toril Mois feminisme: I skjæringspunktet mellom fenomenologi og dagligspråksfilosofi» tar Elin Havelin Rekdal oss med til et noe annerledes teoretisk og filosofisk landskap – selv om det her finnes visse berøringspunkter. At Mois måte å teoretisere om kjønn og kropp på er sterkt fenomenologisk inspirert gjennom filosofer som Simone de Beauvoir og Maurice Merleau-Ponty, er relativt godt kjent. Mindre kjent er det, i følge Rekdal, at Mois feminisme også er sterkt påvirket av dagligspråksfilosofi. Dette er en filosofisk retning utviklet av blant annet Ludwig Wittgenstein, J.L. Austin og Stanley Cavell, som fokuserer på språkbruk og hvordan mening blir til i kontekst. Å forstå denne påvirkningen fra dagligspråksfilosofi er avgjørende for å forstå Moi, hevder Rekdal. Dette gjelder ikke minst hennes kritikk av poststrukturalismen og av distinksjonen mellom «sex» og «gender». Med utgangspunkt i Mois essays «What is a Woman?» og «I am a Woman» forsøker Rekdal å løfte fram og vise oss disse teoretiske sporene og reflektere over hva de betyr for Moi som feministisk teoretiker. Et interessant berøringspunkt med artikkelen foran er at Rekdal også skriver om Mois kritikk av Butler, samtidig som hun synliggjør hvordan Butlers begrep om performativitet også har sitt utspring i dagligspråksfilosofien.

I artikkelen «Omsorgen for ‘andre’: Feminisme, forskjell og ansvarlighet» drøfter Cathrine Egeland og Randi Gressgård hvordan det såkalte «forskjellsproblemet» har blitt håndtert innen feministisk teori. De peker her på dilemmaet ved at feministiske forskere lenge har forsøkt å unngå essensialisering eller universalisering av sosiale kategorier, samtidig som man også har ønsket å motvirke at dekonstruksjon av forskjeller fører til politisk relativisme. En av responsene på dette dilemmaet har vært å fremheve mangfold og kompleksitet. En annen og nyere respons er det mye omtalte interseksjonalitetsbegrepet. Forskjellsproblemet oppstår, skriver Egeland og Gressgård, når man som feministisk forsker skal tematisere forskjell – gjerne knyttet til sosial ulikhet – og samtidig unngå å sementere grupper eller sosiale kategorier. I et forsøk på å løse dette problemet har mange feminister innført et selvpålagt krav om ansvarlighet i beskrivelsene av en antatt mangfoldig og kompleks virkelighet. Forfatterne hevder at denne ansvarligheten er problematisk fordi den kan føre til at feministisk forskning gjeninnfører en form for essensialisme i nye og mer subtile former. Ansvarligheten tilfører feminismen en ekstrapolitisk dimensjon, hinsides maktrelasjoner. Dermed, mener de, står feministisk teori i fare for å operere med en metafysisk referent som grunn for tanke og handling, som legger begrensende føringer på feministisk teoriutvikling.

Spørsmålet om hva som begrenser eller fremmer feministisk teoriutvikling, er også temaet for dette nummerets tre siste artikkelbidrag, om enn på en annen måte. Hanne Haavind har i en årrekke forsket på og skrevet om kjønn, makt og foreldreskap i heteroseksuelle parforhold. I artikkelen «Det tosidige likestillingsprosjektet: Hva er det som skjer og hvordan blir forståelsen formet?» drøfter hun hva slags analytiske redskaper som er egnet til å fange opp endringer i kjønnsforholdet. Hun spør: Er det mulig å skille mellom forhold der partene bryter med mannlig dominans og kvinnelig underordning på en måte som nøytraliserer betydningen av kjønn, og forhold der partene reproduserer det relative maktforholdet selv om de finner fram til andre uttrykksformer? Artikkelen er delvis en respons på Helene Aarseths artikkel «Samstemt selvskaping: Nye fedre i ny økonomi» som sto på trykk i nr. 2/08. Haavind tar utgangspunkt i nettopp Aarseths avhandling, samt i en tidligere artikkel av Ragnhild Steen Jensen, for å diskutere problemstillingene hun reiser. Hun diskuterer de to forskernes teoretiske premisser og analysemåter og argumenterer for hva hun mener er styrker og svakheter ved ulike tilnærminger til forståelsen av kjønnsmakt i endring.

I de to påfølgende kommentarartiklene «Fortellinger om kjønn, makt og kjærlighet» og «Et slag i luften» svarer Helene Aarseth og Ragnhild Steen Jensen på Hanne Haavinds utfordring. Aarseth mener at til tross for at hennes og Haavinds overordnede prosjekt er det samme, anvender de ulike analytiske blikk. Hun mener videre at det analytiske blikket Haavind anbefaler, kan stenge for å se det som motiverer for endring, ved at det ikke åpner for ny innsikt i forbindelsen mellom arbeidsdeling og kjærlighet. Steen Jensen hevder på sin side at Haavinds forståelse binder henne for sterkt opp til en kjønnskode som forutsetter at kjønn er hierarkisk og koplet til makt og underordning. Det er ikke nødvendigvis makten i selve parforholdet som forklarer hvordan kvinner og menn samordner familie og arbeidsliv, sier hun, og argumenterer for at det faktisk kan være andre mekanismer som strukturerer forholdet mellom kjønnene.

God lesning!

Jorun Solheim
Åse Røthing


 

Del Del på FacebookTwitter
Nr. 4/08: Åpent nummer

Publikasjon

Toril Mois feminisme: I skjæringspunktet mellom fenomenologi og dagligspråksfilosofi

Havelin Rekdal, Elin , Tidsskrift for kjønnsforskning 4, 2008, 23-39 s.

Omsorgen for «andre»: Feminisme, forskjell og ansvarlighet

Egeland, Cathrine og Randi Gressgård, Tidsskrift for kjønnsforskning 4, 2008, 40-58 s.

Det tosidige likestillingsprosjektet: Hva er det som skjer, og hvordan blir forståelsen formet?

Haavind, Hanne, Tidsskrift for kjønnsforskning 4, 2008, 59-79 s.

Fortellinger om kjønn, makt og kjærlighet. Svar til Hanne Haavind

Aarseth, Helene , Tidsskrift for kjønnsforskning 4, 2008, 80-88 s.

Et slag i luften? Svar til Hanne Haavind

Steen Jensen, Ragnhild, Tidsskrift for kjønnsforskning 4, 2008, 89-92 s.

Publisert: 25.02.2009
KILDEN, Stensberggata 25, NO-0170 Oslo, Telefon: +47 22 03 80 80, E-post: post@kilden.forskningsradet.no