nord-sør
Iransk kvinnebevegelse i vekst
© Fred Friberg / NN / SamfotoSosiologen Nahid Motie har forsket på den iranske kvinnebevegelsen, spesielt de tradisjonelle organisasjonene.
Mat, arbeid og omsorg
– De gamle kvinneorganisasjoner driver med mange ulike aktiviteter, forteller Motie. Noen jobber med jordbruk, fruktdyrking, husdyrhold og vannforsyning, men også vareproduksjon i byene. Den tradisjonelle delen av kvinnebevegelsen omfatter også veldedighetsorganisasjoner, som gir støtte til svakere stilte grupper, som enker, foreldreløse, funksjonshemmede og familier som er utsatt for naturkatastrofer eller sosiale problemer. Det finnes også religiøse institusjoner drevet av kvinner. Noen av disse gir billige lån til kvinner eller direkte nødhjelp. Humanitært arbeid har lange tradisjoner i Iran. Å tjene folket er sett på som en hellig og religiøs plikt og gir godt omdømme til de som deltar. Iranske kvinner har vært svært aktive i dette arbeidet.
– De tradisjonelle kvinneorganisasjonene har tett tilknytning til lokalmiljøene. Mange av dem er involvert i aktiviteter som gir kvinner arbeid. Men de oppfattes som gammeldagse og kritiseres for å skape avhengighet gjennom veldedighet. Nahid Motie mener de ikke får den anerkjennelsen de fortjener.
Feminisme, menneskerettigheter og utvikling
Etter at den reformvennlige Khatami ble valgt til president i Iran i har det blitt lettere å starte frivillige organisasjoner. Siden 1997 har mange hundre moderne kvinneorganisasjoner blitt etablert.
Nahid Motie mener de moderne kvinnegruppene står fjernt fra folk flest, at de mangler en strategi for å nå ut og at de har mye å lære av mer tradisjonelle organisasjoner. Samtidig møter den nye kvinnebevegelsen flere hindringer. En av dem er den tradisjonelle oppfatningen av kvinnerollen og at jenter oppdras til et liv i familien, som kone og mor. En annen hindring er at reformistbevegelsen vil vente med kvinnespørsmålene til andre samfunnsproblemer er løst. Mange mener også at feminisme er en vestlig idé som ikke passer for iranske kvinner. Til slutt er det et problem at det er for lite samarbeid mellom de gamle og de nye kvinneorganisasjonene. De tradisjonelle forstår ikke feminismen og de moderne har lite respekt for de gamle gruppene. Nahid Motie mener at de tradisjonelle og de moderne gruppene må kommunisere mer, men uten at de moderne dominerer samtalen.
Vanskelig å starte
Jaleh Shadi-Talab, kvinneforsker ved Universitetet i Teheran, har prøvd å starte en kvinneorganisasjon. – Vi måtte først registrere organisasjonen i Innenriksdepartementet, forteller hun. Det tar opptil to år. – Vi som sto oppført som styremedlemmer fikk utdelt et spørreskjema med svært detaljerte spørsmål om hva vi hadde foretatt oss de siste 20 årene. I tillegg oppsøkte de naboene våre for å forhøre seg om oss. En av naboene spurte meg hva jeg hadde gjort, siden jeg hadde problemer med politiet, forteller Jaleh. Alle styremedlemmene måtte avgi fingeravtrykk. Hvis myndighetene ikke godtar et styremedlem, må hun byttes ut.
Konflikt i departementet
Visestatsråd i Innenriksdepartementet, Ashraf Broujerdi, sier at det har blitt lettere å registrere frivillige organisasjoner og at det nå tar bare to måneder å få lisens. Broujerdi understreker at antallet frivillige organisasjoner i Iran har økt kraftig - fra 200 i 1999 til 3000 i 2003. Hun forteller at Innenriksdepartementet gir økonomisk støtte til organisasjonene, og tilrettelegger for opplæring i å drive en organisasjon. Broujerdi mener kvinneorganisasjonene er viktige fordi de kan gi myndighetene informasjon om hva folk ønsker, og slik være et mellomledd mellom staten og folket. Hun ønsker også at organisasjonene legger press på myndighetene for å få gjennomført ulike krav.
Mange kvinneaktivister er oppgitt over at det ikke er lov å snakke om mange temaer, for eksempel påbudt muslimsk klesdrakt for kvinner og at menn og kvinner har kontakt med hverandre uten å være gift. Til dette sier Broujerdi at myndighetene ikke ønsker å begrense kvinnebevegelsen, men heller gi retning til endringene som kommer.