nord-sør
Globaliseringens pris
© Trygve Bølstad / SamfotoSosiologen og økonomen intervjuer kvinner som drar fra Kerala, sør i India, til De forente arabiske emirater i Gulfen, samt barn og slektninger som blir igjen i Kerala. De gjør det samme med kvinner som drar fra Polen til Norge og Italia, fra tidligere Øst-Tyskland til Norge og fra Latvia til Norge.
Globale løsninger
I De forente arabiske emirater er det mangel på leger og sykepleiere, og derfor kommer det mange kvinner fra Kerala i India for å jobbe her. Flyreisen tar fire timer, og det kan gå flere år mellom hver gang disse kvinnene har råd eller tid til å reise hjem. Kvinnene (og mennene) oppnår ikke statsborgerskap i De forente arabiske emirater, uansett hvor lenge de blir værende. De er kun gjestearbeidere. Gruppen gjestearbeidere utgjør nær 70 prosent av innbyggerne i dette landet i Gulfen.
Ordentlige mammaer og surrogatmammaer
Uma Devi forteller at foreldrepermisjonen i Emiratene utgjør 45 dager. Dersom en gjestearbeidende kvinne blir gravid, reiser hun som regel hjem til Kerala for å føde. – Når barnet så er født, må hun forlate det etter 45 dager. Mange ser ikke barnet igjen før et par år seinere, og syns det er veldig trist, understreker hun. De sender hjem kosedyr og andre leker for å minne barna sine på at mor finnes og tenker på dem.
Barna har gjerne en bestemor eller tante som surrogatmor. – Barna oppdager jo etter hvert at andre barn har en ordentlig mamma, sier Uma Devi. – En av kvinnene vi snakket med hadde selv hatt en fraværende mor på jobb i Emiratene. Hun hadde fått en boks fargeblyanter sendt fra moren, men den hadde hun aldri åpnet. Hun var for sint på mor som hadde forlatt henne, forteller Lise Widding Isaksen.
Mange kvinner lengter seg syke etter barna sine. – Det er slett ikke slik at overføring av arbeidskraft fra fattige til rike land representerer en vinn-vinn-situasjon, understreker Widding Isaksen, og fortsetter – Det er ikke så enkelt som at vi mangler arbeidskraft, noe de kan tilby – og de mangler penger, noe vi kan tilby. De to forskerne ønsker å vise at globalisering kan skade enkeltmennesker, selv om de vinner på det økonomisk.
Flere generasjoner, ulike valg
I noen familier reiser barna etter mor til De forente arabiske emirater for å ta utdanning, andre blir værende i Kerala og går på skole der. Når mødrene vender hjem er barna blitt store, og mange synes det er vanskelig å få mor tilbake. Hun er blitt en som ikke hører til i huset. – Barna har kanskje fått utdanning ved hjelp av pengene som er tjent i utlandet, men et eksamenspapir er en stusselig erstatning for ti år med savn, mener Isaksen. – Og mange barn er usikre på hvor de hører til, påpeker Uma Devi. – De kan ha ett hjem hos mor i Dubai (i Emiratene), ett hos bestemor i Kerala, og ett i foreldrenes hjem i Kerala. Så hvor hører de egentlig hjemme?
Uma Devi har intervjuet tre generasjoner kvinner med tilhørighet i Kerala. For bestemødrene i Kerala var det viktig at døtrene fikk utdanning og kunne forsørge seg selv uten å gifte seg. Men døtrene føler at i stedet for å være undertrykt av menn slik mødrene var, er de undertrykt av markedet. De føler seg tvunget til å forlate barna sine av økonomiske grunner. De vil derfor at den neste generasjonen skal ha et komfortabelt liv med forbruksgoder. At de skal gifte seg godt, og ikke stresse for mye med utdannelse. Barna følger dette ønsket. – De er opptatt av å ikke bringe skam over familien. De blir i lokalmiljøet, gifter seg stort sett med den de får beskjed om, og gjør ikke opprør mot det mannsdominerte samfunnet, sier Uma Devi.
En velferdsstat som går i stykker
Kerala var lenge en kommunistisk styrt provins. Lise Widding Isaksen forteller at området hadde en klassisk sosialdemokratisk profil, med en velutviklet offentlig sektor: utdanningstilbud og helsetjenester. Nesten alle kunne lese og skrive, også jentene. Men fordi India har lån i Verdensbanken, tvinges landet til å kutte ned på velferdstjenester for å betale gjeld. Dessuten kjøpes lokale råvarer som kokosnøtter, gummi og keshaw-nøtter opp av multinasjonale selskaper. Det kan gi jobber og inntekter en periode, men lokalsamfunnet og arbeiderne mister muligheten til selv å styre utviklingen. – Å få en jobb i et supermarked eller i turistbransjen er attraktivt for mange kvinner, og de som drar utenlands for å jobbe tjener gode penger. Spørsmålet er om landets utvikling kan bygges på dette, sier Uma Devi.
Kvinners valg begrenses
Hun mener det ikke finnes et enkelt svar på om globalisering er bra eller dårlig for kvinner. – Men det er uten tvil slik at kvinners valg begrenses. De kan leve relativt godt og får tilgang til forbruksgoder de ikke hadde tidligere, goder de ser på TV og hos overklassen i eget land. Men de har mistet mye av muligheten til å styre utviklingen lokalt og de rekrutters stort sett til lavtlønnsjobber innen service og turisme, påpeker Uma Devi. – Og de blir brukt av overklassen i andre land til å passe deres barn og deres hus, og ta seg av deres eldre og syke.