Den moderne islamske kvinnen

Del

Nina Kristiansen (24.08.2005)

© Fred Friberg / NN / Samfoto

Den islamistiske bevegelsen i Tyrkia har mobilisert et stort antall kvinner, som tidligere ikke var aktive i den offentlige debatten. De konservative islamske partiene i Tyrkia har hatt stor framvekst de siste tiårene. De bygger nettverk og er tilstede i lokalmiljøene. At det er en religiøs bevegelse, gjør det lettere for kvinner å bli med. Kvinners politiske deltakelse var viktig for å få de ulike islamistiske politiske partiene til makten i Tyrkia. I 2002 gikk det islamistiske Justice and Development Party av med valgseieren.

Amerikanske Jenny White har forsket på Tyrkia siden 1994. Hennes hovedfokus har vært på islamske aktivister i et arbeiderklassestrøk i Istanbul. White mener at den islamistiske bevegelsen har gitt kvinner nye muligheter. Jenter har fått mulighet til å ta utdanning eller yrkesopplæring, til å arbeide utenfor hjemmet og delta i politisk aktivitet. Jenny White forteller også at det partipolitiske arbeidet var viktig for kvinner som ikke hadde mulighet til å gå på universitetet. Det politiske arbeidet betydde skolering, arbeid, identitet og en måte å øke egne nettverk.

Skautets mange betydninger

Kvinners deltakelse i politikken gjorde at man begynte å snakke om ”den nye islamske kvinnen”. Hun framstilles som utdannet og engasjert i samfunn og politikk. Det viktigste symbolet for den moderne islamske kvinnen er en bestemt type skaut: Tesettür. Tesettür-skautet har mange betydninger. Skautet signaliserer motstand mot sekulære myndigheter. Det signaliserer god moral. Det skjuler klasseforskjellene, fordi alle bærer samme plagg. Skautet symboliserer på den ene siden ideer om en islamsk modernitet der kvinner er utdannet, i arbeid og politisk aktive. På den andre siden refererer skautet til verdier om patriarkalsk hierarki, kjønnsdeling og kvinners hjemlige rolle. Andre ganger igjen er skautet simpelthen et moteplagg som impliserer at bæreren er urban og på vei oppover i samfunnet.

Islamistene skiller mellom det moderne tesettür-skautet og det mer tradisjonelle skautet. En av Whites informanter forteller at hennes mor dekker seg på tradisjonelt vis, men at hun selv bruker skaut på en annen måte, som et politisk symbol.

Skautet blir mote

Etterhvert ble den moderne islamske kvinnen fanget opp av motebildet. Som moteplagg forbindes tesettür med urbant liv og et moderne, islamsk, aktivt kvinneliv. Mønstrene og fargene skifter ofte, og det ble laget egne moteshow og utsalgssteder. Samtidig ble det vanskeligere for fattigere jenter å holde tritt. Som uniform og som symbol på sosial mobilitet forener tesettür-skautet folk på tvers av klasse og politisk motivasjon. Som moteplagg skiller det mellom de som har råd til å følge siste trend og kjøpe stoffer av god kvalitet og de som ikke har penger til dette.

Skaut som beskyttelse

Det at kvinner dekker hode og kropp på muslimsk vis gjør det mulig for dem å ta skrittet over hjemmets dørterskel til et liv i det offentlige rom med utdanning, arbeid og politisk aktivisme. Islamske fond ga studentstipend og betalte for kjønnsdelte studentboliger, slik at unge kvinner fra konservative, fattige familier kunne ta høyere utdanning. Sløret gjorde at kvinner kunne være sammen med mannlige studenter og lærere uten å frykte for ryktet sitt. Kvinner med skaut fortalte at de kunne bevege seg fritt gjennom byen uten å frykte trakassering, mens kvinnene som gikk vestlig kledd klaget over at de ble klådd på og forulempet av menn på bussen og i gatene.

Tilbake til hjemmet

Jenny White mener at den islamistiske bevegelsen formidler to motstridende budskap til kvinner. På den ene siden åpnes mulighetene for politisk arbeid, på den andre siden er budskapet at kvinners primære oppgaver er i hjemmet og familien.

I Tyrkia er det store klasseforskjeller når det gjelder kvinners valgmuligheter. Når islamistisk ideologi og aktivisme åpnet dører for kvinner, viste det seg å være svingdører for kvinner fra lavere klasser, forteller White. Fattigere kvinner har muligheten til å være moderne islamske kvinner som studenter, arbeidere eller aktivister til de giftet seg eller fikk sitt første barn. Da klarer de ikke lenger å opprettholde et liv som aktivist og yrkesaktiv. De må på grunn av mangel på økonomiske ressurser trekke seg tilbake til tryggheten, men også isolasjonen, i det tradisjonelle familiehjemmet. Der er gjeldende verdier jomfrudom, ære, lydighet og moderskap.

Motsetninger mellom menn og kvinner

White mener at feminister og kvinneaktivister representerte en egen politisk strømning i den islamistiske bevegelsen på nittitallet. De brukte Koranen til å forklare og rettferdiggjøre moderne og til og med feministiske ideer om kvinners rolle, som i høy grad utfordret normene i lokalsamfunnet. Men White mener også at denne kvinnepolitikken ikke nødvendigvis var i harmoni med de islamistiske partienes idealer om kvinner.

Selv om kvinners deltakelse i den islamistiske bevegelsen og i partienes arbeid var stor og betydningsfull, er nesten ingen kvinner representert i partiledelsene. Og partienes kvinnegrupper og komiteer mangler ofte formell status.

White fant at kvinner og menn vektla ulike sider ved den islamistiske bevegelsen. Hun intervjuet lokale aktivister i Islamist Welfare Party. Hun spurte kvinnene om idealer og politiske mål, og de fortalte at de vil bruke partiarbeidet til å bedre kvinners stilling, særlig gjennom utdanning og arbeid utenfor hjemmet. For kvinnene betyr den islamistiske bevegelsen et løfte om mer demokrati og et nytt politisk spillerom. Kvinnene sa: ”Jeg har funnet meg selv, jeg vil ha en posisjon i partiet”.

Når White gikk inn på nabokontoret for å intervjue mannlige aktivister, fikk hun høre om andre mål og idealer. Her kom det fram forventninger og idealer som tradisjonelle kvinneroller, økning av menns makt over kvinner og flerkoneri. Mannlige aktivister skilte ofte mellom ugifte kvinner: de som var utdannet og som burde jobbe, og kvinner som ikke hadde utdanning og som ville ha det bedre hjemme enn i en jobb der de ville undertrykkes og trakasseres. Men mennene var motstandere av ideen om at kvinner skal jobbe utenfor hjemmet etter de var gift. Utdanning av kvinner var allikevel akseptabelt, fordi det ville gjøre dem til bedre mødre.

Men de motstridende idealene i den islamistiske bevegelsen lever også i kvinnene selv. White har ofte støtt på kvinneaktivister som holder to syn på kvinnen oppe samtidig, at de både fremmer kvinners rolle i hjemmet samtidig som de går på universitetet, jobber, redigerer tidsskrifter og driver valgkamp.