Kjønn og etnisitet på tvers av grensene i Europa

Kjønn og etnisitet på tvers av grensene i Europa

I løpet av 31. august - 3. september var Universitetet i Lódz i Polen et unikt møtepunkt for forskere, politikere og aktivister fra en rekke europeiske land. Vi var samlet på den sjette europeiske kjønnsforskningskonferansen.

Her ble nye ideer skapt og fremført om kjønn, etnisitet og medborgerskap i en flerkulturell verden. Deltagerne i paneldiskusjonene og de 12 tematisk inndelte workshopene var enige om at det er på tide å revurdere holdninger i Europa når det gjelder spørsmålene om nasjonalitet og tilhørighet, og å skape en atmosfære av gjensidig støtte og alliansebygging. Paneldeltakerne og kjønnsforskningsstjernene professor Rosi Braidotti (Utrecht University) og professor Judith Butler (University of California at Berkeley) brukte begge begrepene «gjensidig anerkjennelse» (mutual affirmation) og «alliansebygging» (building of alliances). Disse begrepene ble toneangivende under faglige diskusjoner og satte en standard for diskusjonene på konferansen. Ikke minst legger begrepene et grunnlag for hvordan den generelle, eller såkalte mainstream-utviklingen i integrasjonspolitikk og samfunn burde se ut i Europa.


Jana Sverdljuk. Foto: Kristina Jullum Hagen

Konferansen handlet om marginaliserte samfunnsgrupper; kvinner, etniske og seksuelle minoriteter, men målet var å nå frem til en ny, allmenn forståelse av hva det betyr å være et moralsk bevisst menneske og samfunnsmedlem i en verden kjennetegnet av åpne grenser, migrasjon og flerkulturelle samfunn. Det handler altså ikke bare om at man skal kjempe for sårbare gruppers rettigheter, men å finne nye kriterier for å vurdere velferdsutvikling og tiltak i samfunnet. Kriteriene må først og fremst inkludere individuell og kroppslig integritet for kvinner og menn, og omfatte kjønn, rase, seksualitet og nasjonalitet.

Likestillingsretorikk blir tortur

Kategoriene kjønn og seksualitet kan benyttes for å underbygge nasjonalistiske og profittorienterte interesser, som kan gjemme seg bak retorikk om menneskerettigheter og demokrati. Verdier som frihet og likestilling blir ofte misbrukt som instrumenter for å rettferdiggjøre krig, militarisme og brudd på menneskerettigheter. Judith Butler viste dette i sin analyse av amerikanske soldaters trakassering av irakiske kvinner under krigen i Irak. Butler påpekte at vestlige liberale holdninger til seksualitet har blitt brukt som et instrument for tortur og overgrep mot irakiske kvinner. Irakiske kvinner har blitt tvunget til avkledning og man har revet av dem sjalet i frihetens navn. Disse aksjonene er tortur, siden de har medført lidelse for de utsatte menneskene. Liberale ideer er ikke lenger liberale når de anvendes som grunnlag for tortur. Det en viktig oppgave for kjønnsforskere å forhindre en instrumentalisering av liberale verdier i en postmoderne og flerkulturell verden. Rosi Braidotti supplerte Butler med å minne oss om at vi må være sensitive. Vi kan ikke oppfatte universalistiske rettferdighetsidealer som gitt, eller som et genuint produkt av vesteuropeisk kultur. Ekte liberalisme oppstår gjennom bestrebelser for kulturell anerkjennelse, det være seg kultur i betydningen etnisitet, seksuell utfoldelse eller religion.

Nordisk velferd på prøve

For å sette disse tankene i en nordisk kontekst, påpekte Ulla Holm (Universitetet i Göteborg) at respektløse handlinger overfor den etnisk eller seksuelt «andre» ikke automatisk blir fjernet i sekulære samfunn, som de nordiske landene er eksempler på. Tvert i mot kan den kollektive selvoppfattelsen som et frigjort og inkluderende samfunn virke forblindende. Det man ikke ser, er at man setter likhetstegn mellom velferdssystemet og nasjonen. På den måten blir innvandrere, etniske og seksuelle minoriteter stående utenfor grensene til den allerede eksisterende kollektive identiteten. Innvandres identitet og måte å leve på gjør at de ofte ikke blir inkludert i de samme velferdsrettighetene. Det var en påfallende enighet blant de mange nordiske deltagerne om at det blir stadig mer problematisk å snakke om det nordiske velferds- og kvinneparadiset. Den britiske forskeren Keith Pringle (Universitetet i Aalborg), som i noen år har jobbet med et komparativt nordisk prosjekt, har satt klare ord på dette gjennom å snu den velkjente velferdsforskeren Gøsta Esping-Andersen teorier på hodet. Esping-Andersens klassifisering av Norden som et relativt vellykka sosial-demokratiske samfunn, blir problematiske hvis man setter kroppslig og moralsk integritet istedenfor klasse som hovedkriterium for å definere hva som er et rettferdig samfunn. Integriteten hos barn og kvinner som har blitt voldsofre, innvandrere, eldre og andre grupper. Deres erfaringer og livssituasjon bryter med det nordiske selvbildet, og dermed har de ikke tilgang til de eksisterende mekanismer for en positiv identitetsdannelse. På en paradoksal måte fungerer det nordiske selvbildet som et vellykket velferdssamfunn, som et hinder for å se faktiske forskjeller. Den kollektivistiske etos om tilhørighet gjør at det blir mindre rom og potensiale for nye sosiale bevegelser, som har kommet lengre i den individualistiske England.

Forhåpentligvis kommer denne konferansen å bidra til at kjønn og seksualitet ikke bare blir et tema for spesielt interesserte, men får et fast ståsted innenfor debatter om nasjon, politikk og identitet.