Nye tider nye kjønn?

Nye tider nye kjønn?

«En godtepose» for å studere hva kropp og kjønn betyr i samfunnet og i kulturen, sier religionsviter Anne Kalvig om alternativ terapi og nyreligiøse miljøer.

Mer om Kropp

«Alt er relativt, i ei relativ verd. Me må ha det gode og det dårlige, det feminine og maskuline og derfor må me ha kjønn, mann og kvinne. (…) Men eg trur likevel på det androgyne menneske, det moderne menneske er meir androgynt.»

Det sier alternativterapeut innen healing og sjamanisme, «Turid». Hun er en av ni alternative terapeuter som er informanter for religionsviter og kjønnsforsker Anne Kalvigs doktorgradsprosjekt «Åndeleg helse. Ein studie av religiøsitet og kjønn i alternativ terapi».


Anne Kalvig. (Foto: Kristin Engh Førde)

Kalvig forteller at hun har valgt seg alternativ terapi som forskningsfelt fordi det er framstår som en «godtepose» av kunnskap om samtidens forestillinger om kropp, kjønn og spiritualitet. Som «Turid» er nemlig mange alternative behandlere også alternative når det kommer til kjønn og kropp. Kalvig ser likhetstrekk med den såkalte «queer»-bevegelsen, som vil overskride de tradisjonelle kjønnskategoriene og heteronormativitet.

– Det er noe «queer» over vår tids nyreligiøse alternative terapifelt. Å sprenge grenser, særlig gjennom selvutvikling, er viktig i dette miljøet, og mange er opptatt av å overvinne begrensninger og stengsler også knyttet til kjønn, sier Kalvig.

– Ønsket om å forstå seg selv, kan også skape en større dristighet for å snakke om hva som former oss som individer, og som menn og kvinner, sier Kalvig.

Utbredt

Sammenligningen med queer til tross, alternativ terapi er langt fra et marginalt fenomen i dagens Norge. Det alternative helsemarkedet har vokst eksplosivt de siste årene. I 2002 hadde hver tredje nordmann vært i kontakt med en alternativ behandler, og det er grunn til å tro at tallet vokser år for år.

– I tillegg har mye av tankegodset fra dette feltet etter hvert blitt mainstream. Mange flere mennesker tror for eksempel på reinkarnasjon nå enn før, sier Kalvig.

De alternative terapiene Kalvig studerer har sine røtter i de nyreligiøse New Age-motkulturene på 1960-tallet. Via krystaller og kanalisering på 1980-tallet, har interessen de siste tiårene dreid i retning av kropp, helse og terapi.

– Nettopp det at åndeligheten i så stor grad er knyttet til behandling av kropper, og at forbindelsen mellom kropp og sinn nytolkes, synes jeg er spesielt interessant, sier Kalvig.

Blant Kalvigs informanter er det vanlig å mene at vi har flere forskjellige kropper utenpå hverandre. Den stofflige kroppen er bare ett av flere uttrykk for vår eksistens. Alle tar reinkarnasjon, at mennesker lever flere liv i forskjellige kropper, for gitt.

– I denne forståelsen av kroppen blir kjønnsidentitet noe høyst foranderlig og dermed sekundært. Vi er først og fremst mennesker. «Kvinne» eller «mann» er bare midlertidige inkarnasjoner av ånden, forklarer Kalvig.    

«Me er ikkje kroppen vår, men kroppen er en manifestasjon av skapinga av ideen menneske», som «Joakim» uttrykker det.

Stereotype tanker

Men Kalvig finner langt fra bare overskridende kjønnsforestillinger blant de alternative behandlerne.

– Noen har ekstremt stereotype tanker om kjønn. For eksempel står ideer om jungianske arketyper sterkt hos noen terapeuter. I denne tradisjonen forestiller man seg at det finnes evige mannlige og kvinnelige egenskaper. Man opererer med også med et universelt, ”kollektivt ubevisste”. Disse ideene kan lett underkjenne betydningen av historiske og materielle forhold for kultur og dermed kjønnsideologi. At religion kan fungere slik, er ikke nytt, men jungianisme og andre spirituelle idestrømninger blir gjerne framstilt som vitenskapelige. Dermed gis de en litt annen rolle, sier Kalvig.

– Som i samfunnet ellers finner jeg altså et stort spenn i hvordan det tenkes rundt kjønn. Jeg synes det gjør feltet ekstra spennende.

Forlot venstresida

En problemstilling for Kalvig er hvorvidt de alternative terapeutene ser på seg selv som endringsagenter. Flere av informantene har i likhet med henne selv bakgrunn fra den politiske venstresida, noen har også vært aktive feminister.

– Noen av disse har hatt et vendepunkt i religiøse eller mystiske opplevelser, som har gjort dem kritiske overfor den beinharde materialismen de mener er karakteristisk for venstresida. De har ikke mistet sitt politiske engasjement, men mange av dem opplever at tradisjonell politisk organisering har spilt fallitt. Politikk er en del av den gamle orden, og koblet til en mer rigid og firkantet maskulin tenkning, forklarer Kalvig.

– De har med andre ord ikke forlatt «denne verden» og dens problemstillinger, de mener bare at det trengs andre metoder for å endre den i en riktig retning.

Et annet trekk ved alternativterapeutenes samfunnskritikk er ifølge Kalvig at den oftere retter seg mot det man kaller fastlåste tankemønstre enn fastlåste maktstrukturer.

– For eksempel snakkes det mye om materialismen, i betydningen begjær etter ting og forbruk, som vår tids svøpe. Men kapitalismen, som må sies å være materialismen satt i system, nevnes sjeldnere, sier Kalvig.

Kvinnegreie

Som mannlig alternativ terapeut er «Joakim» og Kalvigs to andre mannlige informanter i mindretall. For New Age er en «kvinnegreie». At kvinner er mer åpne for og interessert i mystikk og alternativ medisin enn menn, er en relativt kjent sak. Innen behandlingsformer som healing, tankefeltsterapi, fotsoneterapi og regresjonsterapi er rundt 80 prosent av både behandlere og brukere kvinner, ifølge Kalvig, som forteller at miljøene også oppfatter seg som kvinnedominerte.

– Informantene spøker med at nyskilte middelaldrende kvinner på utkikk etter en mann bør lete andre steder. Men det er mindre flagrende gevanter og skjeggete, tedrikkende menn enn myten tilsier, avslører Kalvig.  

– Hva kommer det av at dette feltet virker så mye mer tiltrekkende på kvinner enn på menn?

– Delvis dreier det seg nok om et slags opprør mot dogmatikken i de tradisjonelle religionene, der kvinner blir tilskrevet en underordnet rolle. Jeg tror mange kvinner ser det, reflekterer over det og tar avstand, sier Kalvig.

I noen deler av den nyreligiøse bevegelsen er denne protesten helt uttalt, for eksempel i feministiske greiner av Wicca, som er en type heksekult, forteller Kalvig. Rent feministiske retninger er imidlertid ikke så sterke i Norge.

Anti-dualisme

Kvinners dreining mot den kroppsorienterte nyreligiøsiteten kan også forstås som en reaksjon mot den moderne vestlige dualismen mellom kropp og ånd, der kropp gjerne assosieres med det kvinnelige og rangeres under den maskuline ånden. 

– Samtidig er jo kvinner tradisjonelt mer religiøse enn menn, i den forstand at det er de som tar ansvar for hverdagsreligiøsiteten, mens mennene er religiøse lærere og ledere. Og hverdagsreligiøsiteten er jo ofte en blanding av elementer som er ulik elitens religiøsitet. Fra et eliteperspektiv kan nok kvinners religiøse praksis innen mange religioner stemples som «alternativ», sier Kalvig.  

En annen opplagt forklaring på kvinners oppslutning om alternativ terapi kan være skolemedisinens neglisjering av mange vanlige helseplager blant kvinner, mener Kalvig.

– Hvis behandlingen faktisk gir smertelindring og mestringsfølelse for kvinner som ellers ikke får hjelp, er det klart den blir en positiv del av livet og hverdagen..

Pinlig språk?

Kalvig tror også at det nyreligiøse språket er noe mindre fremmed for kvinner enn for menn, og peker på prinsesse Märtha Louise som eksempel.

– Jeg tror Märthas utilslørte snakk om det overnaturlige og hennes enkle, naive måte å snakke om åndelighet på gjør folk litt forlegne, og menn mer enn kvinner. Selv Kirka synes å ha problemer med å snakke om åndelighet og det ”overnaturlige”. Märtha tar i bruk eventyraktige og føydale bilder som slott, prinsesser og riddere som mange finner problematiske, men hvordan hun og forretningspartneren videre begrepsfester sitt alternative univers, vet jeg jo ikke.   

Vitenskapeliggjøring

Kalvigs har ikke møtt på formuleringer som Märthas i sitt feltarbeid.

– Mine informanter snakker mer om kvantefysikk, bølger og partikler, og argumenterer for sitt syn i et språk som ligger tett opp til det vitenskapelige. Og ens ”høyere selv”, som en manifestasjon av en guddomskraft vi alle er del av, er mer omtalt enn engler, men troen på andre og høyerestående eksistensformer er likevel klart til stede. Jeg oppfatter ikke Märtha som særlig representativ for alternative terapeuter, sier Kalvig, som likevel synes debatten om Märthas engleskole har vært interessant.

– Til tross for sin utbredelse har jo nyreligiøsiteten knapt vært diskutert offentlig. Nå står plutselig en rekke ulike folk fram med sitt syn. Kakofonien av kritikere og støttespillere speiler på mange måter mangslungenheten i det religiøse Norge, hevder Kalvig, som mener dette er gledelig. Samtidig mener hun deler av debatten har vært forstemmende.

– Enkelte kritikere har ikke skilt mellom skitt og kanel. Kritikk av rojal rolleblanding og motstand mot nyreligiøsitet generelt er ikke det samme. At Dagbladet gjør Jan Guillous oppfordring til Märtha om å søke legehjelp til førstesidestoff, viser at vi trenger langt mer debatt og folkelig kunnskap om religionsforhold i vår samtid – og det ønsker jeg velkommen, avslutter forskeren.