- Følg varene!

- Følg varene!

Hva kan historien om hvordan t-skjortene våre blir produsert – fra bomullsfrø til klesbutikken – fortelle oss om kjønn, fattigdom og sosial endring? En hel del, ifølge økonom Priti Ramamurthy. Forrige uke var hun i Tromsø og anbefalte feministisk varekjedeanalyse for å forstå hvordan globalisering endrer folks liv.

Mer om Økonomi
Mer om Asia
Mer om Forbruk


Priti Ramamurthy. (Foto: Kristin Engh Førde)

Hvorfor bruker indiske kvinner som jobber seg halvt i hjel på bomullsmarkene ubehagelige, ikke-pustende sarier av polyester i stedet for bomull? Priti Ramamurthy, forsker av indisk opprinnelse, bosatt i Seattle, USA, stilte seg spørsmålet da hun var på feltarbeid i Sør-India, for å studere den voksende bomullsproduksjonen i området. For å finne svar sporet hun sarienes vei fra den indiske monopolprodusenten av polyester, via den uformelle vevsektoren, til de endte opp på kroppene til fattige indiske kvinner. Fortellingen som dukket opp handler om globale produksjonsprosesser, teknologi, fattigdom og global arbeidsdeling, men også om kropper, begjær og forestillinger om femininitet. Blant annet.

– Det er ikke så enkelt som at kvinnene er ofre for kyniske multinasjonale selskaper og egen fattigdom og tvinges til å bruke mindreverdige produkter, mens det de selv produserer sendes til Vesten. Kvinnene foretrekker faktisk polyestersariene, som er blitt sentrale symboler på moderne, sensuell kvinnelighet. Bomull blir forbundet med det gamle, med sarier delt ut av sosialistregimet på 1980-tallet, og blir bare brukt av enker og eldre kvinner, forteller Ramamurthy.

Nye innsikter

Ramamurthy var en av flere som kom langveisfra til et vinterlig Nord-Norge og det kombinerte symposiet og doktorgradskurset «Gender, Poverty and Social Transformation», som ble arrangert av Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Tromsø (Kvinnforsk) i forrige uke. Hun mener varekjedeanalyse, som er blitt brukt innen flere fag de siste tiårene, har bidratt med helt nye innsikter til globaliseringsforskningen.  

– Varekjedeanalyse har fortalt oss mye om generelle endringer i den globale økonomien, ikke minst om det vi kaller den globale arbeidsdelingen, at de fleste varer produseres ett sted og konsumeres et annet, sier Ramamurthy. Hun er selv er økonom og ansatt ved University of Washington.

Også fattige er konsumenter

Samtidig mener hun den generelle modellen har noen svakheter.

– Kvinners arbeid har stort sett blitt oversett, også i varekjedeanalysene, og dette har blitt påpekt av mange feminister. Et annet problem er en altfor rigid inndeling mellom et produserende sør og et konsumerende nord, der man gjerne forestiller seg at mening, begjær og identitet bare hører til økonomien i de rike landene, sier Ramamurthy. Hun har inkludert perspektiver fra feministisk teori i varekjedeanalysen og mener dette bidrar til å overvinne svakhetene.

– Polyestersariene illustrerer for eksempel hvordan forbruk er knyttet til meningsproduksjon og tolkninger også hos de fattigste. Begjær, identitet og ikke minst forestillinger om kjønn påvirker valg og gir mening til de materielle realitetene, forklarer Ramamurthy, som har kommet til at hennes egen disiplin, økonomien, definitivt ikke er tilstrekkelig for å forstå hvordan globaliseringen oppleves og forstås i folks liv.  

– Kulturelle analyser og tverrfaglighet må til. Mange globaliseringsforskere er utelukkende opptatt av reelle og materielle endringer. Jeg mener vi også må ha øynene åpne for hva folk forestiller seg at globaliseringen innebærer, for dem og for andre. Også i det forestilte kommer viktige maktrelasjoner til syne, sier Ramamurthy.

Globaliseringsreklame

Som eksempel viser hun til en reklamebrosjyre hun fikk i posten om bomullsskjortene «Madras». I tekst og bilder forteller brosjyren en nokså romantisert historie om hvordan skjortene produseres, der en hardt arbeidende mannlig vever og familieforsørger har hovedrollen. De amerikanske konsumentene blir forsikret om at selv om han ikke har råd til å bruke stoffet han vever, tjener veveren «så han klarer seg» («makes a decent living»).

– På denne måten høres globalisering bra ut, å kjøpe «Madras» blir en politisk handling som sørger for noe å leve av for en fattig familieforsørger fra tredjeverden og hans kone og barn, kommenterer Ramamurthy.

Bomull og maskulinitet

Feministiske perspektiver er viktige for å forstå globalisering, fordi konstruksjonen av kjønn spiller en viktig rolle i de fleste globale prosesser, hevder Ramamurthy. Nettopp menns forsørgerbyrde har en slikt sentral rolle i mange samfunn, ikke minst blant de indiske bomullsprodusentene Ramamurthy har forsket mye på.

– Den økte satsningen på bomullsproduksjon de siste årene har faktisk skapt en maskulinitetskrise. Bomull krever enorme mengder sprøytning for at avlingen skal bli vellykket, og de små landeierne setter seg i gjeld for å ha råd til å sprøyte. Hvis avlingen slår feil, har de ingen måte å betale tilbake, og en skremmende stor andel av disse mennene har ikke sett noen annen utvei på situasjonen enn å ta sitt eget liv. Som familieforsørgere kan de ikke leve med å ha sviktet sin plikt til å fø kone og barn, forteller hun og slår fast:  

– Makt og motstand handler ofte om kjønn. Vi trenger modeller som tar høyde for dette.

Internasjonalt og ambisiøst

Foruten Ramamurthys presentasjon av feministisk varekjedeanalyse bød «Gender, Poverty and Social Transformation» på hovedinnlegg fra forskere fra Ghana, Tanzania, Uganda, Etiopia, Danmark, Sverige og Norge. En nokså stor andel av de rundt 60 påmeldte deltakerne var tilreisende doktorgradsstudenter fra UiTs samarbeidsuniversiteter i Uganda og Etiopia, og mange av disse la fram papers.


Siri Gerrard. (Foto: Kristin Engh Førde)

Faglig ansvarlig Siri Gerrard er godt fornøyd med det ambisiøse arrangementet.

– På denne måten slår vi flere fluer i en smekk: Kursing av de internasjonale stipendiatene, nettverksbygging og utrolig fuktbar utveksling av erfaringer og perspektiver på tvers av fag- og landegrenser, sier Gerrard.    

Forrige ukes kombinerte doktorgradskurs og symposium var det andre i en serie på tre. Siste i rekken går av stabelen neste år.