Stemmer fra Gaza

Stemmer fra Gaza

De er fem palestinske kvinner som alle har valgt tastaturet. Bloggene deres favner både storpolitikk og hverdagsliv og fungerer både som politiske talerstoler og som private ventiler for frustrasjonen over tilværelsen.

Mer om Blogging
Mer om Asia

Det er februar 2007, og strømmen er igjen borte i Gaza. Men Mona el-Farra – 53 år, lege, menneskerettighetsaktivist og feminist – gir likevel ikke opp. Hun ringer sønnen som er bosatt i England og dikterer en tekst som hun ber ham om å publisere på nettet. Slik får Mona nok en gang, mot alle odds, kommet til orde på bloggen hun har hatt siden våren 2006, From Gaza, with Love.


Bloggen til lege, kvinne- og menneskerettighetsaktivist og Gaza-beboer Mona el-Farra.

Et eget rom

Mona el-Farra er en av fem palestinske kvinnelige bloggere som Hege Bae Nyholt har studert i sin masteroppgave. Hvordan kan blogg fungere som et eget rom, med mulighet til å komme til orde, var noe av det Nyholt ville se nærmere på. Ordet blogg kommer av begrepet “weblog”, altså en nettside som oppdateres jevnlig med nyheter fra den private og/eller offentlige sfæren. De aller fleste blogger gir leserne mulighet til å komme med kommentarer til de ulike innleggene.


Hege Bae Nyholt (foto: privat).

– De fem bloggerne skriver på engelsk, og når dermed ut til et internasjonalt publikum. Kommentarene fra leserne vitner da også om at bloggene leses av folk over hele verden. Identiteten som palestiner er veldig framtredende. Selv små hverdagshistorier blir knyttet opp til opplevelsen av å være palestiner eller blir gjort til en sammenligning av hvordan det er å leve i Gaza kontra for eksempel i USA, sier Hege Bae Nyholt.

Tre av bloggerne bor selv i Gaza, mens de to andre bor i eksil i USA, skal man tro de få stikkordene bloggerne gir ut av privat informasjon. Gaza-bloggerne kan ifølge Nyholt karakteriseres som “life-loggers”, det vil si at bloggen deres er som en dagbok, der bloggeren deler tanker, følelser og erfaringer fra hverdagslivet med leseren. De to eksil-bloggerne holder seg derimot mer til en “link-log”, med lite personlig informasjon, og desto mer av nyhetsmeldinger og linker til andre blogger eller websider.

Hatmail

Gaza har vært stengt for utenlandske medier de siste ukene. I slike situasjoner kan lokale blogger være nyttige kanaler ut.

I skrivende stund er det likevel trolig bare én av de fem bloggerne som faktisk befinner seg i Gaza, nemlig 28 år gamle Heba. Bloggen hennes, Comtemplating from Gaza, er imidlertid stengt om man ikke er invitert inn som leser.

Andre bloggere får visstnok ekstremt mye hatmail, så det lukke bloggen har kanskje vært et forsøk fra Hebas side på å beskytte seg selv mot tilsvarende, tror Nyholt.

I likhet med sine medbloggere har Heba høyere utdannelse, og kombinerer jobb med omsorg for familien.

– Ved siden av den palestinske identiteten er morsrollen noe som opptar kvinnene. De skriver mye om barna sine, og om hvordan det er å være mor i et okkupert land. Hvordan få barn til å sove når bombene faller? Hvordan trygge dem når det er gatekamper?

Ektemennene er til gjengjeld stort sett ganske fraværende i tekstene. I stedet beskrives et kvinnefellesskap, både i hverdagen og på nett. På et tidspunkt forteller Heba at hun har tatt en kaffe med en annen kvinnelig blogger, nemlig den kjente journalisten Laila el-Haddad. Laila er for øvrig niese av tidligere nevnte Mona el-Farra.


Journalisten Laila el-Haddad pendler mellom ektemannen i USA og familien i Gaza.

– På et tidsspunkt vurderer Heba å slutte å blogge, men da oppfordrer Laila sine egne blogglesere om å gå inn på Hebas blogg og be henne om å fortsette å skrive. Og alle lenker de til hverandres blogger.

Viktige møteplasser

Palestina har en lese- og skrivekyndighet på hele 99 prosent, takket være et godt utbygget skolevesen. Men bare en liten andel av de palestinske innbyggerne har tilgang til internett og datamaskin, og internettkafeer er derfor viktige møteplasser. Det fordrer imidlertid at det er strøm og at det er trygt nok å bevege seg utendørs.

I foreløpig siste bloggpost fra Mona el-Farra, datert 8. januar 2009, regner hun opp antall døde og sårede så langt i de siste ukers stridigheter. Som lege er hun spesielt opptatt av forholdene de palestinske helsearbeiderne jobber under, og hun rapporterer blant annet om antall angrepne ambulanser, forholdene på sykehusene og spekulasjoner rundt hva slags våpen som brukes i krigføringen. Ettersom hun selv ikke befinner seg i Gaza for øyeblikket, er mange av blogginnleggene videreformidling av andres bloggposter eller mail direkte til henne.

– Selv om den palestinske selvforståelsen er viktig, betyr ikke det at bloggene er ensidig propaganda. Bloggerne kritiserer både egen regjering og interne forhold i Palestina, og de forteller åpent og ærlig om egen usikkerhet og utilstrekkelighet. Samtidig trekkes det storpolitiske bildet ned på hverdagsnivå. Har man nok mat til å klare seg uten å måtte gå i butikken på noen dager? Vet man at alle i familien er trygge? Men idet situasjonen tilspisser seg, ser man hvordan bloggene blir mer rene nyhetskanaler, med fakta om det som skjer, påpeker Hege Bae Nyholt.