Utpost og brohode

Periferiforskning – enten det er i Nord-Norge eller land i Sør – har vært varemerket til kjønnsforskerne i Tromsø. Samtidig har de vært brobyggere mellom ulike forskningsmiljøer. Kvinnforsks første faglige leder, professor Siri Gerrard, mener at senteret derfor representerer viktige bidrag til kjønnsforskningen.
Siri Gerrard. (Foto: Anita Haslie)

– Vi er veldig opptatt av kunnskapsutveksling. Det er en grunnleggende idé vi har, at dialogen du skaper med folk er med på å generere kunnskap, at du ikke bare sitter i enerom og reflekterer over skriftlige kilder. Dette har også vært veldig viktig for meg og min forskning, sier Siri Gerrard.

Drivkraft

Kvinnforsk, senter for kvinne og kjønnsforskning, har lenge arbeidet med å få på plass en faglig koordinator og nå er hun endelig klar: Fra 1. september skal Siri Gerrard fylle rollen som senterets første professor, og hva vil hun prioritere i den nye stillingen?

– Jeg skal først og fremst være en pådriver i forskningsarbeidet. Jeg vil styrke kjønnsforskningen på Universitetet i Tromsø gjennom å få flere forskningsprosjekter til Kvinnforsk, og gjennom å få ansatte på instituttene til å søke prosjekter og finansiering som fokuserer på kjønn. Og kanskje viktigst: at flere av universitetets egne Phd- og post.doc. stipender skal knyttes til kjønn, sier hun.

Kvinnforsk ble opprettet i 1995 og har et dobbeltmandat i det at de både skal arbeide med kvinner i forskning og fremme arbeidet med kjønnsforskning. Med en faglig leder kan senteret få større trykk på forskningsarbeidet, tror Gerrard.

Hun er opptatt av å ivareta det at kjønnsforskningen i Tromsø har vært empirisk forankret både i Nord-Norge og i land i Sør.

– Feministisk forskning har utviklet seg kolossalt teoretisk, og fortsetter å gjøre det. Derfor er det viktig at vi kan bruke det unike empirigrunnlaget vi har som utgangspunkt for metodisk og teoretisk videreutvikling av kjønnsforskningen i Tromsø, sier Gerrard. Hun mener det derfor blir viktig at Kvinnforsk kan skape et miljø der kjønnsforskere fra ulike disipliner kan møtes og diskutere kjønnsteori og metodeutvikling.

– I den teoretiske utviklingen spiller empirien også en viktig rolle. For oss er empiri fra periferien i både Norge og andre land sentralt, samtidig som samspillet mellom det som skjer i Norge og andre land er viktig. Vi lever i en global verden der grenser krysses, brytes og nye skapes. Derfor synes jeg det er viktig at vi som kjønnsforskere tar høyde for dette i teoriutviklingen vår, understreker Gerrard.

Og her kommer hun også tilbake til sin grunnleggende idé om kunnskapsutveksling og dialog.

– Det er i dialogen mellom forsker og informant at grunnlaget for kunnskap legges og det er viktig at denne dialogen fortsetter gjennom hele forskningsprosessen. Formidling er ikke bare noe som foregår når analysen foreligger, fastslår hun.

Brohode

Den nye faglige koordinatoren er opptatt av Kvinnforsk skal være aktive i sin rolle som samlingspunkt.

– Vi er en liten enhet som er et brohode til andre forskere. Vi sitter jo en her og to der ute i fagmiljøene, og da er det viktig at Kvinnforsk kan skape et miljø rundt – og fremme – de kjønnsteoretiske diskusjonene. For eksempel kan vi arrangere teoriseminar og leseseminar for forskerne og Phd-studentene. Vi kan også bidra med veiledning til studenter og være behjelpelige med å formidle kontakter og lage seminarer, sier Gerrard. Hun forteller at de akkurat har hatt en gjesteforsker fra Etiopia, som arbeidet med hiv og aids, helse og kjønn. Og som også var opptatt av likestillingsarbeidet til Kvinnforsk.

Gerrard vil fortsette å legge vekt på det internasjonale arbeidet. Kvinnforsk er fra før involvert i et samarbeidsprosjekt med Makerere universitetet i Uganda.

– Spennet mellom det lokale og det internasjonale er sentralt for kjønnsforskningsmiljøet i Tromsø, at vi har et bein her i Norge og et i andre land, sier Gerrard med en anelse stolthet.

Hun mener at Kvinnforsk på denne måten representerer en brobygger ikke bare lokalt, men også mellom ulike forskningsmiljøer internasjonalt.

– I Norge driver man enten utviklingsforskning eller nordområdeforskning. Innenfor nordområdeforskningen er det mye fokus på geopolitikk, ressurser, olje og klima, men veldig lite vekt på kjønn. I utviklingsforskningen er det få som også forsker i Norge, i tillegg er det forholdsvis lite oppmerksomhet på kjønn. Vi representerer dermed et svært viktig felt.

Fiskerier i Finnmark og Afrika

I Gerrards egen forskning har også det lokale og det internasjonale perspektivet vært viktig. Hun har nære kontakter i mange land, blant annet i Kamerun og Frankrike, på Newfoundland og i Nordvest-Russland. Og hun har i sin lange karriere forsket på fiskerier i Finnmark, Tanzania og Kamerun.

– Det å bli brakt inn i andres forskningsforståelser, andres livsvilkår og perspektiver på den måten du gjør når du samarbeider, gjør noe med din egen forskning, med det fokuset du har i forskningen. 

– Har du et eksempel på hvordan dette har formet forskningen din?

– Jeg hadde aldri kommet på den ideen å forske på hvordan folk i andre kulturer organiserer fiskerier hvis jeg ikke hadde forsket på dette i Finnmark. Og mens jeg forsket i Afrika ble jeg mer oppmerksom på det mytiske aspektet; hvordan de snakker om det kosmologiske i fiskeriene. Dette tok jeg med meg tilbake til Finnmark og fikk høre om flere av mytene her, forteller Gerrard.

Et annet aspekt som har vært grunnleggende i Gerrards forskning er forholdet til naturressurser.

– Naturressurser er viktige både her i nord og i land i sør, men måten folk utnytter ressursene på og måten offentlige myndigheter forvalter ressursene varierer veldig. Dermed blir de samfunnsmessige og kulturelle uttrykkene forskjellige i de forskjellige landene. For eksempel i Tanzania har du sett en utvikling med industrialisering som har ført til at det har blitt vanskeligere kår for de lokale fiskerkvinnene sammenlignet med tidligere, sier hun.

– Det som er felles er at kvinnene i fiskeriene er en sårbar kategori, for hele politikken er så mannsdominert og kvinner blir tatt lite hensyn til. Kvinner som politiske aktører er marginalisert i fiskerier både i Norge og i land i sør, ifølge Gerrard.

Gerrard skriver for eksempel om hvordan politikken rundt fiskerikvoter i Norge har svekket kvinnelige fiskeres posisjon. 

Disse forskningserfaringene har lagt grunnlaget for analyser av kjønn, kultur og makt der samspillet mellom det lokale og globale er tydelig, noe som er sentrale perspektiver i hennes arbeid med boka som foreløpig har tittelen Om å leve av fisk.

Emnemakere

Gerrard har vært engasjert i å sette kjønn på pensum fra hun var med på å starte kjønnsrolleseminaret da hun begynte på universitetet tidlig på 1970-tallet og fram til nå. Hun synes det er viktig at Kvinnforsk fortsetter å være en pådriver i arbeidet med å få kjønn inn i undervisningen.

– Den undervisningen vi har hatt har stort sett vært på doktorgradsnivå og ellers har vi initiert emner som inngår i ulike studieprogrammer. Dermed er vi viktige pådrivere overfor fakultetene, forteller hun.

Kvinnforsk og Gerrard har vært sentrale i arbeidet med den nye årsenheten i kjønnsstudier som begynner fra høsten av.

– De ulike emnene gis av flere institutter. Med utgangspunkt i årsstudiet håper vi å kunne bidra med tiltak som binder de forskjellige emnene sammen. Dette håper vi vil samle og styrke kjønnsforskningsmiljøet for både studenter og ansatte, sier hun.

Doktorgradskursene arrangeres som regel samtidig med internasjonale konferanser slik at de er interessante for flere av de ansatte og slik at de danner et større møtepunkt, forklarer Gerrard.

Viktige ansatte

Forening for kvinne- og kjønnsforskning i Norge, FOKK, gratulerer Kvinnforsk med den faglige stillingen og framhever også fokuset på det lokale og det internasjonale som viktig bidrag fra kjønnsforskningsmiljøet i Tromsø.

– Kjønnsforskningsmiljøet i Tromsø har bidratt med mange viktige empiriske bidrag og har sørget for å kontinuerlig minne norske kjønnsforskere på at kvinners kår og liv kan være på mange forskjellige måter, for eksempel gjennom arbeidet med urfolkkvinners situasjon og de siste årenes samarbeid med institusjoner i Sør. Et annet viktig kjennetegn ved Tromsø-forskningen er vektleggingen av kvinners hverdagsliv og hvordan det å starte der er et kunnskapsteoretisk spørsmål, sier FOKKs leder May-Len Skilbrei.

Samtidig oppfordrer FOKK Gerrard og Kvinnforsk til å tenke nytt:

– Miljøet i Tromsø har en klar og spennende profil, samtidig kan det være viktig å være åpne for nye empiriske og teoretiske bidrag for å kunne fortsette å utfordre forståelsen av sentrum og periferi. Utfordringen på Kvinnforsk, som i alle kjønnsforskningsmiljøene, er å reflektere den empiriske og teoretiske bredden norsk kjønnsforskning i dag består av. Der de andre kjønnsforskningsmiljøene består av flere, møter Gerrard en spesiell utfordring ved å skulle sørge for mangfold og bredde alene, sier Skilbrei.

Gerrard forsikrer at forskningen ved senteret skal styrkes, forhåpentligvis med flere personer. Kvinnforsk har blant annet planer om å ansette to professor II med andre kompetanseområder enn Gerrard. Samtidig insisterer hun på at det viktigste for Kvinnforsk er at de skal være et bindeledd, et brohode, til flere forskere.

– For å få dette til, blir det veldig viktig for meg å samarbeide både med kjønnsforskerne på de ulike instituttene og med våre internasjonale samarbeidspartnere.

Og hun framhever at på tross av at de er et lite senter i periferien, kan de være et viktig miljø innenfor visse felt i norsk og internasjonal kjønnsforskning. Kanskje ikke bare på tross av, men på grunn av det de er.

Kvinnforsk

Senter for kvinne- og kjønnsforskning ble opprettet i 1995 ved Universitetet i Tromsø. Senteret bygget både på kvinne- og kjønnsforskningen ved universitet og på det kvinnenettverket som har eksistert helt fra universitetets begynnelse.
Senteret har dobbelt mandat: det skal både fremme kjønnsforskning og styrke likestillingen ved Universitetet.

Senteret har etter flere års kamp fått midler til en faglig koordinator, og 1. september tiltrer professor Siri Gerrard i stillingen.

Siri Gerrard

Professor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning/Institutt for planlegging og lokalsamfunnsforskning, Universitetet i Tromsø.

Magistergrad i etnografi/sosialantropologi.

Sentrale forskningstemaer: kvinner, kjønn, arbeid, politikk, kystkultur, fiskeriressurser. Har forsket i Finnmark og i land i Afrika.

Utvalgte publikasjoner:

(under arbeid) Om å leve av fisk.  Fagbokforlaget.

2008 ”Quota Policy and Local Fishing: Gendered Practices and Perplexities”. Mast/Maritime Studies, vol 6, no 2.

2008  “A Travelling Fishing Village. The Specific Conjunctions of Place” in Bærenholdt, J. O. and B. Granås (eds): Mobility and Place: Enacting European Peripheries. Ashgate.

2007 ”Marginalisering av næring - mangfold av maskuliniteter: Refleksjoner omkring endringer i fiskerliv” i Hauan, M. A: Maskuliniteter i Nord, KVINNFORSK skriftserien, nr. 6.

1998 (med Valestrand, H.) ”Mellom Harvard, Honningsvåg og Coto Sur: noen innspill om kvinne- og kjønnsforskning, sentrum - periferi” i Kvinneforskning nr.1.

1983 ”Kvinner i fiskerdistrikter - fiskerinæringas bakkemannskap?” i Hersoug, B. (red.) Kan fiskerinæringa styres?  Novus Forlag.

2005 (redaktør med Engelstad, E.) Challenging Situatedness: Gender, Culture and the Production of Knowledge, Delft: Eburon Publishers.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.