Nyttige nettverk

Nyttige nettverk

Et stort EU-finansiert prosjekt etterlot Vivian Anette Lagesen med akademiske kontakter over hele Europa. Hun mener EU-forskning og utenlandsopphold gir en unik mulighet for nettverksbygging og kunnskapsutvikling.

VVivian Lagesen. (Foto: Kristin Engh Førde)

– Et stort og aktivt internasjonalt nettverk skaffer meg kolleger å skrive sammen med, diskutere med og det hjelper meg å holde meg orientert på feltet, forteller professor Vivian Anette Lagesen fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Det solide nettverket kan hun blant annet takke det EU-finansierte prosjektet Strategies of Inclusion: Gender in the Information Society (2002-2005) for. På dette prosjektet jobbet Lagesen tett sammen med forskere fra Skottland, Nederland, Italia og Irland over flere år.  

– Forskerne på prosjektet hadde mye kontakt, og vi møttes mange ganger i løpet av prosjektperioden. Så tett samarbeid skaper tette bånd, for ikke å si vennskap, sier Lagesen.

Lav terskel for kontakt

Hun har flere ganger erfart at bekjentskapene har kommet til nytte i uventede sammenhenger.

– For eksempel: Da jeg noen år etter at prosjektet ble avsluttet søkte om å få komme som gjesteforsker på Stanford-universitetet, trengte jeg to anbefalinger. Da kom nettverket fra EU-prosjektet spesielt til nytte; to av forskerne derfra var prominente på feltet, samt at de kjente instituttlederen og kunne gi meg gode anbefalinger, og disse anbefalingene ble det lagt stor vekt på, forteller Lagesen.

– Stanford-oppholdet førte i sin tur til flere vennskap og bekjentskaper som har vært både hyggelige og nyttige i ettertid. I USA er det en kultur med en lav terskel for det å skape nye bekjentskaper, og muligheter til å benytte seg av dem i ettertid, legger hun til.

Lagesen ble invitert tilbake som key-note-foredragsholder på en stor nasjonal konferanse om kvinner og IKT i Silicon Valley i 2009. Nå har hun Ph.D-studenter som også skal ha opphold på Stanford og Berkeley, og da er det en fordel å ha kjennskap til området og kulturen, mener hun. 

Fikk innsikt i flere case studier

Lagesen jobbet på EU-prosjektet samtidig som hun tok sin doktorgrad på kvinner i datafag, og opplevde dette som svært nyttig og lærerikt.

– Alle landene bidro med case-studier som på forskjellige måter belyste forholdet mellom informasjonsteknologi og kjønn. Jeg fikk innsikt i mange forskjellige tiltak for å inkludere kvinner, innsikter som ble nyttige i arbeidet med avhandlingen, sier hun. 

Prosjektet, som ble avsluttet i 2005, vil om kort tid presentere sine resultater og analyser i en bok, der Lagesen har skrevet ett av kapitlene. I tillegg har det blitt publisert flere artikler i både internasjonale og nasjonale tidsskrifter som bygger på disse case-studiene. Siden det var flere stipendiater med på EU-prosjektet fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier, er det også flere avhandlinger ved instituttet som inkluderte deler av EU-prosjektet. 

Ny EU-søknad

Fem år etter at det forrige EU-prosjektet ble avsluttet, planlegger Lagesen nå å søke nye midler fra EU, sammen med kolleger fra instituttet.

– Vårt prosjekt vil anlegge et samfunnsfaglig perspektiv på energiforskningen som foregår. Mye av grunnarbeidet for søknaden er jo allerede gjort, ettersom vi tar med oss noen av samarbeidspartnerne fra det forrige prosjektet over i det nye, forteller Lagesen.

Hun mener at det finnes gode muligheter for norske kjønnsforskere i EU-potten, selv om det ikke lyses ut så mye til humanistisk og samfunnsfaglig forskning.

– Erfaringen er at EU-utlysningene er mer presise og smalere enn for eksempel Norges forskningsråd er i sine utlysninger. Det er ikke så mye rom for å ”vri” sitt eget prosjekt til å passe med utlysningen, sier hun.

Ifølge Lagesen er det en nokså utbredt oppfatning blant norske forskere at EU-prosjekter innebærer ”mye arbeid og lite penger”.

– Noe sant er det kanskje i det. Samtidig ser jeg at EU-forskningen egner seg veldig godt til å skape nettverk og ikke minst produsere ny kunnskap på bakgrunn av sammenligninger mellom forskjellige europeiske land. Men, det er klart, er man hovedsakelig interessert i grunnforskning, er nok ikke EU det rette stedet å vende seg, sier Lagesen.