«Olga» bestemte seg for å gå gjennom et surrogatsvangerskap for å skaffe penger til operasjonen hennes fem år gamle sønn trengte. Marerittet startet etter at hun inngikk kontrakt med et par fra Moskva og graviditeten var et faktum.
Paret krevde at hun skulle flytte til et «økologisk tryggere» område, og at hun skulle la sønnen være igjen i hjembyen, fordi han kunne smitte henne, «babybæreren», med røde hunder. De ansatte en person som skulle passe på «Olga», lese poesi og spille klassisk musikk for henne og sørge for at hun gikk tre timers turer hver dag, uansett vær.
«Olga» fikk ikke lov til å ta medisiner hvis hun ble syk. Paret fra Moskva forbød henne også å berøre magen. De var redde for at barnet skulle bli «vant til» leiemoren sin.
Surrogatmora «Olga»s historie ble fortalt i den russiske avisa Argumenty i Fakty 25. februar 2004.
Også i Russland benytter stadig flere barnløse seg av surrogater, altså kvinner som bærer fram og føder barn på deres vegne. Men der norske par må til utlandet for ta i bruk teknologi som gjør det mulig å få genetisk avkom ved hjelp av surrogat, kan russere arrangere dette i eget land. Surrogati er tillatt, men langt på vei uregulert av russisk lov. Partene må dermed sette opp store deler av avtalen mellom seg på egen hånd. Det skaper problemer, ifølge forsker Olga Tchak.
– Komplikasjoner og hindringer som dukker opp på veien, blir partenes byrde alene. Og de er begge sårbare på sin måte. De blivende foreldrene risikerer for eksempel at surrogaten forsvinner med det ufødte barnet. Hvis barnet er sykt, kan surrogaten oppleve at paret ikke lenger vil ha det, forklarer Tchak. Hun har vært gjesteforsker på Fafo det siste halvåret og presenterte nylig sin forskning på reproduksjonsteknologi i Russland på et seminar i regi av instituttet.
Altruisme
Bare gifte par har lov til å benytte seg av surrogati, og både sæd og egg skal komme fra de blivende foreldrene. Russisk lov fastslår at surrogati skal være en altruistisk handling, og at surrogaten ikke skal betales. Dette forblir imidlertid et offisielt ideal. I realiteten er surrogati business, i Russland som andre steder.
– En surrogatmor koster rundt 2000 dollar i måneden, og da kommer utgifter til medisinsk hjelp i tillegg. I russisk sammenheng er dette en enorm sum, som er vanskelig å skaffe til veie for de fleste. Betalingen foregår i uformelle former, noe som på mange måter øker sårbarheten for begge parter, mener Tchak.
Grådige surrogater
Tchak og en gruppe andre forskere har studert hvordan surrogati og annen assistert befruktning presenteres i russiske medier. Som her i landet, er maktforholdet mellom de genetiske foreldrene og surrogaten ett av temaene som diskuteres. Men i russiske medier er det ikke nødvendigvis surrogaten som blir forstått som den mest sårbare parten, ifølge Tchak.
– Det skrives om desperate infertile som blir ofre for grådige og upålitelige surrogatmødre. Loven gir surrogatmora rett til å ombestemme seg og beholde barnet selv, noe som skaper stor bekymring for de genetiske foreldrene, sier forskeren.
Bekymring for at surrogatmødrene blir utnyttet er imidlertid til stede også i russiske medier.
– Samtidig er det lett å argumentere med at surrogati er mye bedre betalt og neppe verre enn de realistiske alternativene for de kvinnene det gjelder – hardt fysisk arbeid eller kanskje til og med prostitusjon, sier Tchak. Hun mener det trengs mer forskning på hvem surrogatmødrene er og forholdene de jobber under.
– Om vi ikke har med direkte tvang å gjøre, så kan vi nok snakke om et fravær av valg. Men trange rammer er virkeligheten for veldig mange russiske kvinner. Vi trenger en diskusjon om systemene som skaper denne ufriheten, det handler om mye mer enn bare surrogati, framholder Tchak.
Normalisering
Surrogatmoren er en beholder. Hvis du for eksempel tar et andeegg og legger det i en hønes reir, vil det ikke komme en kylling, men en and ut av egget.
Det sier et surrogatbarns genetisk mor til Argumenty i Fakty. En annen mor blir spurt av en journalist om hun ikke skammer seg over å omtale tvillingene surrogatmoren bærer som «sine» når de ikke er det. Hun svarer:
Hva snakker du om? De er definitivt skapt av mine celler!
Graviditeten og fødselens betydning for slektskap og tilknytning tones ned, mens gener gis stor betydning. Denne måten å forstå reproduksjonen på er uttrykk for det Tchak og kollegene beskriver som en normalisering av surrogati og annen reproduktiv teknologi i russisk kultur.
– Infertilitet og assistert befruktning er fremdeles stigmatisert, selv om det er stadig mer utbredt i Russland. Men utviklingen går mot normalisering og større aksept. Assistert befruktning framstilles som et gode, som kan befri ulykkelige barnløse fra sitt lodd, og som en måte å reprodusere Russland, forteller Tchak.
Surrogati, det vil si at en kvinne bærer fram og føder et barn på vegne av andre, er forbudt i de fleste europeiske land, inkludert Norge.
Surrogati finnes i to hovedformer, tradisjonell surrogati der fødselsmor også er genetisk mor, og gestasjonell surrogati, der et befruktet egg fra en annen kvinne settes inn i surrogatens livmor.
Surrogati er tillatt i blant annet USA, Russland, Ukraina og India. I alle disse landene har forekomsten vært økende i flere år.
Stadig flere nordmenn reiser til utlandet for å få barn ved hjelp av surrogat. I 2010 ble det født 17 barn for nordmenn på surrogatiklinikker bare i India. Hittil i år er det registrert en kraftig økning, allerede i mars hadde det blitt født i snitt et barn i uka, ifølge den norske ambassaden i New Delhi.