Likestilling i et globalt perspektiv

Likestilling i et globalt perspektiv

− Gjennom møtet med studenter fra andre deler av verden lærer vi å se oss selv i et nytt lys. Både studentene, praktikerne og vi som underviser, forandrer oss i løpet av kurset. I tillegg utfordres vestlige fagtradisjoner på en berikende måte, forteller professor Sigridur Thorgeirsdottir ved Universitetet i Island.

Cynthia Enloe foreleser for GEST-studentene. (Foto: Universitetet i Island)

I samarbeid med Islands utenriksdepartement startet Sigridur Thorgeirsdottir og kollega Irma Erlingsdottir opp GEST-programmet (Gender Equality Studies and Training Programme) ved Universitetet i Island i 2009.

Studentene kommer fra utviklings- og postkonflikt-land og får et fem måneders betalt opphold på Island. Alle studentene jobber i institusjoner som arbeider med likestillingsspørsmål i hjemlandet. Gjennom utdanning og praktisk trening skal programmet gjøre dem bedre rustet i arbeidet for likestilling og bedring av kvinners stilling.

Gjensidig læring

− Island rangeres jevnlig som ett av de mest likestilte landene i verden, og vår utenrikspolitikk innebærer blant annet å arbeide for økt likestilling i verden. Likestilling er en del av vår nasjonale identitet, og gjennom GEST-programmet ønsker vi å formidle vår kunnskap på området. Men dette betyr ikke at vi forteller studentene at de skal kopiere det vi gjør på Island. Forskjellige kulturer krever forskjellige tilnærminger. Vi har også mye å lære av dem, understreker Thorgeirsdottir.

− På hvilken måte da?

− Programmet er en fantastisk mulighet til å se seg selv i et nytt lys. Vi er nødt til å åpne oss for kritikk – både forelesere, studenter og involverte praktikere. I møte med personer fra andre samfunn forandrer vi oss, alle sammen. Transnasjonal læring er transformerende, sier Thorgeirsdottir.

Utfordrer vestlige fagtradisjoner

Thorgeirsdottir mener programmer som GEST kan bidra til å endre akademiske kulturer.

− Jeg kan ta meg selv som eksempel. Jeg er professor i filosofi, som gjerne regnes som en europeisk og vestlig fagtradisjon. Likevel har vi filosofer en tendens til å snakke som om det vi har å komme med, har universell verdi. Derfor er det viktig at vi møter folk fra andre deler av verden.  Slik kan vestlige fagtradisjoner berikes. Vi blir utfordret på tankesett som vi vanligvis tar for gitt. For eksempel på hvordan vi definerer likestilling, livskvalitet, problemer og fremskritt.


Sigridur Thorgeirsdottir. (Foto: Anne Winsnes Rødland)

− Selvsagt merker vi også at det er spenninger mellom ulike tradisjoner. Det gjelder av og til i møtet mellom vestlige og islamske tankesett, men også andre tankesett. Men i programmet lærer vi å lytte til hverandre, og vi blir kjent med egne fordommer og stereotypier. Det betyr ikke at vi gir slipp på alle våre verdier, det er ikke full relativisme. Men vi blir bedre på å reflektere over de verdiene vi har og vi blir mer bevisste på vår egen lokalisering. Vi innser at standpunktene våre er lokalt forankret, til tross for at vi ofte ser på dem som globale.

Thorgeirsdottir tror også at programmet bidrar til å revurdere dikotomier, som for eksempel motsetningen mellom utviklingsland og utviklet land.

− Hva betyr det egentlig å være utviklet? Dette spørsmålet har vi reflektert mye over. GEST startet opp høsten 2009, rett etter at Island ble rammet av finanskrisa. I tillegg til økonomisk krise, ble det avdekket problemer med korrupsjon. Vi følte oss som en mislykket stat. Da var det svært interessant å diskutere med studenter fra land som Afghanistan og Palestina – folk som har opplevd mye mer dramatiske kriser enn oss.

En del av utenrikspolitikken

Islands utenriksdepartement står for størsteparten av finansieringen til GEST-programmet.

– Siden vi inviterer personer fra andre land hit, ser departementet på det som en del av Islands utviklingshjelp. I tillegg gir erfaringer fra programmet nyttige innspill til landets utenrikspolitikk, sier Thorgeirsdottir.

− Hva slags innspill?

− For Island er det et viktig utenrikspolitisk mål å bidra til å bedre kvinners stilling og fremme likestilling i utviklings- og postkonfliktland. Men vi må være forsiktige med hvordan vi nærmer oss dette, for at arbeidet skal bli mest mulig effektivt. Gayatri Spivak hevder at selv om vi tror vi er radikale når vi sprer feminisme globalt, handler utviklingssamarbeid i bunn og grunn om å tilrettelegge for at kapitalismen innføres i demokratiets navn. Jeg håper dette ikke er den hele og fulle sannheten, for jeg tror det er viktig at vi fokuserer på kjønn i bistandsarbeidet. Men det er veldig viktig at vi har en kritisk diskusjon i GEST-programmet. For eksempel har vi hatt besøk av Cynthia Enloe, som snakket med studentene om militæret, kapitalisme og kjønn, og av Vandana Shiva, som fortalte om jordbruk, kvinner og multinasjonale selskapers grådighet og dominans. Verden står midt oppe i en økonomisk og økologisk krise, og vi er nødt til å snakke sammen om hvordan vi skal takle krisen.

Kombinerer teori og praksis

Studentene får både undervisning i likestillings- og kjønnsforskning og praktisk trening i likestillingsarbeid.

− Omtrent halvparten av tiden har vi teoretisk undervisning på universitetet, hvor vi også gir studentene verktøy for å arbeide med likestilling i forhold til “gender budgeting”, konfliktløsning, prosjektstyring og lignende.

− Hvem kan delta i programmet?

− Kandidatene blir foreslått av institusjoner som jobber med likestilling i utviklings- og postkonflikt-land. Vi krever både at de har arbeidspraksis fra slike institusjoner og at de har en universitetsgrad. Det er også en forutsetning å beherske engelsk. Målet med GEST er å øke kompetansen til studentene og dermed styrke organisasjonene de jobber for.


Det er viktig med kjønnsperspektiv i bistandspolitikken, men vi må sørge for at arbeidet for økt likestilling er tilpasset lokale forhold. Det kan GEST-programmet bidra til, mener professor Sigridur Thorgeirsdottir. (Illustrasjonsfoto: Wikimedia Commons)

Nordisk master

Erfaringene fra GEST-programmet har til nå vært så positive at Thorgeirsdottir og hennes kolleger i programmet, Annadis Rudolfsdottir, Irma Erlingsdottir og Hildur Fjola Antonsdottir, har begynt å arbeide med et masterprogram i transnasjonale studier om kjønn, mangfold og sosial rettferdighet. De ønsker å utvikle dette som et felles nordisk masterprogram, blant annet fordi alle de nordiske landene legger vekt på likestilling i utenriks- og bistandspolitikken sin.

– Derfor er det viktig både å tilby en utdanning på området og å skape en base for forskning. GEST-programmet er en slik base fordi den skaper dialog med praktikere som jobber for likestilling og menneskerettigheter i utviklings- og postkonflikt-land. Mange av foreleserne kommer også fra organisasjoner som jobber med slike spørsmål, og de bringer sine erfaringer og kunnskap til universitetet.

– Alle som har vært involvert i GEST så langt, mener det er viktig at flere får erfare denne typen transnasjonal læring, legger Thorgeirsdottir til.

I fremtiden kunne hun også ønske at GEST-programmet utvides til masterprogram. Men den første store målsetningen er å få programmet godkjent som et treningsprogram under FN-universitetet. De vil søke om det neste år, og dermed følge i fotsporene til tre andre slike programmer på Island.