- Blant mine beste akademiske minner

- Blant mine beste akademiske minner

Å jobbe sammen med forskere fra hele Europa fikk Tone Hellesund til å se norsk kultur med nye øyne.

For tiden jobber Tone Hellesund og prosjektpartnerne med en bok om «parnormen» – «The couple norm» – i dagens Europa. (Foto: UiB)

– Det er første gang jeg jobber så tett med noen over et så langt tidsrom. De fantastiske workshopene vi har hatt vil nok alltid være blant mine beste akademiske minner. Vi har utfordret hverandre, kranglet, hørt på hverandre, og vi har lært av hverandre og av materialet. Og så har vi hatt det veldig hyggelig!

Tone Hellesund er kulturviter, førstebibliotekar og tidligere forsker ved Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen. Hun har tidligere vært prosjektkoordinator for prosjektet Gendered Citizenship in Multicultural Europe: The Impact of Contemporary Women’s Movement (FEMCIT), som ble avsluttet i 2011.

Les mer: Hevder seg internasjonalt

Nye resultater fra delprosjektet The Intimate Citizenship Work Package, som har vært en del av FEMCIT, ble nylig publisert. Her var Hellesund en del av et team med fire forskere fra Bulgaria, Storbritannia og Portugal. Sammen har forskerne undersøkt personer som lever i såkalte ukonvensjonelle familieforhold.

Studien ble gjort i forskernes fire ulike nasjonale kontekster i Europa, hvor totalt 67 personer ble intervjuet. Prosjektet ble designet og ledet av britiske Sasha Roseneil , professor i sosiologi.

Hvordan har dette samarbeidet vært annerledes enn et norsk forskningsprosjekt?

– Prosjektet var i utgangspunktet designet på en måte som gjorde tett samarbeid nødvendig. Men jeg tror nok også at verdien av et slikt internasjonalt prosjekt ligger nettopp i den kunnskapen vi har fått om de ulike kulturene vi undersøkte.

– Gjennom dette har vi virkelig kunnet se og oppdage våre egne nasjonale kulturer på nye måter, sier Hellesund.

Les mer: Trendy å bo hver for seg

Utallige e-poster

Samarbeidet har hovedsakelig foregått gjennom små workshops, hvor de har planlagt og koordinert feltarbeid og jobbet seg gjennom materialet.

– Vi har av og til hatt helt frittstående workshops, men vi har også forsøkt å legge inn arbeidsøkter når vi har vært sammen på større konferanser. I tillegg har det selvsagt vært utvekslet en uhorvelig mengde e-poster gjennom disse årene, og vi har hatt noen telefonkonferanser.

På hvilken måte har det vært positivt å jobbe på denne måten?

– Å få åpnet opp min egen nasjonale nærsynthet har nok vært noe av det mest verdifulle. Det samme gjelder den kunnskapen jeg nå har om tre andre lands historie, lovverk og politikk på intimitetsfeltet.

– I dette prosjektet så vi på tre ulikt etnifiserte grupper innenfor hver nasjonale kontekst – både majoritetsbefolkningen, en «gammel» minoritet, og en «ny» minoritet. Dette designet har vært krevende, men det har også vært ekstremt lærerikt å ha disse perspektivene med seg hele veien, forteller hun.

Høflige briter og tillitsfulle nordmenn

Å komme fra ulike faglige og nasjonale kontekster har ikke vært uten utfordringer, også i forhold til engelskkunnskaper.

– Vi hadde dessuten med oss litt ulike forventninger rundt plasseringer i det akademiske hierarkiet. Nasjonale kulturforskjeller som sådan har jeg imidlertid ikke opplevd som et problem, selv om forskjellene jo var der, sier Hellesund.

I løpet av samarbeidet har Hellesund særlig blitt overrasket over hvor høflige britiske akademikere selv er – og forventer at andre skal være.

– Og så ble jeg overrasket over hvor overrasket de andre landene var over nordmenns tillit til staten. Dette var noe jeg selv i mye større grad tok som en naturlig og selvsagt ting før dette prosjektet.

– For eksempel ble flere av de andre sjokkerte da jeg fortalte at det inntil ganske nylig var strenge reguleringer for hvilke navn foreldre kan gi sitt barn. For dem var det utenkelig at staten skulle gripe inn i familiens autonomi på denne måten, mens det for meg synes helt naturlig og fornuftig, forteller hun.

Bokplaner

Hva er den mest nyttige lærdommen fra prosjektsamarbeidet?

– Det er nok at god forskningsdesign er alfa og omega for å få til et vellykket prosjekt. Det er også viktig å begrense seg, og kanskje ikke samle inn mye mer materiale enn man realistisk sett kan få bearbeidet.

– Og til slutt, men ikke minst: Det er avgjørende for verdien og gleden i et forskningsprosjekt at forskergruppen jobber godt sammen. Å velge samarbeidspartnere med omhu er kanskje det aller viktigste tipset.

Forskerne har fremdeles mange temaer de har jobbet med som de ikke har fått skrevet om, samt flere uferdige artikler som de ønsker å ferdigstille.

– Og så jobber vi sammen med en bok om «parnormen» – «The couple norm» – i Europa i dag. Det håper jeg skal bli en interessant bok!

Les mer: Å navigere i EU-systemet