Sjekkeekspertene - fra sjåvinisme til selvhjelp

Sjekkeekspertene - fra sjåvinisme til selvhjelp

Før tilbød de menn tips og triks for å få damer til sengs. Nå selger sjekkeindustrien selvhjelp.

Det bor en alfahann i alle menn, ifølge sjekkeekspertene. Men å lokke ham fram krever penger, kursing og øvelse. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

‒ Du må styre samtalen, vise at du har selvtillit og kontroll, forklarer forsker Simen Andersen Øyen.

‒ Du skal breie deg med beina og ha begge armene strukket over armlenet. Du må ose selvtillit, men med et snev av selvironi. Du må ikke bli for full av deg selv, men ha innslag av den metroseksuelle mannen, samtidig som du har klassiske alfahanntrekk.

Øyen forsøker å forklare hva en mann må gjøre for å tiltrekke seg kvinner. Det er både enkelt og komplisert. På den ene siden er det noe som er naturgitt, på den andre siden krever det tid, innsats og penger å bli en ekte alfahann.

I alle fall om man følger rådene til de såkalt profesjonelle sjekkerne.

Øyen har, sammen med kollega Fredrik Langeland, forsket på den norske sjekkebevegelsen. Forskerne hevder at bevegelsen speiler en endring i vårt forhold til seksualitet og kjærlighet.

Kunsten å sjekke opp damer

På starten av 2000-tallet gjorde et knippe unge menn i USA det til en sport å få damer til sengs, ved hjelp av ulike triks og teknikker for seksuell suksess. De kalte selv «pickup artists» (PUA) – sjekkekunstnere.

Teknikkene deres ble popularisert gjennom bøker som The Game av Neil Strauss, en mann som etter sigende selv gikk fra å være en tynn skribent med dårlig hårfeste til å bli en uimotståelig kvinnebedårer med navn «Style».

Siden den gang har bevegelsen endret seg, fra å tilby oppskrifter på hvordan man kunne sjarmere eller manipulere kvinner, til å ligne mer på tradisjonell selvhjelp, mener Øyen.

‒ Det handler ikke lenger om faste oppskrifter, men om å bli den beste utgaven av seg selv, sier han.


Den norske sjekkebevegelsen har gått fra hvordan sjarmere eller manipulere kvinner, til å kurse menn i å bli en bedre versjon av seg selv, ifølge forsker Simen Andersen Øyen. (Foto: Privat)

«Først må du fikse deg selv!»

I bøker og på nettforum og kurs blir det understreket at man først og fremst må jobbe med sitt sanne jeg for å få suksess på sjekkemarkedet. I boken Alfa – en manual, skriver forfatteren Jakob Løvstad:

«Det er du, og kun du, som avgjør hvordan du skal ha det! Du må ha det kult med deg selv og din virkelighet før du kommer til å ha jevnt over bra håndlag med jenter. […] Først må du fikse deg selv!»

Dette er en retorikk som man finner igjen i selvhjelpslitteratur og management-tenkning, og i samfunnet generelt.

Frihet og selvutvikling

Ifølge Øyen har sjekkebevegelsen tatt opp i seg en av de styrende ideene i samfunnet vi lever i: Tanken om at alle har ansvar for sin egen lykke.

«Relatert til denne friheten er ansvaret for å skape seg selv, utnytte det potensialet som bor i oss og fremvise den beste versjonen av oss selv», skriver Øyen og Langeland.

På denne måten er selvet blitt et alltid uferdig prosjekt som stadig kan forbedres. Med behovet for å skape oss selv følger det også et marked av eksperter som står klare til å hjelpe oss. Det er her sjekkebevegelsen tilbyr en hjelpende hånd.

Alfa på bootcamp

Flere norske firmaer tilbyr kurs og trening i hvordan man skal fremstå for å tiltrekke seg kvinner, såkalte bootcamps.  Dersom man har en helg og 6000-7000 kroner, kan alle menn lære hvordan man blir en selvsikker alfahann.

På kursene lærer man sjekking både i teori og i praksis, for eksempel på utesteder. Firmaene tilbyr også individuelle coaching-pakker.

‒ Sjekkebevegelsen selv insisterer på at mannen som sterk leder er biologisk bestemt, sier Øyen.

Samtidig viser framveksten av sjekkeindustrien at sjekking likevel er noe som må læres og perfeksjoneres.

Slik balanserer sjekkebevegelsen ideen om at menn fra naturens side er sterke alfahanner, og ideen om at maskulinitet er noe som må iscenesettes, læres, og kjøpes, hevder forskerne.

Fri kjærlighet i et fritt marked

Ifølge Øyen fyller sjekkebevegelsen et behov for mange menn i vestlige samfunn der de tradisjonelle framgangsmåtene for å finne seg en partner har forsvunnet, og der man legger vekt på enkeltmenneskers evne til å selge seg selv i konkurranse med andre individer.

‒ Vi har nøytralisert alle overstyrende kulturelle og religiøse strukturer. Men det er andre styringsstrukturer som har kommet i stedet, sier Øyen.

Han mener at coaching- og selvhjelpsindustrien, som sjekkebevegelsen er en del av, er med på å synliggjøre disse strukturene.

‒ Sjekkebevegelsen er veldig illustrerende for det samfunnet og den kulturen vi lever i, sier Øyen.

‒ I Vesten er ikke lenger kjærlighet noe som kan formes og dikteres av klasse, familie eller tradisjoner. Men samtidig har kanskje ideen om den romantiske, frie kjærligheten blitt så sterk at vi ikke ser hvordan den styres av andre krefter, sier Øyen.

De som faller utenfor

Sjekkebevegelsen er preget av de som på ulike vis ikke helt klarer å leve opp til disse kravene, ifølge forskeren.

‒ Opprinnelig var motivasjonen for denne studien en interesse for kommentarfeltene og bloggkulturen der frustrerte, sinte unge menn kommer til uttrykk, sier Øyen. Derfra var det ikke langt til sjekkemiljøet.

For mens det sjekkebevegelsen selger er løftet om at enhver kan bli vellykket, i betydningen at de kan dra damer eller finne kvinnen i sitt liv, så er det de frustrerte mennene som er målgruppen deres.

I enkelte internettmiljøer er også bevegelsens sjargong, og ideer om naturgitte forskjeller mellom kvinner og menn, blandet med et til dels ekstremt kvinnefiendtlig og anti-feministisk verdensbilde.

Elliot Rodgers, som drepte 6 mennesker i Isla Vista, California i 2014, var blant annet påvirket av disse ideene.

‒ Det kunne vært interessant å se mer på disse unge, sinte, frustrerte mennene, sier Øyen.

‒ Det er gjort så lite forskning på dette, men vi ser at denne frustrasjonen kan få veldig voldelige konsekvenser, slik det fikk i Rodgers tilfelle.