Innvandrere omfavner fedrekvoten

Menn fra Sentral- og Sør-Europa liker at fedrekvoten er ferdigforhandlet og selvsagt.
Norsk fedrekvote er helt spesiell i europeisk sammenheng. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

«Jeg ville tatt det igjen og igjen. Fordi du ser barnet ditt vokse, det er flott. »
Britiske «Adam» oppsummerer erfaringene til åtte europeiske fedre i artikkelen Fedre mellom to omsorgsregimer Arbeidsinnvandreres møte med den norske fedrekvoten av Elin Kvande og Trine Lise Bye.

Fedrekvoten omfavnes, ifølge studien. Den gir fedrene mulighet til alenetid med barna, uten at de selv må forhandle om dette. Tar de ikke ut permisjonen, faller den bort.

Professor Elin Kvande (NTNU) er prosjektleder for et større internasjonalt samarbeidsprosjekt som ser på den nordiske modellen for FORSONING mellom familie- og arbeidsliv.

Professor Elin Kvande forventet at fedrekvoten kunne virke fremmed for de innvandrede mennene, men hun opplevde at de var overstrømmende positive. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

I Europa er det kun Sverige, Island og Norge som har en egen fedrekvote i foreldrepermisjonsordningen. En del andre land har korte permisjoner for far i forbindelse med fødsel, slik vi også har i Norge. I tillegg har flere land kjønnsnøytral permisjon som kan tas ut av både mor og far, mens andre igjen har utelukkende morspermisjon.

I samarbeid med Bye, har Kvande spurt fedre innvandret fra Sentral- og Sør-Europa om deres syn på den norske fedrekvoten.

– Informantene kommer fra land der det ikke er vanlig for fedre å ta ut foreldrepermisjon, så vi hadde en forventning om at dette kunne være fremmed for dem. Men vi opplevde en overstrømmende mottagelse blant dem, sier Kvande.

Ferdig forhandlet avtale

Informantene som ble valgt ut, hadde benyttet fedrekvoten i Norge etter at den ble utvidet til 10 uker i 2009. Gjennom venner og familie, hadde de også kunnskap om permisjonsordninger i eget opprinnelsesland. De er det forfatterne kaller «outsiders whitin», og kan dermed sammenligne ordningene. Kvande mener de hadde en meget god forståelse av fedrekvoten som del av et politisk prosjekt. 

– Det var forbausende hvor godt de forsto og leste ordningen.

– Det var forbausende hvor godt de forsto og leste ordningen. De så at det at det var en lov, og en ordning betalt av staten, gjorde det lettere for arbeidsgivere å legge til rette for det. Som arbeidstakere opplevde de fedrekvoten som en ferdig avtale – det var ikke noe de trengte å forhandle om selv.

Omsorg kan læres

Nesten alle fedrene uttrykte begeistring for muligheten til å lære omsorg for egne barn, til tross for at læringskurven var bratt for mange. De opplevde en sterk tilknytning til barnet, som de også gjerne viste frem på besøk i hjemlandet.

– Når de reiste hjem, var det gjerne bestemødre eller andre kvinnelige slektninger som ville ta over omsorgsarbeidet, men flere av fedrene insisterte på å vise dem at det ikke var nødvendig. De trengte ikke kvinnehender, forteller Kvande. 

– Bestemødre eller andre kvinnelige slektninger ville ta over omsorgsarbeidet, men flere av fedrene insisterte på å vise dem at det ikke var nødvendig. De trengte ikke kvinnehender.

Hun mener det er en viktig læring i dette: Omsorg er ikke et kvinnelig anliggende. Det kan læres.

Informantene fortalte at de ellers ble møtt med høylytt forbauselse, kommentarer og latter i hjemlandet, men at det også var en positiv opplevelse å fronte den norske ordningen.

– Det var flere som uttrykte at dette bør vi ha mer av det i Italia, for eksempel. Italienske «Martin» fortalte at han og kona nå ventet sitt andre barn, og at de «kranglet» om hvem som skulle få være lengst hjemme på permisjon

Det var bare én av informantene som mente det var for krevende for far å ta ut fedrekvote. Han likte ikke alt arbeidet barneomsorg krever. Denne informanten endte opp med å ta ut permisjon sammen med kona. Med barn nummer to tok han ut gradert permisjon. Hadde det ikke vært øremerket permisjon til far, ville han ikke tatt ut permisjon, forteller han i studien.

Les også: Pappa er viktig for barnas utvikling

Les også: Kritisk til ukritisk pappapermforskning

Ikke lenger eneforsørger

Gjennomgående opplevde fedrene også delingen av foreldrepermisjon som et godt tiltak for økt likestilling. De viste både til kvinners rett til å fortsette i jobben, og til fedrekvotens innvirkning på familielivet.

En av informantene forteller at han er vant til å tenke på mannen som familieforsørger, og at dette var noe han hadde formidlet til sin kone:

«Jeg har alltid sagt til henne at hvis du vil jobbe, da jobber du, hvis ikke så jobber du ikke. Men etter hvert så fant jeg ut at det er jo helt irrelevant om jeg tenker om hun vil jobbe eller ikke, det er jo hun som må bestemme. Og jeg har gått bort fra å ha en sånn rar tanke om at jeg nå er den som forsørger familien, jeg er bare en del, så nå når min frue tjener mer penger enn meg, det er greit det.»

De nordiske landene har minst forskjeller i yrkesaktivitet mellom menn og kvinner i europeisk sammenheng. I 2014 var 77 prosent av norske menn og 74 prosent av norske kvinner yrkesaktive. I Italia, landet med størst forskjeller, var 65 prosent av menn og 46 prosent av kvinner yrkesaktive i 2014 (Eurostat).

Kvoten styrer

I artikkelen omtales fedrekvoten som en suksesshistorie. Antall fedre som benytter seg av den, har holdt seg stabilt på 90 prosent de siste årene. Men en eksklusiv kvote er avgjørende, påpeker Kvande.

– Hvis man virkelig ønsker radikale endringer på dette feltet, har fedrekvoten vist seg å være et viktig virkemiddel. Og fedre følger kvoten, når familier bestemmer hvor mye permisjon hver forelder skal ta ut, sier Kvande.

– Norske foreldre tar fedrekvoten for gitt nå. Men det er fremdeles veldig spesielt i europeisk sammenheng.

Statistikk fra NAV viser at antall permisjonsdager for far har økt med økt fedrekvote. Tallet var oppadgående frem til 2014, men gikk ned fra 2014 til 2015 (fra 49 til 47 dager). Denne utviklingen antas å ha sammenheng med reduksjon i fedrekvoten i 2014.

Fedrekvote er fortsatt politisk kontroversiell i Norge, og Kvande mener denne type forskning med «outsiders whitin» – innvandreres syn på norske ordninger – kan gi ny innsikt.

– Norske foreldre tar fedrekvoten for gitt nå, selv om norske politikere ikke gjør det. Dette har blitt en norm, og dermed blir det selvsagt. Men det er fremdeles veldig spesielt i europeisk sammenheng.

 

Kilde: Fedre mellom to omsorgsregimer - Arbeidsinnvandreres møte med den norske fedrekvoten, Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 02/2016, Elin Kvande og Trine Lise Bye

Foreldrepermisjon i Europa

Oversikten viser først og fremst permisjon forbeholdt mor eller far. I tillegg kommer ordninger for fellespermisjon.

Norge har 10 ukers permisjon som er reservert for far. 13 uker er forbeholdt mor. Lønnskompensasjonen i denne perioden er 99 prosent. Resten av permisjonen kan deles fritt mellom mor og far (26 uker med 100 prosent lønnskompensasjon).

Storbritannia har to ukers pappapermisjon med drøyt 20 prosent lønn* (innen to måneder etter fødsel). To ukers foreldrepermisjon er forbeholdt mor, 37 uker kan fordeles fritt mellom foreldrene. Lønnskompensasjonen er drøyt 30 prosent av gjennomsnittlig inntekt.

Spania har femten dagers pappapermisjon med full lønn (i forbindelse med fødsel). Kvinner har ti ukers frivillig permisjon før fødsel og seks ukers obligatorisk permisjon etter fødsel. Lønnskompensasjonen er 100 prosent.

I Italia har de én dags lønnet pappapermisjon i forbindelse med fødsel. Kvinner har ni ukers obligatorisk permisjon før fødsel og 13 uker etter fødsel. Lønnskompensasjonen er på 80 prosent**.

Frankrike har to ukers pappapermisjon med 94 prosent lønnskompensasjon**. Den må tas ut innen fire måneder etter fødsel.  I tillegg kan 26 uker av fellespermisjonen kun tas ut av far (med 15 prosent lønnskompensasjon). Mødre har to ukers obligatorisk permisjon før fødsel og 14 ukers frivillig permisjon etter fødsel, med 94 prosent lønn.

I Østerrike utløses bonusuker med permisjon, dersom far tar ut minst 8,7 uker (gjennomsnittlig lønnskompensasjon 80 prosent**). Mødre har åtte ukers obligatorisk permisjon både før og etter fødsel, med 100 prosent lønn.

I Tyskland utløses bonusuker med permisjon, dersom far tar ut minst 8,7 uker (gjennomsnittlig lønnskompensasjon er 65 prosent**). Mødre har seks ukers frivillig permisjon før fødsel og åtte ukers obligatorisk permisjon etter fødsel. Hun får da 100 prosent lønn.

*Lønn og lønnskompensasjon brukes her synonymt.
**Lønnskompensasjon i Frankrike, Østerrike og Tyskland er basert på nettoinntekt, mens den i øvrige land er basert på bruttoinntekt.

Kilder: OECD Family Database, PF 2.1: Key characteristics of parental leave systems, februar 2016.
European Parliament Infographic: Maternity and paternity leave in the EU, desember 2014.

 

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.