Nytt verktøy for kjønnsperspektiver i forskning

Nytt verktøy for kjønnsperspektiver i forskning

I tre år har tolv europeiske land samarbeidet for å dele beste praksis og fremme kjønnsdimensjonen i forskning og innovasjon. Nå lanserer nettverket et verktøy med konkrete eksempler til hjelp for forskere, skriver Siv Haugan, Forskningsrådet.
Ved å inkludere kjønnsperspektiver i blant annet medisinsk forskning, kan man ta høyde for når sykdommer gir like og ulike utslag hos menn og kvinner.

Artikkelen ble først publisert av forskningsradet.no.

For mange forskere kan det være utfordrende å finne ut hvordan kjønnsperspektiver best mulig kan integreres i forskningen.

For å vise gode eksempler, og for å inspirere forskere, har ERA-nettet GENDER-NET derfor utviklet verktøyet GENDER-NET IGAR-Tool som gir eksempler på og tips til hvordan kjønnsperspektiver kan integreres i forskningen.

Hva er kjønnsperspektiver i forskning?

– Gjennom GENDER-NET har landene jobbet både med kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskningens innhold, forteller Christensen. Hun har ledet den norske gruppen som har vært involvert.

Mens kjønnsbalanse handler om kjønnsfordelingen mellom forskere og ledere innen akademia, handler kjønnsperspektiver om forskningens innhold.

– Kjønn som perspektiv kan komme til uttrykk gjennom hvilke problemstillinger som blir reist og gjennom hvilke teoretiske tilnærminger og metoder som benyttes.

– Det betyr at begge kjønn må være representert i de grupper som studeres og i vurderinger av om forskningsresultatene kan ha ulik betydning for kvinner og menn, forklarer Christensen.

Strever med praksis

– Norge skårer høyt på mange likestillingsindekser. Vi forventes å ta en ledende rolle på dette området internasjonalt, og vi har gode tiltak som BALANSE-programmet i Forskningsrådet.


Lise Christensen, spesialrådgiver i Norges Forskningsråd. Her under GENDER-NET-møte i Brussel. (Foto: Kilden kjønnsforskning.no)

– Når det gjelder integrering av kjønnsperspektiver har vi uttalte mål, men strever med praksis. Derfor kan vi her ha noe å lære av andre land, sier Lise Christensen.

At Forskningsrådet har ambisjoner om å nå lenger, ble også framholdt av Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, på et strategiseminar i regi av GENDER-NET.

Les også: Vår kjønnsekspert i Brussel
Les også: Vil flere kvinnelige professorer gi mer kjønnsperspektiver i forskningen?

Nytt veikart

Både EU og Forskningsrådet ønsker å styrke kjønnsdimensjonen i forskning. I veikartet for det europeiske forskningsområdet (ERA), er kjønnsdimensjonen i forskning et av seks prioriterte områder. Kunnskapsdepartementet har laget et nasjonalt veikart for hvordan disse områdene skal følges opp i Norge.

Stadig viktigere i EU

Christensen forklarer at EU jobber bevisst med å fremheve betydningen av kjønnsperspektiver på flere tematiske områder og ønsker å koble ulike forskningsmiljøer.

I Horisont 2020 er det innført såkalte «flagged topics», en merking av utlysninger hvor det signaliseres at kjønnsdimensjonen er særlig relevant, f. eks. innenfor transport, helse eller miljø. Søkere kan også legge inn kursing og kompetanseheving på dette som en kostnad i budsjettet.

Høyt på agendaen i Irland

Det irske forskningsrådet har satt arbeidet med kjønnsperspektiver høyt på agendaen. I søknadene om forskningsfinansiering må søkerne beskrive hvordan kjønnsperspektiver skal integreres i forskningen, og hvis dette ikke er med må det spesifiseres hvorfor det ikke er relevant.

– Målet er at kravet om kjønnsperspektiver i forskningen skal «mainstreames» i alle nasjonale og europeiske utlysninger om forskningsmidler, sier Peter Brown, assisterende direktør i det irske forskningsrådet.

– I Irland har vi blant annet hatt nasjonale workshoper hvor både forskningsadministratorer og representanter for forvaltning og forskningsmiljøer har deltatt, opplyser Brown.

– Vi er også opptatt av å formidle utad til forskningsmiljøer og forvaltning hva som skjer. Blant annet har vi en egen database og nettside for arbeidet med kjønnsperspektiver, og vi bruker sosiale medier aktivt for å nå ut, forklarer Brown.

Kjønnsperspektiver avgjørende for eksellense

– Kjønnsperspektiver har stor betydning for forskningens kvalitet, understreker Londa Schiebinger, professor ved Stanford University i USA.

– I stadig flere vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering spør de nå etter et kjønnsperspektiv. Hvis artikkelen din ikke diskuterer dette vil den ikke regnes som eksellent, og blir ikke publisert, sier hun og viser i hovedsak til fag innen medisin og naturvitenskap.

Schiebinger har ledet EUs ekspertgruppe Innovation through Gender For å hjelpe forskere som ikke er vant til å tenke på kjønn i forskningen sin opprettet Schiebinger nettstedet Gendered Innovations  som presenterer konkrete eksempler innen naturvitenskap, teknologi, medisin og miljøforskning.  

– For samfunnsvitenskapelige disipliner og helseforskning blir kjønnsperspektiver i økende grad integrert i forskningen, men disse perspektivene mangler fortsatt i høy grad innenfor teknologi-forskningen, sier Schiebinger.