Hvordan bli publisert?

Hvordan bli publisert?

Som forsker er det viktig å få artikler på trykk i norske og internasjonale tidsskrifter. Veien til ferdig publisert artikkel kan være utfordrende, og det er mye å ta hensyn til underveis. Her gir vi deg bakgrunnskunnskap og noen gode tips for å lykkes.


(Illustrasjonsbilde: iStockphoto.com)

Hvorfor publisere artikler?

Publisering av vitenskapelige artikler er en viktig og integrert del av forskerjobben. Forskningsresultater må publiseres for at de skal få innvirkning på fagfeltet, og for at andre forskere skal kunne dra nytte av og jobbe videre med ny kunnskap og nye teorier. Publisering er også en sentral del av det å bygge en forskerkarriere. Publikasjoner gir prestisje, og kan være utslagsgivende ved søknader om forskningsmidler og vitenskapelige stillinger.

For ph.d-kandidater er publisering av artikler ofte en obligatorisk del av doktorgradsarbeidet. I 2010 var 77 % av alle doktorgradsavhandlinger artikkelbaserte, og dette blir vanligere og vanligere. Majoriteten av artiklene publiseres på engelsk.

Målbar forskning – tellekantsystemet

De seneste årene har publisering av vitenskapelige artikler blitt del av et omfattende system som både rangerer forskere og regulerer finansiering. Å publisere handler dermed ikke bare om å delta på fagfeltet og utvikle forskningen – det handler også om å få finansiering til å fortsette å forske.

Publikasjoner gir prestisje, og kan være utslagsgivende ved søknader om forskningsmidler og vitenskapelige stillinger.

Norge innførte i 2006 det såkalte tellekantsystemet – et system for å telle og måle forskning, som igjen danner grunnlag for tildelin av forskningsmidler.

For å gi uttelling i tellekantsystemet, må forskningen publiseres i godkjente vitenskapelige kanaler – det vil si i bøker utgitt på autoriserte forlag eller i autoriserte tidsskrifter.

De autoriserte tidsskriftene er fordelt på to nivåer – nivå 1 og nivå 2. Publikasjoner på nivå 2 gir flere publiseringspoeng og dermed mer penger enn nivå 1. De aller fleste av tidsskriftene som gir uttelling, er engelskspråklige. Men innen kjønnsforskning gir også flere nordiske tidsskrifter uttelling på nivå 1, blant andre det norske Tidsskrift for kjønnsforskning og svenske Tidskrift för genusvetenskap.

Det er Universitets- og høgskolerådet som godkjenner publiseringskanaler. Publikasjoner i krediterte kanaler må registreres i databasen Cristin (Current Research Information System in Norway), som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Se vår oversikt over vitenskapelige tidsskrifter.

Ut fra antall publikasjonspoeng tildeles forskningsinstitusjonene penger, som igjen brukes til å finansiere forskning.

En annen kvantifisering av forskning er den såkalte siteringsindeksen (impact factor). Her måles suksess etter hvor ofte artikkelen din er sitert i andres arbeid. Dette brukes hyppig i de store tidsskriftenes markedsføring – tidsskriftene som leses av “alle” kan nærmest garantere hyppig sitering.

Les også: Forskere med innvendinger mot tellekantsystemet

Hvordan få artikkelen på trykk?

Det er fordeler og ulemper ved å publisere på norsk. Å publisere på norsk gir mindre prestisje enn å publisere på engelsk, men det gir mulighet til å delta i en faglig samtale i en norsk kontekst.

Får du forskningen din på trykk i internasjonale tidsskrifter, når du ut til langt flere lesere enn ditt norske fagmiljø, og det vil være lettere å bli sitert av andre forskere. Det øker også sannsynligheten for å innlede på internasjonale konferanser og for å lykkes med internasjonale prosjektsøknader. Internasjonal publisering gir prestisje og er en viktig del av karrierebyggingen.

Men det er ikke lett å komme på trykk i prestisjefylte, internasjonale tidsskrifter. Særlig ikke for forskere som ikke har engelsk som morsmål. Her kommer noen håndfaste tips om hvordan du bør gå fram for å bli publisert.

Muligens er det ingen strategier som er viktigere for å bli publisert i internasjonale tidsskrifter, enn å foreta en tidsskriftsanalyse.

Finn riktig tidsskrift

Muligens er det ingen strategier som er viktigere for å bli publisert i internasjonale tidsskrifter, enn å foreta en tidsskriftsanalyse, skriver Natalie Reid i boka Getting Published in International Journals: Writing Strategies for European Social Scientists. Reid har spesialisert seg i engelsk språkkunnskap og akademisk skrivekultur.

Alle tidsskrifter varierer når det gjelder innhold, stil og hvordan artiklene er komponert. Reid lister opp følgende spørsmål som du bør finne svar på før du bestemmer hvilket tidsskrift du ønsker å sende inn en artikkel til:

  1. Er artiklene i tidsskriftet primært kvalitative eller kvantitative? Altså, har artiklene først og fremst som hensikt å a) diskutere teoretiske ideer, utvikle eller sammenligne ulike teoretiske tilnærminger, eller sammenstille forskjellige teorier? Eller b) hovedsakelig presentere og analysere empiriske data? Hvis svaret er A behøver du ikke lure lenger. Men, hvis svaret er B, og artiklene i tidsskriftet stort sett presenterer og analyserer empirisk materiale, er det nødvendig å stille et utdypende spørsmål: Er det publiserte materialet kvantitativt (statistikk) eller kvalitativt (utdrag fra intervjuer, beskrivelser fra feltarbeid, sitater fra foreliggende kilder etc.)? Hvilken kategori tilhører så din artikkel?
  2. Tilsvarer balansen mellom teori og data i din artikkel det vanlige for artiklene i tidsskriftet? (Det samme spørsmålet kan du stille deg når det gjelder tabeller og grafer).
  3. Hva er tidsskriftets hovedfokus? Er det fokusert på tema (f.eks. Journal of Labour Market Affairs, Journal of Industrial Relations) eller på fagdisiplin (f.eks. American Journal of Sociology, British Journal of Anthropology)?
  4. Tar artiklene i tidsskriftet vanligvis for seg smale problemstillinger (svært konsentrerte artikler), eller bredere spørsmål?
  5. Har tidsskriftet publisert en artikkel som ligner din i løpet av de siste to årene? I så fall, er det sannsynlig at de vil publisere en til snart? Noen tidsskrifter vender stadig tilbake til utvalgte temaer, mens andre ikke gjør det. Et utdypende spørsmål kan være: Vil din artikkel utvide, motsi eller motstride funn eller teorier i en artikkel tidsskriftet har publisert i løpet av de to siste årene?
  6. Har tidsskriftet publisert en artikkel om din region (f.eks Norden, de Baltiske landene, Benelux etc.) i løpet av de siste to årene? I så fall, setter din artikkel de nasjonale dataene i en større europeisk eller internasjonal kontekst? Med andre ord: kan du sammenligne dine data med lignende data fra andre land?
  7. Hvor er de fleste artikkelforfatterne i tidsskriftet fra? Hvilke land, og hvilke universiteter? Hvis ditt land er underrepresentert, betyr det at du har større eller mindre sjanser til å bli publisert? Et utdypende spørsmål: Publiserer tidsskriftet mange artikler fra din region i Europa, eller i det hele tatt fra forskere utenfor landet det publiseres i? F.eks. dersom det er et britisk tidsskrift, tar det imot artikler fra forskere uten tilknytning til britiske universiteter?
  8. Se gjennom litteraturreferansene i de publiserte artiklene: refereres det til forskning fra hele verden, eller er det et spesifikt land eller spesifikke teoretikere som dominerer litteraturlistene. Et relatert spørsmål tar for seg din referansebruk: Vil artikkelen din, dersom den kun inkluderer norsk forskning, først og fremst referere til nasjonal og regional forskning? (Altså norsk og nordisk).
  9. Har artikkelen din tilstrekkelig dybde, og matcher den skrivestilen til artiklene tidsskriftet vanligvis publiserer?
  10. Hvis du bruker statistiske analyser som regresjonsanalyser, faktoranalyser, clusteranalyse, prinsipalkomponentanalyse – i hvor stor utstrekning presenteres slike analyser i tidsskriftet?

Skriv bedre engelsk

For å publisere i et engelskspråklig tidsskrift, er det viktig at artikkelen er skrevet på godt engelsk. I boka gir Reid konkrete språktips og opplæring i den engelskspråklige retoriske tradisjonen, for å gjøre det lettere å konkurrere mot forskere som har engelsk som morsmål. 

Kilden kjønnsforskning.no har oppsummert de viktigste språktipsene i saken: Slik kommer du på trykk i et engelskspråklig tidsskrift

Skriveprosessen og fagfellevurdering

Før en artikkel publiseres i et vitenskapelig tidsskrift, skal den gjennom fagfellevurdering. Anonyme kolleger leser gjennom artikkelen og gir tilbakemeldinger og kritikk. Dersom de anbefaler det, kan artikkelen komme på trykk, men hvis de ikke er fornøyde, blir artikkelen enten avslått, eller kommer tilbake med beskjed om “revise and resubmit”.

Ta med deg tilbakemeldingene og skriv en bedre tekst neste gang.

Hvis artikkelen din får denne tilbakemeldingen: jobb videre med teksten med fagfellenes råd som hjelp, og prøv igjen. Husk at fagfellene ikke vet hvem du er, deres råd kan være konstruktiv skrivehjelp. Det er i alles interesse at den beste forskningen publiseres.

Får du avslag fra tidsskriftet du ønsker å publisere i? Ta med deg tilbakemeldingene og skriv en bedre tekst neste gang.

Les også om kritikk mot fagfellevurdering: Kollegial bedömning

Publisere bøker

Mange velger å skrive artikler når de skal publisere forskningsresultatene sine, men det er også et marked for å skrive bøker om norsk kjønnsforskning.

Det finnes flere forlag å velge blant. De store forlagene har ofte instruksjoner på nettsidene sine hvor de forklarer hvordan manusforslag skal utformes. De kan ønske noe av den følgende informasjonen:

  • En arbeidstittel som gir en god beskrivelse av bokas tema
  • Beskrivelse av innholdet, kapittelvis
  • Antatt lengde
  • Realistisk dato for ferdigstillelse
  • Forventet marked forboka
  • Hvilke lesere du tenker deg (allmennheten, lærere, studenter, forskere mm.)
  • En beskrivelse av hvilke lignende publikasjoner som allerede finnes, og hvordan boka du foreslår, skiller seg fra dem
  • Informasjon om forfatteren/forfatterne
  • Referanser

Se Universitetsforlagets forfatterveiledning.

Det er viktig å oppfylle forlagets ønsker, og å studere det eksisterende markedet. Hvilke forlag gir ut den typen bok som du planlegger? Kjenner du noen som har gitt ut bøker på forlaget – kanskje hun eller han kan anbefale en forlagsredaktør, og kanskje fungere som referanse?

Det er også et marked for bøker med norsk kjønnsforskning på engelsk. Internasjonale forlag publiserer norske forfattere, og noen nordiske forlag gir ut bøker på engelsk.