Like fruktbare som før

De siste 30 årene har kvinnerollen gjennomgått en revolusjon. Mens dagens gjennomsnittsbestemødre giftet seg, fikk barn og forlot arbeidslivet tidlig i 20-årene, satser dagens unge kvinne på jobb og utdanning i denne livsfasen. Men mann og barn vil de aller fleste av oss fortsatt ha, ifølge Trude Lappegård og Turid Noack, begge forskere ved Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Som en del av den nasjonale undersøkelsen «Livsløp, generasjon og kjønn» har de to sammenlignet norske kvinners praksis og holdninger knyttet til barn, familie og jobb i 1977, 1988 og 2007. Forskerne slår fast at mye har forandret seg på få år.

– Det er lett å glemme hvor dramatiske endringene har vært, både når det gjelder hva vi gjør og hva vi mener, sier Lappegård.    

Mors yrkesaktivitet er blitt stueren

I 1977 mente seks av ti kvinner at småbarnsmødre ikke burde være yrkesaktive. I 1988 hadde tallet sunket til knappe en av fire, mens mindre enn en av ti hadde denne oppfatningen i 2007. I samme periode økte kvinners yrkesaktivitet fra ca 50 prosent i 1977 til 70 prosent i 2007. I aldersgruppa 25-54 år var hele 84 prosent i arbeid i 2007. I 1977 var tallet 62,3 prosent.

– Det er bare 30 år siden det var vanlig å betrakte yrkesaktivitet og moderskap som to nokså uforenlige roller, sier Lappegård. I dag er det å kombinere jobb og barn helt vanlig for norske kvinner, og de fleste avviser altså at barna lider av den grunn.

– Holdninger og praksis er med andre ord i nær dialog, kommenterer Lappgård.

At samfunnet har gått gjennom en revolusjon når det kommer til familiespørsmål, gjenspeiles også i selve forskningsprosessen. Da den første intervjuundersøkelsen ble gjennomført, var det overhodet ikke snakk om å intervjue menn. De kom med først ti år seinere.

– I 1977 ble det tatt for gitt, også hos SSB, at familie og fruktbarhet var kvinners sak, forteller Noack, som har vært delaktig i undersøkelsene både i 1977, 1988 og 2007.

Mye er likt

Men selv om endringene er dramatiske når det gjelder kvinners forhold til jobb, har dagens unge kvinner mye til felles med mødrene sine. Ikke minst er barn og familiedannelse fortsatt høyt prioritert. Og tross alle advarsler og bekymringer: Norske kvinner er like fruktbare som før. Vi får fremdeles rett i underkant av to barn hver i gjennomsnitt, og andelen barnløse har bare hatt en liten økning, fra 10 prosent i 1977 til 13 prosent i 2007.  Den store forskjellen er når barna kommer:

Gjennomsnittsalderen ved første fødsel var 23,1 år i 1977. I 2007 fikk gjennomsnittskvinnen sitt første barn fem år seinere.

– «Vil ikke norske kvinner ha barn lenger» spurte man bekymret allerede på 1970-tallet når stadig flere unge kvinner valgte videre utdanning i stedet for å få barn tidlig. Men vi ser altså at dagens kvinner ønsker seg og får omtrent like mange barn som forrige generasjon. De begynner bare barneproduksjonen noe seinere, sier Noack, som også kan berolige de som er bekymret for at norske kvinner venter for lenge med å få barn:

– På enkelte medieoppslag kan man få inntrykk av at det er vanlig å utsette barn til man er 40 av hensyn til karrieren. I realiteten får gjennomsnittskvinnen sitt første barn i andre halvdel av 20-årene i stedet for første halvdel, sier hun.

– Det er også interessant å merke seg at denne utviklingen har stagnert de siste årene. Norske førstegangsfødende blir altså ikke eldre og eldre. Gjennomsnittsalderen har stabilisert seg rundt 28 år, legger Lappegård til.

Ekteskap kommer seinere

Samboende kvinner ble under tvil inkludert i spørreundersøkelsen i 1977, og det viste seg også å være ganske få av dem. I dag er ett eller flere samboerskap blitt en naturlig del av livsløpet for de aller fleste i 2007. Det er fortsatt vanligst å gifte seg i løpet av livet, men mange venter til etter at barna er født.

– Dette kan illustreres ved at gjennomsnittsalderen for inngåelse av første ekteskap er to år høyere enn gjennomsnittsalder for første fødsel, sier Noack.

55 prosent av barnekullet fra 2007 ble født utenfor ekteskap. Av disse ble åtte av ti født i samboerskap. Til sammenligning ble kun 12 prosent av barn født utenfor ekteskap i 1977. I takt med at samboerskap har blitt vanligere, har det også blitt mer akseptert. I 1988 mente annenhver kvinne at samboerskap var like akseptabelt som ekteskap i samliv med barn. I 2007 syntes fire av fem at det er greit at par bodde sammen uten å ha planer om å gifte seg. Samtidig mener bare en av ti at ekteskapet er en foreldet institusjon.

– Selv om samboerskap blir mer akseptert og langt mer utbredt, ønsker fortsatt de fleste å gifte seg en eller annen gang. Men ekteskapet har blitt mer et personlig valg, ikke noe en må velge, kommenterer forskerne.  

Les også: Hvilke barn vil Norge ha?