– Arbeidet for kjønnsbalanse kan aldri hvile

– Mange har sagt de synes det er bra med en kvinnelig leder for Forskningsrådet, og hvis jeg kan være et forbilde synes jeg det er inspirerende. Når det er sagt har jeg sett mange menn i lederstolen gjøre en god jobb for likestilling, sier Mari Sundli Tveit.

Forskningsrådets nye direktør har vært engasjert i likestilling siden hun gikk på Lommedalen skole i Bærum.

– Vi hadde en dyktig lærer på barneskolen. Hun fant frem en bok om en som ble holdt utenfor viktige saker fordi hun var jente, forteller Sundli Tveit.

– Dette skapte et voldsomt engasjement blant jentene i klassen og førte til at jeg og flere andre stiftet Lommedalen skoles første likestillingsklubb: Jeg ringte og bestilte masse informasjonsmateriell fra likestillingsombudet og vi lagde ambisiøse mål og statutter for klubben.

Vi har fortsatt for få kvinner i toppstillinger i akademia og vi mister mange gode kvinnelige kandidater på vei mot toppen.

Også hjemme var likestilling en selvfølge. Sundli Tveit opplevde aldri å bli forskjellsbehandlet fordi hun var jente. Bortsett fra én gang, på videregående.

– Jeg gikk realfag og fikk gode karakterer. Men en dag fikk jeg fire på en fysikkprøve, sier hun.

– Da gikk jeg til læreren og spurte hva jeg måtte jobbe med for å få fem. «Hvorfor det? Du trenger ikke fem i fysikk du som er jente», svarte han. Jeg ble rasende, og fikk selvfølgelig fem på neste prøve. Så det var jo en slags motivasjon.

– Vil forskere som er opptatt av kjønn og likestilling merke at Norges forskningsråd har fått en ny sjef, i så fall på hvilken måte?

– Med det spørsmålet så setter du meg opp mot dem som har hatt denne jobben før meg, og jeg kan jo bare svare for meg selv. Svaret er at jeg tar kjønn og likestilling veldig alvorlig og selvsagt vil holde fanen høyt på dette området, sier Sundli Tveit.

Les også: Ledere forskjellsbehandler mor og far i småbarnsfasen

Kjønnsbalanse er et samfunnsoppdrag

– Hvorfor er det viktig med kjønnsbalanse i forskning og akademia, og hva vil og kan du i din posisjon gjøre for å bedre den?

– Jeg mener kjønnsbalanse i akademia er viktig og svært relevant. Mangfold blant forskere, også når det gjelder kjønn, er en kvalitet i seg selv. Det er bedre for fagmiljøet og det gjør forskningen bedre, presiserer Sundli Tveit.

– På dette området er vi kommet for kort. Vi har fortsatt for få kvinner i toppstillinger i akademia og vi mister mange gode kvinnelige kandidater på vei mot toppen. Her har vi altså store utfordringer og må jobbe systematisk, både med rekruttering og opprykk, og med hvordan vi innretter forskningsaktivitetene.

Det handler om ledelse og lagbygging, merittering og karriereplanlegging, mener hun.

– Vi må klare å holde på og gi muligheter til talentene, uavhengig av kjønn. Likestilling på alle områder i samfunnet er jo dessuten et samfunnsoppdrag.

Sundli Tveit er også opptatt av å jobbe med kjønnsbalanse internt i Forskningsrådet.

– Jeg er opptatt av hvordan vi setter oss mål og jobber systematisk på dette området, for eksempel når det gjelder andelen kvinnelige forskere i prosjektene som får midler. Og at vi fronter kjønnsbalanse i forskning når vi deltar i debatter og uttaler oss i media.

Sundli Tveit viser til Forskningsrådets policy for kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning, hvor et overordnet mål er at kjønnsfordelingen blant forskere som får forskningsmidler ikke skal være skjevere enn 40/60.

Kjønnsperspektiver blir ofte glemt

– Hva med kjønnsperspektiver i forskningen, hva kan Forskningsrådet gjøre for å stimulere til at det inngår i alle forskningsprosjekter hvor det er relevant?

– På dette punktet mener jeg vi trenger å bli mye mer bevisste. Å ha med et kjønnsperspektiv vil fort kunne gi andre resultater, sier Sundli Tveit.

– Ta for eksempel helseforskning hvor kjønnsperspektivet er helt avgjørende. Kvinners helse er i stor grad underforsket fordi kvinners kropper er annerledes; vi har andre symptomer og reagerer annerledes på medisiner enn menn. Og medisinsk forskning i stor grad har brukt mannen som mal.

Hvordan påvirker hjemmekontor kvinner og menn forskjellig?

Også i forskning på teknologi må kjønnsperspektivet med, ifølge Sundli Tveit.

– Stadig flere oppgaver blir automatiserte, og her baserer vi oss på teknologi. For å være sikre på at teknologien vi utvikler er tilpasset både kvinner og menn, er det viktig at forskningen har kjønnsperspektiver. Det gjelder også andre dimensjoner som etnisitet og hudfarge.

Hun viser også til at kjønnsperspektivet må inn i planlegging av den nye hverdagen etter pandemien.

– Hjemmekontor blir sannsynligvis vanligere. Men hvilke konsekvenser får det for likestilling? Hvordan påvirker hjemmekontor kvinner og menn forskjellig? Dette må vi vite mer om og ta med i betraktningen når vi planlegger arbeidslivet etter korona.

– Hva er de største utfordringene på disse områdene slik du ser det?

– Jeg tenker at en utfordring med å integrere kjønnsperspektiver i forskningen handler om manglende bevissthet hos forskeren, sier Sundli Tveit.

– Kjønnsdimensjonen må ikke gå under radaren, alle som søker forskningsmidler fra Forskningsrådet må krysse av for om prosjektet har et kjønnsperspektiv.

Les også: Kan kunstig intelligens påvirke likestillingen?

Ingen kvikkfiks

Når det gjelder barrierer for å oppnå kjønnsbalanse i akademia finnes det ingen kvikkfiks, tror direktøren.

– Jeg har selv jobbet med temaet i årevis og erfart at dette tar tid. Her må vi bare jobbe på, sier hun.

– For eksempel må ledelsen sette tydelig mål for sin enhet. På NMBU jobbet vi mye med kvinnene som var førsteamanuenser for å få dem til å søke om opprykk til professorstillinger. Mange var allerede overkvalifiserte. Vi kartla status for den enkelte og innsatsområder for å oppnå kvalifisering og støttet dem i prosessen.

– Og hva stopper kvinner i akademia fra å søke opprykk?

– Mitt inntrykk er at mange kvinner trenger mer trygghet enn menn på at de er kvalifiserte før de søker professorstillinger. Men det er en påstand, jeg vet ikke om den er riktig. Men jeg tror uansett flere kvinner må bli dristigere til å søke lederjobber og opprykk.

Sundli Tveit mener en av flaskehalsene for at kvinner skal bli i akademia er midlertidighet.

– Hvis forskning skal være attraktivt for de beste hodene må det legges bedre til rette: Flere faste stillinger og bedre balanse mellom jobb og fritid vil gjøre det mer attraktivt for kvinner å velge forskning, og dessuten gagne alle i forskningen, sier hun.

– En annen utfordring er de kjønnsdelte fagområdene. Vi må jobbe for en bedre kjønnsbalanse innenfor mannsdominerte fag som naturfag og IKT og kvinnedominerte fag som helsefag. I tillegg må vi jobbe med fordommer i alle former for søkeprosesser.

Engasjert i internasjonal forskning

Sundli Tveit mener Forskningsrådets policy for kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning er ambisiøs og står i forhold til dagens utfordringer.

– Når det gjelder å arbeide for likestilling og kjønnsbalanse i akademia kan vi som sagt aldri hvile, og når det gjelder kjønnsperspektiver i forskning finnes det sikkert flere knapper vi kan trykke på for å sørge for at kjønnsperspektiver er med der det er relevant, sier hun.

Jeg vil fortsatt engasjere meg i internasjonale arenaer og jobbe for akademisk frihet.

– Et eksempel som bidrar til å skjerpe oss her hjemme er at EU skjerper sine krav til likestilling i forskningen. Vi ønsker jo å være i forkant på dette området.

Sundli Tveit er engasjert i forskningspolitikk, også internasjonalt, og har blant annet sittet i styret til den europeiske universitetsforeningen (EUA). At kjønnsforskningen er under press i enkelte land i Europa, ser hun på som et angrep på den akademiske friheten.

– Det er et angrep på fundamentale verdier som ytringsfrihet og akademisk frihet og er selvsagt veldig bekymringsfullt. I EUA jobbet vi for å støtte særlig de universitetene og forskningsmiljøene som var under press, sier hun.

– Jeg vil fortsatt engasjere meg i internasjonale arenaer og jobbe for akademisk frihet. For eksempel gjennom Science Europe, den internasjonale interesseorganisasjonen for forskningsfinansører.

Les også: Europeiske kjønnsforskere kjemper mot høyrepopulistiske angrep

God fart i motvind

Sundli Tveit har alltid ønsket å være i front for likestilling.

– Jeg ser frem til å samarbeide med Kifinfo og Kilden. Jeg ønsker både å bli utfordret og å ha en kontinuerlig samtale.

Direktøren bor i Ås med mann og to barn.

– Jeg har ikke tid til så mange hobbyer, jeg har alltid hatt så interessante jobber at arbeidet har blitt en livsstil. Og utover jobb har jeg prioritert familien. Men jeg seiler. Jeg liker at det er ute, kontakten med naturkreftene, at man seiler på lag og at det er veldig intenst, forteller hun.

– Hver uke seiler jeg regatta. Det likner i grunnen mye på det å være leder: Du må stole på at alle gjør det de kan, og at de kan trå til også på områder de vanligvis ikke jobber med til vanlig. Man kan få god fart i motvind hvis alle samarbeider.