I Masterbloggen inviterer vi personer som har skrevet masteroppgave om kjønn eller med kjønnsperspektiver til å skrive et innlegg om masteroppgaven sin. Skribenten er ansvarlig for meningsytringer og faglig innhold. Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å skrive: post@kilden.forskningsradet.no.
Gjennom hele min historieutdannelse ble kvinner plassert som en egen underkategori, og ikke inkludert på samme måte som menn. Når de først var nevnt i forelesningssalen, var det gjerne som et ekstra lysbilde på PowerPointen. Som kvinnelig historiker følte jeg et ansvar for å få frem kvinnenes perspektiver som så ofte har blitt glemt. I perioden jeg undersøkte i masteroppgaven, 1760-1815, var kvinner umyndige etter Christian Vs lov av 1604. De hadde ikke råderett over egne penger og kunne ikke inngå kontrakter. Gjennom ekteskap kunne de derimot få en viss myndighet gjennom ektemannen, og derfor var sivilstatus viktig.
Jeg innså raskt at kvinner hadde arbeidet på lik linje med menn, men uten de samme rettighetene. En kvinne fra en rik familie som giftet seg med en rik mann behøvde ikke arbeide, mens en kvinne fra en gård eller husmannsplass hadde som regel ikke noe valg. De måtte arbeide, enten de giftet seg eller ikke. Flertallet av kvinner var ikke rike, og derfor synes jeg disse kvinnene var mer interessant å studere. Det har vært en tendens til å forenkle hvordan kvinner arbeidet, basert mer på antakelser enn faktiske kilder. De fleste kvinner har alltid måtte arbeide, i tillegg til barnestell. Jeg la spesielt merke til et sitat jeg leste i en av oversiktsbøkene mine i historie, som illustrerer denne forenklede forståelsen: «I byane finn vi stort sett den same arbeidsdelinga som på landsbygda. Kvinnen arbeidde for det meste innandørs og mennene utendørs».
- Masteroppgave: «Kvinner i arbeid i Nordhordland i perioden 1760-1815: Kvinners arbeidsoppgaver, posisjon i samfunnet og betydningen av hennes sivilstand i tidlig moderne tid»
- Studiested: Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.
- År: 2021
Kildemateriale
I masteroppgaven min studerte jeg tingbøker fra Nordhordland, altså gamle rettsdokumenter, fra 1700- og 1800-tallet. Tingbøkene gir innsikt i en vanlig persons hverdagsliv i tidlig moderne tid. Det er en uvurderlig kilde, ettersom mange kilder kun nevner prominente personer. Kvinner er mindre til stede i de fleste kilder, men i tingbøkene får man et innblikk i også deres daglige liv.
Sivilstatus påvirket arbeidsbøren
En kvinnes arbeid var ofte avhengig av sivilstatus. Gjennom tingbøkene kunne jeg identifisere tre hovedkategorier basert på sivilstatus: Ugifte kvinner arbeidet ofte som tjenestepiker. Gifte kvinner drev ofte gården sammen med ektemannen. Enken, derimot, stod generelt friere enn mange av de gifte og ugifte kvinnene. De kunne ofte drive gården alene eller gifte seg på nytt ut ifra omstendighetene. I det store og det hele var kvinnenes arbeidsoppgaver svært varierte, og sesong- og behovs-basert. I tingbøkene fant jeg eksempler på tjenestepiker som gjette sauer på Ulriken i Bergen og tjenestepiker som bedrev sanking av lyng med bonden de arbeidet for. Det var dyrt å ha folk i tjeneste, så arbeidsområdene var mange og de måtte ta i et tak der det trengtes.
Mange slet med å komme seg ut av arbeidsledigheten på grunn av stigma.
Sesongarbeid og uforutsette hendelser gjorde av og til at kvinnene påtok seg typisk «mannlige» arbeidsoppgaver. For eksempel fant jeg en sak hvor en gift kvinne hadde ansvar for gården fordi ektemannen var syk. En annen gift kvinne arbeidet for en bonde i bygda med å slå høy. En oppgave som er fysisk krevende arbeid, og som vanligvis ikke forbindes med en kvinnes arbeidsområde. I området jeg undersøkte, Nordhordland, var mange av ektemennene på fiske over lengre perioder. Da måtte de gjenværende kvinnene styre gården. Jeg fant også eksempler på gifte kvinner og enker som tok inn losjerende gjester. I en annen av rettsakene prøvde en kvinne å frikjenne ektemannen for stjeling, ved å love at hun kunne arbeide for inntil beløpet var tilbakebetalt. En kvinnes arbeidskraft ble altså verdsatt nok til at hun kunne foreslå det.
Kan barselperioden bli ansett som arbeid?
Barselperioden var en ofte uunngåelig del av det å være kvinne i tidlig moderne tid, og påvirket derfor deres arbeidsoppgaver. Å få barn var en sak samfunnet blandet seg i, om du var gift eller ugift. Var du gift, kunne du forvente samfunnets fulle støtte. Ugifte kvinner måtte derimot prøve å skjule graviditeten. De arbeidet ofte helt til de kollapset på fjøsgolvet og fødte. En del mistet eller drepte barnet og ble stilt for retten for drap. Hvis barnet overlevde, måtte de leve med skammen resten av livet, og betale dyre leiermålsbøter. Mange slet med å komme seg ut av arbeidsledigheten på grunn av stigma. Naturlig nok var det kvinnen som var mest i kontakt med barnet den første tiden. I ni måneder bar hun barnet i magen, fødte barnet og ammet det i barselstiden. I fravær av et offentlig helsevesen, var det ufaglærte, lokale kvinner som hjalp til under fødselen. På grunn av barseltiden ble kvinners arbeid satt på vent, eller som jeg vil argumentere, gikk over i et annet type arbeid ved fødsel. Det var kun kvinnen som kunne bringe frem et nytt liv. Barseltiden ble kun ansett som arbeid og godtatt av samfunnet hvis kvinnen var gift. Dermed spilte sivilstatusen en viktig rolle for kvinnens rolle i samfunnet.
Veien videre
I masteroppgaven min fikk jeg mer nyansert forståelse av kvinners arbeidsliv i en periode hvor historiebøkene ofte fokuserte på mennene. Jeg mener det er viktig at kvinnene i tidlig moderne tid blir husket for arbeidet de gjorde. Ofte ble jeg imponert over kvinnene jeg leste om, og samtidig trist. I sakene kommer det frem hva mange av kvinnene måtte gå gjennom. Vold og misbruk var ikke uvanlig, enten om du var tjenestepike eller gift med bonden. Det fremhevet hvor viktig en kvinnes økonomiske frihet var og er. Kvinnene jeg studerte arbeidet på lik linje med mennene, og de fortjente å ha råderett over sine egne penger, slik at de selv kunne velge hvordan de ville leve sitt liv.
