Fra i år deler Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKK) ved UiT – Norges arktiske universitet, instituttleder og andre administrative støttefunksjoner med filosofene. Også Senter for kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo (UiO) står foran en mulig omorganisering.
– Årsaken er å frigjøre mer tid til faglig arbeid, sier professor og kjønnsforsker Ann Therese Lotherington på telefon fra Tromsø.
Og dessuten en omorganisering som er støttet av alle ansatte ifølge Lotherington, som inntil videre fungerer som faglig leder for SKK.
Flyttet til Filosofisk institutt
Fra og med 1. januar ble SKK lagt ned som en egen enhet. Faglig ansatte, oppgaver og mandat ble overført til Institutt for filosofi. Forslaget ble enstemmig vedtatt i universitetsstyret 19. desember.
– I praksis fortsetter vi som før, med samme mandat, samme studietilbud og samme ansatte. I tillegg får vi en nyrekruttering, forklarer Lothrington.
– Det begynte med at Kjersti Fjørtoft gikk av som leder for SKK før åremålsstillingen gikk ut. Vi begynte å diskutere hva som faktisk var mest fornuftig: Å ansette en ny leder eller tenke helt annerledes.
Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Tromsø har en leder og to forskere i faste stillinger. Alle andre er midlertidig ansatte på prosjekter, forklarer Lotherington.
– Samtidig har en leder for to ansatte like mange møter og administrative oppgaver som en leder for 250 ansatte ved universitetet, utdyper hun.
– Ved å være en del av Filosofisk institutt får vi felles administrasjon og kan gjøre om vår egen lederstilling til en faglig stilling med noe lederansvar. Nå skal vi lyse ut en stilling som førsteamanuensis, det blir spennende.
Fortsatt et eget senter
SKK skal fortsatt være et senter, men altså dele instituttleder med filosofisk institutt, forteller Lotherington.
Årsaken til at vi valgte å bli en del av akkurat dette instituttet er at de har mye samarbeid fra før, sier hun.
Vi er fortsatt en faglig selvstendig enhet og i realiteten får vi mer tid og flere krefter til forskning.
– I tillegg deler vi noen faglige grunnlagsproblematikker. For eksempel feministisk filosofi. Men det viktigste var å få frigjort mer tid til faglig arbeid.
– Men kan denne omorganiseringen gjøre at kjønnsforskningen blir mindre synlig som fag ved UiT?
– Det kan hende, men vi er fortsatt en faglig selvstendig enhet og i realiteten får vi mer tid og flere krefter til forskning, undervisning og alle universitetsoppgavene som ligger i mandatet. Studentene må fortsatt henvende seg direkte til oss når de skal søke kjønnsstudier, og vi har fortsatt vår egen nettside.
– Dette må jo også være en fordel for Institutt for filosofi som nå får en bedre kjønnsbalanse?
– Ja, nå er det faktisk like mange menn som kvinner blant de ansatte ved instituttet.
Skal kjønnsforskerne ved UiO inn i nytt hus?
Også Senter for kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo (UiO) står foran en mulig omorganisering.
En arbeidsgruppe jobber for å etablere en ny, tverrfaglig enhet på Blindern, og et av forslagene er at STK skal flytte inn og bli en del av Bærekrafthuset, skriver Uniforum 4. desember 2023.
Andrew Feltham, kontorsjef ved STK understreker at planene foreløpig ikke er avklart.
– Vi er ønsket inn av rektoratet, og vi har sagt at vi er med på å utarbeide hvordan dette skal se ut fram til endelig vedtak som fattes i juni, skriver han i en e-post til Kildens nyhetsmagasin.
– Men, vi har ikke gitt et endelig ja til å bli med. Først må vi vite hvordan huset skal være organisert og hvordan de som flytter inn der skal drifte dette sammen.
Ingen tvangstrøye
Feltham understreker at det er for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser en slik samlokalisering vil ha for STK.
– Det viktigste for oss er å ta vare på det som er bra ved senteret i dag, uansett utfall av prosessen, sier han.
– Vi er et godt fungerende fagmiljø og har et godt arbeidsmiljø slik jeg oppfatter det. Det er veldig viktig for oss å bevare. Vi er også på vakt mot å forsvinne i en ny enhet og bli mindre synlig, og at det skal bety en vridning av fagfeltet som ikke ellers naturlig ville ha funnet sted.
Det passer godt med vårt mandat som nettopp er å ha et nedslagsfelt på hele universitetet.
Ifølge Feltham er signalene fra rektoratet at de ikke ønsker å lage en tvangstrøye for de enhetene som går inn.
– Det kommer derfor fortsatt til å være rom for kjønnsforskning som ikke er åpenbart direkte relatert til bærekraft, sier han.
– Bærekraft handler dessuten om mer enn bare natur og miljø. Vi er glade for at det er tydelig i skissen som ble lagt fram for uUniversitetsstyret over hva Bærekrafthuset skal være.
Kan bli nyttig
– Hvilke fordeler kan en slik samlokalisering kunne få, og kan det være noen ulemper for STK med en slik organisering?
– I dag er vi plassert direkte under UiOs styre, noe som gjør at vi faller mellom noen stoler av og til. Det er en del arenaer vi ikke har tilgang til, men vi har heller ingen over oss som nødvendigvis hverken representerer oss eller gir oss informasjon raskt, forklarer Feltham.
– Bærekrafthuset vil antakeligvis rette på noe av dette, noe som er positivt siden vi snakker om beslutningsarenaer.
Flere av de ansatte ved STK ønsker også å bevege seg mer i retning av ulike aspekter av bærekraft av faglige grunner, forteller Feltham.
– Det kan gi oss flere muligheter. Videre er intensjonen at Bærekrafthuset skal bli utpreget tverrfaglig og bistå med mer kontakt på tvers. Det passer godt med vårt mandat som nettopp er å ha et nedslagsfelt på hele universitetet, sier han.
– Vi har mye undervisning og studenter fra hele UiO. Det kan være nyttig å inngå i Bærekrafthuset for å få til noe på tvers, sammen med de andre enhetene som skal med der.
God plassering
Feltham er også fornøyd med at Bærekrafthuset er tenkt inn i det gamle farmasibygget på Blindern, som gir en god plassering på campus.
Noen frykter at bordet fanger, at vi ligger i løypa for å bli med uansett.
– Administrativt kan samlokaliseringen gi noen muligheter for avlastning. Samtidig er administrasjonen en viktig del av senteret, så en mulig ulempe vil være om vi ble tvunget til å koble administrasjonen fra resten av senteret, mener han.
– Andre ulemper kan være knyttet til å leve opp til alle ønskene fra rektoratet, og om det følger med ressurser til å utvide aktiviteten.
Opplever å ha et valg
– Hva tenker de ansatte ved STK, er de fleste positive eller har de noen innvendinger?
– All omorganisering medfører usikkerhet, så de fleste har nok en blanding av nysgjerrighet og skepsis. Noen er naturligvis mer interessert og andre mer skeptiske, men inntil mer er avklart er det vanskelig å vite det er bra for oss eller ikke, sier Feltham.
De som er skeptiske er opptatt av å bevare fagmiljøet og kjønnsforskning generelt, og at samlokaliseringen ikke i realiteten innebærer en nedprioritering til fordel for noe annet, forteller Feltham.
– Jeg tror absolutt ikke det, men det er ikke nødvendigvis en helt ubegrunnet frykt med tanke på situasjonen ellers i verden. Og noen frykter at bordet fanger, at vi ligger i løypa for å bli med uansett, men jeg oppfatter det ikke slik at vi er låst til noe enda.
– Men er det slik at dere selv velger om STK skal inngå i Bærekrafthuset eller er det UiO-ledelsen?
– Rektoratet har snakket med noen andre aktuelle enheter på UiO som ikke er med på den videre planleggingen av Bærekrafthuset. Begrunnelsen for at de ikke er med var at de ikke ønsket å flytte. Det sier noe om at de ikke ønsker å tvinge noen inn. Så vi opplever at vi har et reelt valg i prosessen så langt.
