Pris til masteroppgave om skeive personer med minoritetsbakgrunn

Masteroppgaven Minoriserte subjekter av begjær ser på hvordan skeive personer med minoritetsbakgrunn i Norge bruker språk for å skape og forstå deres egen identitet.

Gjennom intervjuer og analyser informert av skeiv teori og postkolonial teori har Miki Gebrelul særlig undersøkt hvordan gruppen forstår og anvender begrepene «skeiv» og «minoritet». Kjente informantene seg igjen i disse ordene? På hvilke måter kunne begrepene oppleves som for eksempel fremmedgjørende eller meningsfulle?

Formålet med studien har ikke vært å gi enkle svar på slike spørsmål, men å skape et rammeverk som gir plass til informantenes egne tanker og opplevelser. På denne måten gir oppgaven innsikt i erfaringene til mennesker som sjeldent kommer til orde i forskning.

Både nominasjonen fra veileder og juryens begrunnelse vektlegger Gebreluls blikk for kompleksiteten i materialet, og de etiske og metodologiske utfordringene knyttet til prosjektet. Juryen berømmer særlig Gebrelul for hvordan de har brukt sin egen bakgrunn og erfaringer på en reflektert, etisk og produktiv måte i oppgaven.

Inspirert av eget nettverk

Gebrelul forteller at ideen til masteroppgaven kom  fra sin egen hverdag og omgangskrets:

–Jeg har lenge vært inspirert av mitt eget skeive nettverk. Spesielt var jeg interessert i den kreative måten de bryter med konvensjonelle kjønn- og seksualitetsnormer, og hvordan de deltar i samfunnet på en måte som gir rom til å uttrykke disse måtene å være på.

Gjennom studiene på STK ble masterstudenten oppmerksom på at norsk forskning på erfaringene til skeive personer med minoritetsbakgrunn ofte fokuserte på den strukturelle diskrimineringen de opplever, både hjemme og i samfunnet.

Oppgaven ønsker å skape et bilde av hvordan skeive personer med minoritetsbakgrunn navigerer og forstår sin egen identitet.

Dette bildet stemte ikke helt overens med Gebreluls egen forståelse av hvordan de og vennene relaterte til hverandre, seg selv og omverdenen. De ønsket å gi et mer nyansert innblikk i perspektivene og erfaringene til skeive personer med minoritetsbakgrunn:

– For meg ble det da viktig å undersøke en måte å representere denne gruppen på som tok for seg de utfordringene de møter på, men jeg ville i tillegg fremme deres egne forståelser av seg selv, som ikke nødvendigvis er farget av diskrimineringene de møter i hverdagen. Jeg så på dette som en god mulighet til å kunne synliggjøre en gruppe mennesker som ofte er underrepresentert i det norske forskningsfeltet, forklarer Gebrelul.

Med egne ord

Målet om å slippe til underrepresenterte stemmer reflekteres i metodevalget. Gebrelul utførte seks halvstrukturerte intervjuer. Fokus i samtalene var på informantenes fortellinger om seg selv.

– Ettersom oppgaven ønsker å skape et bilde av hvordan skeive personer med minoritetsbakgrunn navigerer og forstår sin egen identitet, valgte jeg å foreta en kvalitativ undersøkelse for å kunne ha et så representativt utgangspunkt som mulig. Det var viktig å la denne gruppen beskrive i egne ord deres perspektiv på samfunnet og deres posisjon i den. Den datasamlingen tror jeg er verdifull i det norske forskningsfeltet, forteller de.

Gebreluls egen nærhet til tematikken i oppgaven var en fordel, men også en utfordring i møte med informantene:

– På mange måter hjalp det meg i selve intervjurundene, da jeg opplevde at informantene hadde en generell åpenhet til meg som forsker. Men jeg ble også klar over at det kan føre til at noe blir «lost in translation» siden informantene kunne anta at jeg forsto deres perspektiv.

Masterstudenten måtte dermed tilpasse intervjumetodikken underveis i prosjektet for å ta hensyn til den dynamikken.

Postkoloniale perspektiver

I oppgaven analyserer Gebrelul intervjumaterialet i lys av skeiv teori og postkolonial teori. De postkoloniale perspektivene har vært spesielt sentrale i prosjektet:

– Det ble viktig å ha en sterk tilnærming til postkolonial teori ettersom jeg anser mye av de utfordringene som informantene beskrev er konsekvenser og resultat av kolonialisme, forklarer de.

Dette teoretiske rammeverket har også påvirket hvordan Gebrelul har tenkt rundt kunnskapsbygging og sin egen rolle som forsker.

I oppgaven anvender de blant annet perspektiver fra den postkoloniale teoretikeren Gayatri Spivak, som er særlig opptatt av hvordan og i hvilken grad mennesker som er underordnede kan opptre som talende subjekter i en akademisk kontekst. Hvordan kan man som forsker unngå å snakke «over» eller «på vegne av» marginaliserte stemmer?

«Skeiv» og «minoritet» som samlende begreper

Ved å la informantene fortelle med egne ord, får masteroppgaven frem noen tendenser i hvordan begrepene «skeiv» og «minoritet» blir brukt og forstått av denne gruppen.

Gebrelul viser at «skeiv» fungerer som et tøyelig begrep, som beskriver mostand mot det normative. «Skeiv» refererer til et brudd med heteroseksuelle normer, men kan også romme andre former for annerledeshet. Denne fleksibiliteten gjorde begrepet spesielt nyttig for informantene, og skapte en følelse av tilhørighet.

Det å finne en måte å kunne åpne opp for kompleksitet når vi snakker om skeive med minoritetsbakgrunn var et av de viktigste funnene for meg. 

Bruken og forståelsen av begrepet «minoritet» var mer variert. For informanter som hadde en sammensatt bakgrunn – altså én forelder med minoritetsnorsk bakgrunn og én med majoritetsnorsk bakgrunn – kunne det være vanskelig å kjenne seg igjen i begrepet.

Samtidig fortalte informantene som vokste opp med minoritetskulturell familiebakgrunn at dette hadde gitt dem en følelse av felleskap, både med egen familie og andre med minoritetsbakgrunn.

«Skeiv» og «minoritet» er altså begge begreper som kunne oppleves som samlende, sett fra informantenes perspektiv. 

Funnene viser at skeive med minoritetsbakgrunn ikke definerer sin egen identitet ut ifra annengjøring eller undertrykkelse. Informantene var bevisst på utfordringene de møter, men vektla først og fremst fellesskap og kreativitet innenfor de tilgjengelige begrepene.

Åpner opp for kompleksitet

Overordnet viser masteroppgaven hvor sammensatt identitetsarbeidet til skeive personer med minoritetsbakgrunn i Norge kan være. Å kunne italesette disse underrepresenterte, kompliserte erfaringene ble et funn i seg selv for Gebrelul:

– Det å finne en måte å kunne åpne opp for kompleksitet når vi snakker om skeive med minoritetsbakgrunn var et av de viktigste funnene for meg. Ikke kun for den gruppen som var representert i oppgaven, men generelt når vi prater om utfordringer knyttet til marginaliserte grupper.

– Det var veldig viktig å gi rom for motstridende funn på en måte som gir mening og kan analyseres. Det var også det som overrasket meg: at informantene kunne uttrykke og beskrive så mye trygghet og på samme tid ambivalens til deres egen identitet. De hadde en holdning, kritikk og refleksjon til sin egen posisjon i samfunnet som er veldig imponerende, forteller Gebrelul.

Denne artikkelen er en noe forkortet versjon av teksten som først ble publisert på nettsiden til Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO.