Hva gjør du dersom du som ugift student trenger prevensjon fordi du er seksuelt aktiv, men en strengt regulert seksualitet og kjønnsrolleforventninger i samfunnet tilsier at du skal vente med å ha sex til du er gift? For mange etiopiske studenter blir svaret å ha ubeskyttet sex av frykt for reaksjoner knyttet til å bryte med den aksepterte seksuelle atferden.
Lite kunnskap om seksuell helse
Etiopiske myndigheter har over en lengre periode gjort endringer i politikk og lovgivning for å bedre befolkningens seksuelle og reproduktive helse. I 2000 forpliktet de seg til internasjonale avtaler, liberaliserte abortloven i 2005, og utarbeidet strategier om seksuell og reproduktiv helse.
Resultatet er at antall tenåringsgraviditeter gikk ned og at kunnskap om, og bruk av, prevensjonsmidler økte. Likevel var antall utilsiktede graviditeter og forekomst av utrygge og ulovlige aborter fortsatt høyt, og prevensjonsmidler relativt sjeldent brukt. Forskning viste også at kunnskapsnivået om seksuell og reproduktiv helse (heretter omtalt som SRH) blant universitetsstudenter var lavt, og at tilgjengelig SRH-tilbud på campus ikke var kjent for studentene.
Ettersom Etiopia har opplevd en rask befolkningsvekst og derfor har en svært ung befolkning, er dette en viktig gruppe å se nærmere på for å nå både nasjonale og internasjonale mål og forpliktelser.
I Masterbloggen inviterer vi personer som har skrevet masteroppgave om kjønn eller med kjønnsperspektiver til å skrive et innlegg om masteroppgaven sin. Skribenten er ansvarlig for meningsytringer og faglig innhold. Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å skrive: post@kilden.forskningsradet.no.
Behov for kvalitative studier
I masteroppgaven min undersøkte jeg hvordan forståelser av kjønn og seksualitet påvirker seksuell atferd og den seksuelle og reproduktive helsen blant studenter. Mye av forskningen som omhandlet SRH var kvantitativ, og undersøkte i mindre grad hvordan kjønn og seksualitet påvirker den seksuelle og reproduktive helsen. Jeg så derfor et behov for å studere nettopp dette, med en kvalitativ tilnærming. Jeg benyttet de teoretiske tilnærmingene doing gender (West and Zimmerman 1987) og sexual scripts (Simon and Gagnon 1984) for å belyse temaet.
Flere av studentene fortalte at de ikke har fått, eller har fått lite, seksualundervisning.
Feltarbeidet ble utført i Addis Ababa våren 2018, hvor jeg gjennomførte individuelle intervjuer og fokusgrupper med 32 studenter og fire ansatte i studentklinikker på campus. Jeg intervjuet både kvinnelige og mannlige studenter, og studenter som kom fra store byer og mindre landsbyer.
Regulert seksualitet
I Etiopia hører seksualiteten til i ekteskapet. Den foregår mellom mann og kvinne, og har reproduksjon som formål. Dette ble begrunnet med religion, kultur og tradisjon, og ble ansett som særlig viktig å overholde ettersom religion står sterkt i Etiopia. Ortodoks kristendom og Islam utgjør de to største religionene. Sex utenfor ekteskapet og, eller, for gøy oppfattes som uakseptabelt.
Flere av informantene fortalte at unge, ugifte ikke blir oppfordret til å bruke prevensjon, da man forventer at de ikke er seksuelt aktive før ekteskapet. Å skaffe prevensjon blir derfor utfordrende for unge, ugifte. Det blir nærmest som å offentlig innrømme at de bryter med reglene for hva som er akseptert seksuell atferd.
Likevel opplever studentene at brudd på den aksepterte seksuelle atferden skjer. Studenter har sex med kjæresten uten å være gift, med flere partnere og spontant og for gøy, kanskje i forbindelse med fest og alkohol. Det kan føre til at synet på seksualitet endrer seg i samfunnet for øvrig. Men ifølge studentene forblir denne seksualiteten skjult.
Et tabubelagt tema
Flere av studentene fortalte at de ikke har fått, eller har fått lite, seksualundervisning. Svært få har snakket med foreldrene sine om temaet. Det ble imidlertid presisert at de som bor i byer kan være mer åpne om tema enn de fra landsbygda. Seksualitet ble av flere informanter beskrevet som tabu. Med unntak av i visse, og mer indirekte, sammenhenger, som i forbindelse med HIV- eller AIDS-problematikken. Bare det å snakke om seksualitet ble oppfattet som å indikere at man er seksuelt aktiv. Flere fryktet reaksjoner og sladder.
Kjønnet seksualitet
Det er imidlertid en kjønnet dobbelstandard, når det kommer til forventninger til kvinner og menns seksuelle aktivitet før ekteskap. Det var større aksept for at menn er aktive før ekteskap enn kvinner, selv om også de egentlig skal vente til de er gift. I all hovedsak var det en mannlig seksualitet som ble omtalt i intervjuene, mens en kvinnelig seksualitet enten var fraværende, eller kun nevnt som noe ugifte kvinner må avstå fra.
Flere informanter visste for eksempel ikke at de kunne få gratis prevensjon på campus.
Ansvaret for prevensjonen lå likevel hos kvinnen. Selv om samtlige informanter mente at prevensjonsbruk burde være et delt ansvar er det til syvende og sist kvinner som opplever konsekvensene av sex, og derfor også tar ansvaret.
Utsetter seg for fare
Forventningen om at sex tilhører ekteskapet står så sterkt at studenter heller velger å ha ubeskyttet sex, enn å risikere å bli tatt i å bryte med reglene for akseptert seksuell atferd.
At man i liten grad snakker om seksualitet i samfunnet eller gir seksualundervisning, kan føre til at unge personer som blir seksuelt aktive ikke har fått nødvendig kunnskap til å beskytte seg. Det var også tilfelle hos informantene, som ønsket mer kunnskap. Flere informanter visste for eksempel ikke at de kunne få gratis prevensjon på campus. Mangel på kunnskap og informasjon kan også gjøre at studenter som faktisk har skaffet seg prevensjonsmidler bruker dem på feil måte. For eksempel ved å ta p-pillen kun rett før samleie.
Resultatet kan bli at studenter utsetter seg for fare for blant annet kjønnssykdommer og uønskede graviditeter – en trussel mot deres seksuelle og reproduktive helse.
- Masteroppgave: Sexual and Reproductive Health among University Students in Addis Ababa, Ethiopia. The influence of gender and sexuality on sexual and reproductive health
- Studiested: UiT – Norges arktiske universitet
- År: 2018
Verdifulle erfaringer
Gjennom masterprosjektet tilegnet jeg meg ferdigheter som jeg har hatt god bruk for senere i arbeidslivet. Som forsker i prosjektet HelseIntro ved UiT, – et prosjekt om hvordan helseutfordringer påvirker flyktningers utbytte av introduksjonsprogrammet – jobber jeg i skjæringspunktet mellom integrering, helse og kjønn. Erfaringene fra arbeidet med masteroppgaven, som å jobbe på tvers av kulturer, samt hvordan forståelser av og forventninger til kjønn kan påvirke helsen, har vært svært verdifulle. Det viser at arbeidet med masteroppgaven kan være av stor verdi i arbeidslivet etter utdanningen.
