Den 30. april, 1924 åpnet Mødrehygienekontoret i dørene i Øvre Slottsgate i Oslo. Her kunne man få tak i litt av hvert: barselpakker, spedbarnstøy – og beskyttelsesmidler. Hva var egentlig det for noe? Og hva skulle egentlig foregå på disse kontorene?
Til bladet Arbeiderkvinnen skriver Katti Anker Møller at man kan få mønster til «omstendelighetsklær», altså gravidklær, sier Kari Tove Elvbakken. Hun er statsviter og har skrevet mye om linjer i abortlovens historie.
Enten fikk du barn før du ble gift, som var det den store ulykka og den store skammen, eller så giftet du deg så tidlig at du hadde for mange fruktbare år.
– Men det er nok ikke tvil om at mødrehygienekontorene etter hvert også hjalp til med legale aborter, forteller hun.
For ikke lenge etter at kontoret åpner dørene, kommer brevene fra kvinner som allerede er blitt gravide. Selv om det på den tida er forbudt med fosterdrivelse, forekommer også lovlige aborter. Men da er det legens skjønn som spiller inn i vurderingen.
Far er et ekte mannfolk
Hege Duckert har skrevet en biografi om Katti Anker Møller som kom i 2023.
Her skriver Duckert inngående om beveggrunnene til Anker Møllers engasjement for de ugifte kvinnene og barna deres. I dagboknotatene hun baserer seg på, skriver Anker Møller om hvor vondt det er å se moren sin gang på gang bli ufrivillig gravid. Hun beskriver faren som brutal og «et ekte mannfolk».
– Dette er hardt for Anker Møller, og det blir verre og verre. Hun gifter seg jo før hun fylte 20. Og det var jo kvinners skjebne på den tiden: Enten fikk du barn før du ble gift, som var det den store ulykka og den store skammen, eller så giftet du deg så tidlig at du hadde for mange fruktbare år, sier Duckert.
Selv blir Katti Anker Møller både gift og skaffer seg innsikt i hva hun kan gjøre for å unngå samme skjebne som moren.
NY EPISODE AV KVINNER SOM FORANDRET NORGE: Katti Anker Møller, og kampen for fritt moderskap
Vi elsker moderskapet, og vil dets vel
I 1915 ble de castbergske barnelovene vedtatt. Da hadde Anker Møller, sammen med svogeren Johan Castberg, kjempet for gjennomslag i Stortinget i over et tiår.
Disse lovene gav såkalt uekte barn – altså barn av ugifte mødre – blant annet arverett. Og de var mildt sagt kontroversielle. Flere var bekymret for hva lovene skulle innebære for familien, og mente loven nå grep for langt inn i privatlivet. Sigrid Undset mente dette ville åpne for at kvinner kunne komme til å spekulere i rike barnefedre.
– Borgerfruene kunne få sin egen og sine barns rettigheter og muligheter svekket hvis barna mennene hadde fått utenfor ekteskapet, også skulle få rettigheter til arv og navn. Så det sier jo også noe om den uselvstendige og avhengige rollen mange av borgerskapets kvinner hadde, sier Elvbakken.
Spørsmålet om seksualopplysning og abort var polariserende på denne tida, utdyper hun. Mens de borgerlige kvinnesakskvinnene tok avstand fra Anker Møller, skapte hun allianser med arbeiderkvinnene. Da det første mødrehygienekontoret ser dagens lys i 1924, er Arbeiderpartiet en viktig partner, forteller hun. Hun tror det var med på å sikre driften av kontorene fram til, og etter, andre verdenskrig.
Og samme år som disse lovene ble vedtatt, holdt Katti Anker Møller sin tale om morskapets frigjøring. Det er en tale som vekker så mye anstøt, at Morgenbladet erklærer henne som fiende av borgerlig og kristen moral.
I talen tar hun til orde for fri abort og fri seksualitet – i tillegg til beskyttelse av mødrene.
– Foredragene handler veldig mye om selvbestemmelse, sier Hege Duckert: – Det er en helt ny tankegang.
Artikkelen ble redigert 2. mai kl. 15.15.
Hege Duckert: Katti Anker Møller. Å bestemme over livet.
Anna Caspari Agerholt: Den norske kvinnebevegelsens historie.
Kari Tove Elvbakken: Linjer i abortlovens historie
Kari Tove Elvbakken: Farlig fødselskontroll Om stenging og likvidering av mødrehygienekontorer under annen verdenskrig.