– Mange kvinner går med plager i flere år før de oppdager at det er knyttet til omskjæring, sier Ragnhild Elise Brinchmann Johansen ved Norsk kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Det er viktig å forske med utgangspunkt i stemmer og grupper som ikke blir hørt, mener Elisabeth Engebretsen. Hun er redaktør for en ny antologi om identitetspolitikk.
Ordet «utlending» har blitt en samlende identitetsmarkør blant minoritetsungdom på østkanten i Oslo. Samhold og inkludering, men også ekskludering, hverdagsrasisme og stigmatisering er stikkord for Sara Myhr Sönmez' masteroppgave.
Typisk norsk? En kvinne ble spurt på jobbintervju om hijaben hindret henne i å delta på julebord. En ny artikkel ser nærmere på hvilken rolle alkohol spiller i tilhørighet og utenforskap blant unge voksne med krysskulturell oppvekst.
Det forskes mest på etnisk diskriminering, men lite på diskriminering på LHBTIQ, religion og livssyn. Det viser en kunnskapsoversikt over forskning på diskriminering i Norge og Norden de siste ti årene.
Ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner inneholder flere gode grep. Men en handlingsplan på dette området bør omfatte vold i alle typer nære relasjoner og alle typer familier, mener Anja Bredal.
– Samiske kvinner hadde en sterk rolle i nomadefamilien på 1700-tallet. Dette kan vi lese om i beretningene til misjonærene, som ble veldig overasket over hvor selvstendig kvinnene var og hvor mye de bestemte, sier arkeolog Ingrid Sommerseth.
Kvinnelige idrettsutøvere med høyt testosteronnivå må gå på hormonreduserende medisiner for å kunne delta i kvinneklassen. Det mener forsker Mari Haugaa Engh er problematisk.