Hva kan tre kritikerroste norske filmer fra 2021 fortelle oss om kvinnerollen av i dag? Det har Maria Børja undersøkt i sin masteroppgave.

De kvinnelige karakterene i «Lykkeland» får nye muligheter på grunn av det norske oljeeventyret. Men de negative miljøkonsekvensene blir ikke belyst, mener forsker.

Åse Hiorth Lerviks pris for beste masteroppgaver med kjønnsperspektiver går i år til Ibrahim Mohammed Larry og Jennifer Britt Lundberg Hansen.

Science fiction-sjangeren kan flytte grensene for hvordan vi forstår verden, mener Ingvil Hellstrand.

Vår relasjon til fosteret gjennom historien er ikke bare basert på medisinsk kunnskap, men speiler også samtidens religiøse og politiske oppfatninger. Kortfilmen «Ikon» tar for seg våre forestillinger om fosteret fra 1500-tallet til i dag.

Hvorfor er dystopiske fortellinger som Handmaid's tale så populære? Og har science fiction et større feministisk potensial enn andre sjangre? I episode 18 setter vi fremtidsvisjoner i et feministisk perspektiv.

– Robin Griffin i Top of the Lake er en atypisk kvinnelig filmhelt, tøff og sårbar, sier Jennifer Branlat. Hun forsker på kjønnsperspektiver i film.

#stilleføropptak, #nårmusikkenstilner, #nårdansenstopper og ikke minst #metoo har vist at seksuell trakassering og ulikestilling preger kulturbransjene. 8. mars møtte en musikkforsker og et panel av kulturarbeidere opp på Ingensteds i Oslo for å diskutere kjønn i kulturlivet.

Møter mellom mennesker og roboter i science fiction viser hvordan grensene for det menneskelige utfordres i vår egen tid, mener forsker.

Norge var en gang «the land of female directors». Men så forsvant de. En ny studie viser hvordan kvinnelige norske regissører ble satt på sidelinjen av et lite, fransk ord.

Pupper, kvinnelige forbrytere og ord som hintet om utroskap var nærmest utenkelig på film for 100 år siden. Nå er nesten alt lov.

På begynnelsen av 1900-tallet brukte kinesere Ibsens Nora for å modernisere landet sitt. På 2000-tallet er det Hedda Gabler som setter søkelys på kinesiske kvinners kår.

Hun hadde en uforklarlig tiltrekningskraft på menn, og kunne få dem til å gjøre groteske ting for henne. Salome har bergtatt og forundret kunstnere og publikum i utallige år. Nå kan du se henne i operaen i Oslo.

Utgangspunktet er forskningsintervjuer med en rekke ungdom om seksualitet og identitet. Nå debuterer sosiolog Hannah Helseth som dramatiker med stykket Søstra mi.