Ved å utfordre tradisjonelle forestillinger om kjønn, identitet og moderskap, bidrar Bairds verk til den pågående diskusjonen om feministisk kunst i Norge, skriver Maria Tripodianos.
Elsk meg, still ikke spørsmål, sier ridder Blåskjegg – kvinnemorderen – til sin nye brud. Hva skjer når hun gjør det likevel? Eventyret som først ble nedtegnet som en advarsel mot nysgjerrige kvinner, lever videre i feministisk litteratur, fra 1800-tallets gotiske romaner til vår tid.
Aasta Hansteen var en som brøt med samtidens kvinneideal. – Man ser ofte de kvinnene som ikke passer inn, særlig i kunsthistorien, blir skrevet ut, sier Marit Paasche i den nye episoden av Kjønnsavdelingen.
En fersk doktorgradsavhandling trekker frem nye perspektiver om den kjente maleren. Spesielt påvirkningen fra moren, kona og husfliden gir ny innsikt i kunstnerskapet.
Lystslottet Oscarshall utfordret samtidens kjønnsnormer, mener arkitekturhistoriker Jarle Tollefsrud. Han viser til en lang tradisjon for å «kjønne» bygninger og interiør.
I høst åpnet utstillingen Impulser på Maihaugen museum på Lillehammer. Det er helt vesentlig at historiske utstillinger har et kjønnsperspektiv, mener Else Braut.
Kunsthistoriker og kurator Lars Toft-Eriksen utforsker ideen om Munch som kunstnergeni, og hvordan den ble koblet til kjønn og kjønnsuttrykk i samtiden.
– Det som ble skrevet om Hannah Ryggen på åtti- og nittitallet står ikke i forhold til kunstnerskapets kvalitet og betydningen i samtiden, mener kunsthistoriker Marit Paasche.