Samiske kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep i oppveksten mangler et kulturelt tilpasset hjelpetilbud. – De som skal hjelpe må forstå hvilken rolle fornorskingen har spilt, sier forsker.

Årets artikkel i Tidsskrift for kjønnsforskning er skrevet som en dialog om å forske på kvenske virkeligheter.

Fjorårets ti mest leste saker på Kilden kjønnsforskning.no handler blant annet om samiske kvinner, kvinnehelse, filosofi, vold mot minoriteter og tellekanter i akademia.

Ansatte i psykisk helsevern ser ikke mangfoldet hos samiske pasienter, men møter dem ofte med fastlåste forestillinger om samiske kjønnsroller og kultur, ifølge Astri Dankertsen.

Torjer Olsen er professor i urfolksforskning, leder for samiske studier og feminist. Han ønsker seg mer kjønn inn i urfolksforskning og mer forskning på samiske temaer i kjønnsforskningen.

– Samiske kvinner hadde en sterk rolle i nomadefamilien på 1700-tallet. Dette kan vi lese om i beretningene til misjonærene, som ble veldig overasket over hvor selvstendig kvinnene var og hvor mye de bestemte, sier arkeolog Ingrid Sommerseth.

Samisk kvinnebevegelse har utviklet seg i skjæringspunktet mellom urfolkskamp, antirasisme og feminisme, ifølge Beatrice Halsaa.

Det er viktig å forske på fortellinger om det mangfoldet som finnes av samiske menn. De må også sjøl få fortelle gjennom egne forskningstekster.

Nesten halvparten av de samiske kvinnene rapporterer om emosjonell, fysisk eller seksuell vold i barndommen, forteller Astrid Eriksen. Hun har sett på sammenhengen mellom vold i barndommen og helseproblemer i voksen alder.

Personer med samisk bakgrunn som opplever vold i nære relasjoner, søker i mindre grad enn andre nordmenn hjelp fra det offentlige. En ny rapport har sett på hva som kan gjøres.

Forskning viser at samiske kvinner er mer utsatt for vold enn norske kvinner. For å forebygge dette må man forstå samiske fortellinger, skriver Britt Kramvig.