I flere av sakene har ofrene varslet før drapet fant sted, forteller forfattere av Kripos-rapport. Voldsforsker er imidlertid kritisk til at vold i majoritetsbefolkningen og vold i minoritetsgrupper stadig undersøkes hver for seg.
Voldsutøverne trenger mer hjelp enn de får, ifølge Hannah Helseth. Forskningen hennes viser at voldsutsatte kvinner tar et stort ansvar på vegne av samfunnet.
Kvinnedrap har blitt et så stort problem i Latin-Amerika at flere land har tatt «feminicidio» inn i straffeloven. En studie fra Buenos Aires ser nærmere på drapsmennes forklaringer.
Dersom en afghansk kvinne tråkker på ei klasebombe, får hun dårligere medisinsk hjelp enn om hun hadde vært mann, skriver Linn Gløtta Bogerud. Hun har skrevet masteroppgave om den historiske og kulturelle bakgrunnen til kjønnet vold i Afghanistan.
Hva skjer med de mødrene som bryter ut av et voldelig ekteskap, men som må fortsette å samarbeide med dem som har utøvd vold mot dem? Margunn Bjørnholt har vunnet pris for sin artikkel om temaet.
I en krig må kvinner ofte ta vare på barn og eldre, men kan også gå inn i nye roller og ta økt ansvar. – Det handler om å kombinere forsørgerrollen med omsorgsrollen, sier Louise Olsson.
Fjorårets ti mest leste saker på Kilden kjønnsforskning.no handler blant annet om samiske kvinner, kvinnehelse, filosofi, vold mot minoriteter og tellekanter i akademia.
Personer som er dømt for seksuelle overgrep har nytte av å snakke åpent om og få hjelp til å forstå egne handlinger. Det kan bidra til at de tar ansvar for det de har gjort, mener Anja Emilie Kruse.
Kvinner er mer utsatt for grov og gjentakende vold i parforhold enn menn, viser ny studie. Som man måler volden får man svar, mener Margunn Bjørnholt og Hannah Helseth.
Det er ikke gitt at voldelige menn som går i terapi vil slutte å slå. At terapeut og klient har en felles forståelse av voldsproblemet er avgjørende for å lykkes, mener forsker Bente Lømo.