Nå skal menns liv i Norge under lupen

Regjeringen skal sette ned et mannsutvalg for å utrede likestillingsutfordringer gutter og menn møter – og som bidrar til utenforskap og hindrer et likestilt samfunn.

Nå ønsker kulturminister Anette Trettebergstuen innspill til hvilke temaer mannsutvalget bør vektlegge, og som regjeringen bør ha med i mandatet til utvalget.

Utdanningsvalg og foreldreskap

Runa Brandal Myklebust, antropolog og forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, er positivt at det blir satt ned et mannsutvalg.

– For oss som forsker på kjønn og likestilling er det alltid spennende når det blir satt ned utvalg med kjønn som tema, sier hun.

– Jeg forsker blant annet på utdanningsvalg og kjønnsdeling i utdanning og arbeidsliv, og har særlig sett på menns inngang til utdanninger der kvinner er overrepresentert, som grunnskolelærer og sykepleie.

Myklebust forsker på hva slags strukturelle og kulturelle faktorer som opprettholder kjønnsdelingen, et tema hun mener kan være relevant for utvalget.

–  Likestilling mellom mødre og fedre, alt fra uttak av permisjon til fordeling av omsorgsoppgaver, er et annet forskningstema som vil være relevant.

Les også: Kvar er dei mannlege lærarane?

Problemer må kobles til bosted

Utfordringene mange menn møter er koblet til andre ulikhetsdimensjoner, som sosial klasse og etnisitet, understreker Myklebu­­st.

– Mye forskning, også fra Norge, bekrefter dette. Derfor er det viktig at utvalget har representanter som ser disse tingene i sammenheng, sier hun.

Ulik næringsstruktur og kulturelle betingelser gjør at utfordringer menn møter kan fordele seg ulikt ulike steder i landet.

Hun mener det også er viktig å forstå hvordan menns utfordringer er ulike avhengig av hvor de bor.

– Ulik næringsstruktur og kulturelle betingelser gjør at utfordringer menn møter kan fordele seg ulikt ulike steder i landet.

Flest menn på topp og bunn

Også Leif Edward Ottesen Kennair, professor i psykologi ved, NTNU, mener det er behov for et mannsutvalg. Kennair er opptatt av at menns og kvinners problemer ikke skal settes opp mot hverandre, men utredes hver for seg.

– Menn har en splittet rolle i samfunnet. De befinner seg helt i toppsjiktet og helt på bunnen: De tjener mest og faller helt utenfor, sier han.

– Derfor er det viktig at man ikke drar alle menn over en kam, men ser på problemene de har innenfor den samfunnsklassen de tilhører. Vi har en tendens til å se på likestillingsutfordringer fra middelklassen og oppover.

Kennair viser til at menn topper den negative statistikken.

– Flere menn begår forbrytelser og soner lange fengselsstraffer, har tunge rusproblemer og tar oftere selvmord, sier han.

– Vi snakker aldri om at vi trenger likestilling for menn på de områdene hvor det virkelig trengs. Menn har for eksempel i større grad risikoyrker som gjør at de dør tidligere, som søppeltømmere, gruvearbeidere, fiskere, og bygningsarbeidere.

Les også: Hvem skal gi omsorg til menn som faller utenfor?

Frafallsproblemet truer samfunnet

Et mannsutvalg bør blant annet se nærmere på hvorfor menn blir skoletapere, mener Kennair.

– Det er positivt at Stoltenbergutvalget har sett på gutters situasjon i skolen, men den har ikke ført til noen konkrete tiltak, påpeker han.

Både menn og kvinner har det best i likestilte samfunn.

– For eksempel er det påfallende hvordan kvinner blir kvotert inn på en del utdanninger mens gutter fortsatt ikke blir det i like stor grad og ikke får like stor oppmerksomhet fra universitetene.

Hvis vi ikke løser gutters frafallsproblemer får det konsekvenser får hele samfunnet, mener Kennair.

– Det blir mer rus, økt kriminalitet, større arbeidsløshet, flere selvmord og færre attraktive menn på kjønnsmarkedet.

Kennair er opptatt av likestilling fordi det gagner hele samfunnet.

– Både menn og kvinner har det best i likestilte samfunn. Derfor er det viktig at likestillingskampen ikke blir en kamp hvor kvinners og menns goder settes opp mot hverandre. Og at man anerkjenner at menn og kvinner er forskjellige.

Les også: Likestilling er ikkje målet med fleire menn i omsorgsyrka

Menn – ikke bare problemer

Jørn Ljunggren er sosiolog og ulikhetsforsker ved NOVA, OsloMet, og har særlig studert sammenhenger mellom forskjellige ulikhetsfaktorer som kjønn, minoritetsbakgrunn og klasse. Han er positiv innstilt til at det nedsettes et mannsutvalg.

– På den ene siden er menn implisitt i mye forskning fordi mannen som oftest brukes som mal, noe som gjør at vi kanskje tar kunnskap om mannen for gitt, påpeker han.

– På den annen side forskes det veldig lite på mannen som kjønn.

Ljunggren håper at utvalget ikke bare skal se på mannen som en problemkategori.

– Den offentlige debatten om menn handler først og fremst om problemer – som gutter i skolen, utenforskap, selvmord, vold og overgrep, påpeker han.

– Jeg håper utvalgets mandat blir bredere slik at vi får løftet debatten om mannsrollen til noe mer og større enn å bare diskutere disse problemene. Dette er diskusjoner vi har hatt lenge og allerede vet mye om.

Nye mannsroller

Ljunggren peker på at samfunnet har gjennomgått store endringer de siste tiårene, og mener det er behov for å stille spørsmål om kjønn og kjønnsroller som kanskje kan virke banale.

– Når samfunnet endrer seg vil også kjønnede praksiser endre seg, sier han.

– Å være mann i dag innebærer ikke det samme som for noen få tiår siden, vi må derfor spørre hva det betyr å være mann i dag. Hva legger vi i mannsrollen?

Dette er eksempel på en viktig diskusjon som ifølge Ljunggren bør løftes frem slik at flere kan delta i den.

– Fra et likestillingsperspektiv vil man si at menn står friere enn kvinner, sier han.

– Men ser vi til angloamerikansk forskning vil mange hevde at mannsrollen er trangere enn kvinnerollen, altså at rammene for hva det vil si å være mann er snevrere enn rammene for å være kvinne.

Det er også viktig med mangfold, slik at flere perspektiver løftes frem både når det gjelder kjønn, klasse og etnisitet.

Ljunggren mener at utvalget bør bestå av forskere, men ikke bare.

– Jeg synes utvalget bør representere ulike roller i samfunnet og arbeidslivet, og heller ikke være et rent politisk utvalg, sier han.

– Det er også viktig med mangfold, slik at flere perspektiver løftes frem både når det gjelder kjønn, klasse og etnisitet.

Ulike menn møter ulike problemer understreker Ljunggren.

– Hva folk ser på som gode liv og hva som er gode maskuline kvaliteter for den enkelte vil derfor variere.

Les også: Hvilken status har arbeidermannen i dagens Norge?

Viktig å snakke om frustrerte menn

Helene Aarseth er professor ved Senter for kjønnsforskning på UiO. Hun mener det er viktig å diskutere livssituasjoner som kan ligge under den aggresjonen og frustrasjonen som driver den politiske polariseringen i samfunnet.

Ifølge Aarseth har denne polariseringen en tydelig kjønnsdimensjon.

– Jeg tenker vi trenger et mannsutvalg som kan løfte frem og sette ord på erfaringer og frustrasjoner som finnes blant mange menn i Norge i dag, sier hun.

– Det er for eksempel tankevekkende hvor stor gjenklang Jordan Petersons tanker så ut til å få hos mange unge gutter og menn i «det moderne og likestilte» Norge.

Det handler ikke bare om motsetningsforholdet mellom menn på bygda og hipstere i Oslo eller om antifeminisme, understreker Aarseth.

– Vi må spørre oss hvordan vanlige menn har det i dag. Det finnens noen viktige hverdagserfaringer blant menn som må luftes og diskuteres. Her tenker jeg et mannsutvalg kan ha en viktig rolle.

Jenter i byen og gutter på bygda

Aarseth er oppgitt over at diskusjoner om menns problemer som regel ender i fastlåste mønstre.

– Ta for eksempel temaet gutter i skolen som alltid ender opp i en stillingsdiskusjon om kjønn, sier hun.

– På den ene siden ser man gutter som tapere, på den andre siden som vinnerne som ender opp med den høyest lønnen.

Jeg skulle ønske diskusjoner knyttet til menn behandles med mer nysgjerrighet, undring og ydmykhet.

Det at gutter gjør det dårligere enn jenter på skolen, og alltid har gjort det, er en spennende problemstilling som det er viktig å diskutere og forske mer på, mener Aarseth.

– Den tendensen vi ser i dag til at jenter tar høyere utdanning mens guttekulturen er antikulturell er en negativ utvikling for samfunnet hvis den tilspisser seg. Vi er ikke tjent med at kvinner jobber med ideer i byen mens gutter jobber med maskiner på landet, sier hun.

– Jeg skulle ønske at denne og andre diskusjoner knyttet til menn behandles med mer nysgjerrighet, undring og ydmykhet.

Les også: Menn føler fortsatt forsørgeransvar