Andrea Pető: – Å jobbe innen høyere utdanning er blitt høyrisiko

Den ungarske forskeren mottar Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi. Kjønnsforskning er som gruvens kanarifugl, sier hun.

Andrea Pető er historiker og kjønnsforsker, og mottar UiOs menneskerettighetspris for sitt arbeid for akademisk frihet og institusjonell autonomi.
Andrea Pető er historiker og kjønnsforsker, med kjønn og holocaust som sine fagfelt - fagområder som vi har sett angripes når europeiske regimer går i mer autoritær retning», som det heter i UiOs begrunnelse for tildelingen av menneskerettighetsprisen. Foto: Central Europaen University

– Jeg er beæret. Jeg så på listen over de andre akademikerne som har vunnet prisen. Og til sammenligning har jeg det veldig bra, jeg er trygg her jeg sitter på kontoret mitt i Østerrike, forteller Pető på telefon etter at hun har fått vite at Universitetet i Oslos menneskerettighetspris går til henne.  

Andrea Pető er professor, historiker og kjønnsforsker ved det Sentraleuropeiske universitet (CEU), som ble grunnlagt i 1991, i kjølvannet av jernteppets fall. Fram til 2018 lå det i Budapest. Nå ligger campus i Wien, Østerrike. Universitetet mistet akkrediteringen i Ungarn, etter at regjeringen ledet av Viktor Orbán, vedtok en lov som presset CEU ut av landet, og la ned kjønnsstudier. Og det er også her, i Wien, Pető befinner seg nå, på tredje året. 

– Jeg var blant de første ansatte ved CEU, forteller Pető. – Så jeg har åpenbart en sterk tilknytning til dette universitetet og dets misjon.

Juryen, ved Åse Gornitzka, som har ledet komiteen for prisutdelingen, beskriver henne som «en uredd forsvarer av akademisk frihet og institusjonell autonomi».

Men selv om Pető er uredd, er hun opptatt av hva frykt gjør med tankefriheten. Det er en grunn til at hun ikke bor i Budapest lenger.

– Du havner på forsida av statlig eide aviser der du blir omtalt som statsfiende. Du kan forsøke å overse det, men du føler deg ikke trygg i et sånt hatefullt klima. Det er ikke akkurat bra for den akademiske friheten, eller for arbeidet, sier Pető.

– Å vinne denne prisen anerkjenner at arbeidet for akademisk frihet er et større spørsmål. Det handler ikke bare om akademikere, men også om demokrati, og om kvinners rettigheter.

Gruvens kanarifugl

Blant Andrea Petős nylige verk, er en bok som omhandler kvinnelige ungarske soldaters krigsforbrytelser under annen verdenskrig. Hun har jobbet innen fagfeltene kjønn og holocaustforskning i flere tiår, og representerer «fagområder som vi har sett angripes når europeiske regimer går i mer autoritær retning», som det heter i UiOs begrunnelse for tildelingen.

Sist du var i Oslo, i 2018, snakket du om å leve i en deprimerende tid, ikke lenge etter at kjønnsstudiene i Ungarn ble lagt ned.

– Ja, og jeg var ikke deprimert, men vi må anerkjenne at å det å jobbe i høyere utdanning, faktisk har blitt høyrisikoarbeid.

Pető viser til kolleger som arbeider bak skuddsikre glass i eksempelvis USA, men også at hun selv har mottatt dødstrusler mens hun bodde i Ungarn. I tillegg har hun, og kolleger av henne, blitt trakassert i sosiale medier. En dødstrussel som ble rettet mot Pető, ble ikke etterforsket

– Man har et bilde av professorer som sitter og jobber i støvete biblioteker, men dette har forandret seg. Og det er ikke institusjonene forberedt på.

– Digital trakassering har drepende konsekvenser for den akademiske friheten.

Selv tror hun ikke de som trakasserer på nett faktisk er interessert i å drepe, men i å få kjønnsforskere til å tie.

– Det er en måte å kontrollere oss på. De som står for all den digitale trakasseringen ønsker at du skal tenke deg om før du snakker, at du skal legge bånd på deg selv. Så det har jo likevel drepende konsekvenser for den akademiske friheten.

Hvorfor er kjønnsforskning så særlig kontroversielt?

– Dette skjer med akademikere fra flere fagfelt, men kjønnsforskerne er som kanarifuglen i gruven.

Pető viser til hvordan kanarifugler var de første som merket det, dersom det lekket giftige gasser i gruvene. Plutselig stilhet fra en kanarifugl som vanligvis synger ble et varsel til gruvearbeiderne om fare på ferde.

– Kjønnsforskning er en kritisk disiplin som søker endring. Den springer  ut fra kvinnebevegelsen, og dens samfunnskritikk, og kritikk av kunnskap og kunnskapsproduksjonen, påpeker Pető.

Kritikken mot kjønnsforskningen fra den ungarske regjeringen, men også aktører rundt om i verden, er at kjønnsforskning ikke er vitenskap, men ideologi. Men også at studentene ikke får jobber, noe som også var argumentet for å legge ned kjønnsstudier fra den ungarske regjeringens side.

Dette må ses i sammenheng med framveksten av «anti-gender-ideologi» og «anti-gender-bevegelsen», noe Pető har snakket om ved flere anledninger. Anti-gender-bevegelsen favner aktivister, verdikonservative religiøse og politikere, der kritikken av kjønn som et sosialt fenomen, er noe som binder bevegelsen sammen. Det er et «symbolsk lim», i Petős ord.

Pető skrev selv en artikkel om bevegelsen i 2017, og hvordan bevegelsen gav stadig mer negativt oppmerksomhet til et fortsatt relativt ungt fagfelt.   

– Plutselig var alle i Ungarn kjønnseksperter, alle hadde en mening om kjønnsstudier, hva slags læringsutbytte studentene fikk, hva slags pensum de leste, forteller Pető.

Polypore stater

Pető mener at Ungarn ikke står alene i å oppleve et tilbakeslag for akademisk frihet eller at kjønnsforskningen generelt blir angrepet. Hun viser til det tilbakeslaget kjønnsforskere over hele verden opplever fra blant andre ytre høyre.

Hun er også kritisk til det hun kaller en «nyliberal utvikling» i akademia med tellekanter og økende nyttetenkning. Samtidig er dette også de eneste mekanismene som faktisk beskytter akademia mot autoritære angrep.

– Illiberale krefter fjerner akkrediteringen til kjønnsstudier, som i Ungarn. Eller de tørker ut mulighetene til å få finansiering av prosjekter som har med kjønn å gjøre, som i Polen. De omstrukturerer undervisningsprogrammene, eller de fjerner de uavhengige instituttene eller absorberer dem i større enheter.

Pető bruker begrepet «the polypore state» for å beskrive utviklingen ved universitetene i Ungarn. Polypore er en parasittisk sopp – en kjuke – som vokser på trær og reproduserer seg selv. Lik en kjuke som sakte dreper treet det vokser på, blir forskningsinstitusjoner i Ungarn kjøpt opp av stiftelser eid av personer som er lojale til regjeringen, hevder hun.

– Resultatet av den illiberale forskningspolitikken, er parallellinstitusjoner som ser ut som vitenskapelige institusjoner, men de er det ikke. Fordi de mangler frihet – frihet til å stille spørsmål, tankefrihet, ytringsfrihet, frihet fra selvsensur.

Et eksempel på slike «polypore fremvekster» er hvordan kjønn eller ordet kvinne erstattes av «familie» i nye studieprogrammer. Da Pető i fjor skrev en kritisk artikkel om illiberal forskningspolitikk i Ungarn, ble hun også bedt om å endre artikkelen. Da trakk hun seg fra den ungarske akkrediteringskomiteen.

Pető mener Ungarn er en form for laboratorium for autoritære stater over hele verden, og at modellen kopieres andre steder.

Dette til tross, ser ikke Pető mørkt på fremtiden. Søkertallene til CEU i år er rekordhøye, og i disse dager finner de nye studentene seg til rette på campus. Den negative oppmerksomheten rundt kjønnsstudier, har også ført til at flere søker seg til feltet,

På spørsmål om hvordan utfordringer mot akademisk frihet og struping av fagfelt bør møtes, svarer hun at det først og fremst handler om å gi «fantastisk undervisning».

– Og vi må skrive gode tekster, tekster som når bredt ut, sier Pető.

– Klasserommet er en avgjørende slagmark i kampen for demokratiet, mener hun.

OM PRISEN

I desember kommer Andrea Pető til Norge for å motta Universitetet i Oslos menneskerettighetspris. Den har blitt delt ut siden 1986. Tidligere (nylige) vinnere er blant andre Jan Petter Gitlesen, Marcelline Budza, Seyran Ateş, Nora Sveaas, Ishtar Gözaydin og Diana Kordon.

Andrea Pető ble nominert av Scholars at risk Norge og Kilden kjønnsforskning.no

Latest news

Calendar

News Magazine

Our news magazine is an independent online newspaper and a member of the Norwegian Specialised Press Association Fagpressen.