Heller bleie enn bøtte

Det er større samsvar mellom likestillingsholdning og praksis når det gjelder fordelingen av omsorg for barn enn husarbeid.
Flere kvinner enn menn rapporterer om misforhold mellom egne likestillingsholdninger og hvordan oppgavene fordeles i praksis i familien. Dette gjelder i større grad for fordelingen av husarbeid enn for barneomsorg. (Foto: istockphoto)

− Par i Norge rapporterer om betydelig mer likestilling når det gjelder barneomsorg enn husarbeid, forteller Randi Kjeldstad ved Statistisk sentralbyrå.

Hun har, i samarbeid med Trude Lappegård, analysert samsvar mellom holdninger til likestilling og praksis i fordeling av husholdsarbeidet. Husholdsarbeidet inkluderer både husarbeid og barneomsorg.

Analysen er gjort med utgangspunkt i data fra undersøkelsen Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG), som er en landsdekkende spørreundersøkelse der individer er intervjuet per telefon og ved spørreskjema. Informasjonen fra LOGG er koblet sammen med registerdata om utdanning, inntekt og demografiske forhold.

− De fleste kvinner og menn som lever i samliv, opplever samsvar mellom likestillingsholdninger og praksis. Dette gjelder både par som mener likestilling er viktig og par med mer «tradisjonelle» holdninger til likestilling.

Den gruppen Kjeldstad referer til som «tradisjonelle» har en skjevere fordeling av husholdsarbeidet, men fordelingen er i tråd med partenes holdninger til kjønnsroller. Derfor er samsvaret mellom holdning og praksis høy hos denne gruppa.

Trenger to

Men det er også en gruppe forskerne kaller «ustemte». Det er par som rapporterer om misforhold mellom holdninger og praksis.

− I gruppa med «ustemte» finner vi flere kvinner enn menn, og det gjelder i større grad når det er spørsmål om husarbeid enn når det gjelder barneomsorg. 57 prosent av kvinnene og 28 prosent av mennene rapporterte om et «ustemt» forhold til hvordan husarbeidet deles.

Kjeldstad forklarer dette med at kvinner generelt har mer positive holdninger til likestilling enn menn, og med at den mannlige partneren ofte opplever arbeidsdelingen i husholdet som mer likestilt enn det den kvinnelige partneren i samme hushold gjør.

− Holdningene er individuelle, men praksisen forutsetter to. Det er derfor ikke veldig overraskende at det ikke er samsvar mellom holdninger og praksis.

− Det er ikke nødvendigvis sånn at «ustemte» par har et høyere konfliktnivå, det kan vel så gjerne være et uttrykk for tilpasninger til arbeidsliv og andre praktiske forhold. Men det at flere kvinner enn menn rapporterer om ustemthet kan tyde på at de ikke alltid opplever dette som problemfritt.

Utradisjonelle valg har betydning

I det store og hele viser denne undersøkelsen at kvinnene fortsatt har hovedansvar hjemme, og at dette i større grad gjelder husarbeid enn barneomsorg, ifølge Kjeldstad.

Randi Kjeldstad (Foto: Studio Vest)

− Vi har også sett at det som har betydning for likestilt praksis i hjemmet er graden av utdanning og kvinners yrkesaktivitet.

Mer spesifikt fant forskerne høy grad av likestilt praksis hos par der kvinnen var ingeniør eller der mannen hadde høyere utdanning innen helse- og sosialfag eller humaniora.

− Utradisjonelle valg av utdanning slår altså ut og ser ut til å ha sammenheng med både positive holdninger til likestilling og likestilt fordeling av husholdsarbeidet i praksis, sier Kjeldstad.

I tillegg fant forskerne at alder har betydning for likestilling i husarbeid, men ikke for fordelingen av barneomsorg. Jo eldre parene var, desto mindre likestilt var fordelingen av husarbeidet.

− Et annet interessant funn er at det å ha barn har liten betydning for om parene befinner seg i gruppen av «likestilte» eller ikke når det gjelder husarbeid, og at antall barn har liten betydning når det gjelder barneomsorg. Det tyder på at individuelle kjennetegn ved kvinnen og mannen betyr mer for både holdninger og praktisk arbeidsdeling, enn omfanget av oppgaver og forpliktelser i husholdet, sier Kjeldstad.

Forskningsprosjekt

Prosjektet «Kjønn og endrede par-relasjoner» er finansiert av kjønnsforsknings-programmet i Forskningsrådet og fem ulike forskere ved SSB er involvert i prosjektet som går fra 2010 til 2013.

Studien omtalt i denne artikkelen blir også presentert i en lengre artikkel i neste nummer av Samfunnspeilet.

Randi Kjeldstad er forskningssjef ved Statistisk sentralbyrå (SSB).

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.