Arkiv

Kan reproduktive teknologier som surrogati hjelpe med å snu de fallende fødselsratene? spør programlederne i den 27. episoden av Kjønnsavdelingen. 

Når abortmotstandere i Serbia og Norge snakker om abort, trumfer det ufødte livet kvinnens verdi, ifølge forsker og feminist Tamara Ivančević.

Hvor trykker skoen for dagens menn? spør programlederne i den 26. episoden av Kjønnsavdelingen.

Psykiske vansker i forbindelse med svangerskap og fødsel rammer både kvinner og menn, men av ulike årsaker. Å ha barn fra før synes å motvirke barseldepresjon hos mor, men ikke hos far, viser ny forskning.

Sammen med iranske kolleger, har Shahram Moradi forsket på effekten av seksualundervisning for tenåringsjenter med kognitive funksjonsnedsettelser.

En fersk doktorgradsavhandling trekker frem nye perspektiver om den kjente maleren. Spesielt påvirkningen fra moren, kona og husfliden gir ny innsikt i kunstnerskapet.

Ordet «utlending» har blitt en samlende identitetsmarkør blant minoritetsungdom på østkanten i Oslo. Samhold og inkludering, men også ekskludering, hverdagsrasisme og stigmatisering er stikkord for Sara Myhr Sönmez' masteroppgave.

Jo lenger ut på bygda du kommer, desto mer mistrives jentene. Hvorfor er det sånn? spør programlederne i den 25. episoden av Kjønnsavdelingen. 

Har utdannings- og likestillingsrevolusjonen strippet arbeiderklassemenn for status? spør programlederne i den 24. episoden av Kjønnsavdelingen.

I en fersk rapport om kunstig intelligens i offentlig sektor mener likevel kun tre prosent av deltakerne at den nye teknologien gir økt risiko for diskriminering. Mangelen på bevissthet er alarmerende, mener en av forfatterne. 

Piskestraff for voldtekt – eller samtykkeskjema på nattbordet? I 23. episode av Kjønnsavdelingen utforsker programlederne hvordan voldtekt kan forebygges med lov og straff. 

Digital teknologi og samspill med publikum skal bidra til mer mangfold og synliggjøre kvinner i Teknisk museums utstillinger. 

Dykkere i Nordsjøen satt liv og helse på spill liv for eventyr, penger og kameratskap. – Når du ser historisk på det, så lyste jo alle varsellampene, sier historiker.

Kjønnsbalansen har blitt bedre i svært mange fagdisipliner, men ingeniørfaget er en etternøler. En løsning er å vise frem hva som skjer når kjønnsperspektivet mangler, mener svensk forsker.

Flere kvinner enn menn sliter med søvnforstyrrelser som insomni. Dette viser en ny studie som har kartlagt nordmenns søvnvaner.

Svenske ishockeyspillere var mer macho på Instagram enn norske. Det kan skyldes at ishockey er en nasjonalsport i Sverige, noe som innebærer mer profesjonalisering og kommersialisering, mener forskere.

– Synlighet er det som i størst grad påvirker erfaringer med diskriminering, og da er hudfarge, religiøse uttrykk og klesplagg utslagsgivende, sier forsker bak ny rapport.

Martin Luther var mer opptatt av kvinner i lignelsene enn moderne forskere, mener Ellen Aasland Reinertsen. I sin doktorgradsavhandling retter hun blikket mot Bibelens marginaliserte jomfruer og slavekvinner.

Dersom en afghansk kvinne tråkker på ei klasebombe, får hun dårligere medisinsk hjelp enn om hun hadde vært mann, skriver Linn Gløtta Bogerud. Hun har skrevet masteroppgave om den historiske og kulturelle bakgrunnen til kjønnet vold i Afghanistan. 

«Våknet du ikke da han kledde av deg?» «Hadde du sovet lenge?» «Hvem sin seng var det?» Slike spørsmål kan rettes mot ofre i voldtektsaker for å vurdere om de var bevisstløse nok, forteller forsker bak artikkel om sovevoldtekt. 

Majoritetskvinnene forlater de dårligst betalte jobbene i omsorgssektoren, mens andelen menn med innvandrerbakgrunn øker, viser en ny studie.

Barnehageansatte både ønsker og mener selv de behandler gutter og jenter likt. Men forskningen viser noe annet.

I artikkelen fra Kildens nyhetsmagasin hevdes det at Kvinnehelseutvalget har fokusert mindre på forskning, enn tidligere utvalg som har utredet kvinners helse. Dette er en påstand uten hold, skriver Christine Meyer i sitt tilsvar til artikkelen. 

Lystslottet Oscarshall utfordret samtidens kjønnsnormer, mener arkitekturhistoriker Jarle Tollefsrud. Han viser til en lang tradisjon for å «kjønne» bygninger og interiør. 

Når ofre for statlige overgrep oppnår anerkjennelse, vil hele folkets identitet bli endret, mener Eirik Vatnøy. Han har analysert retorikken til en irsk rettighetskampanje for kvinner som levde i fangenskap på katolske vaskerier.

Forrige uke leverte Kvinnehelseutvalget sin rapport. Ny kunnskap om kvinners helse har fortsatt ikke nådd utdanningen og behandlingsapparatet, mener forskere.

Canada, Mexico, og særlig Sverige er eksempler på land som brukte betegnelsen «feministisk» som del av sin utenrikspolitikk. At Ine Eriksen Søreide ikke gjorde det, passet henne og Norge bra, mener forsker. 

Seksuell vold forekommer i alle land. Likevel blir voldtekt ofte fremstilt som sensasjonelt av journalister. – Jeg ville finne ut om dette hadde forandret seg med #metoo, sier journalist Thea Storøy Elnan.

Mange tolker mangler kunnskap om skeives livssituasjon og språk. Det skaper utrygghet, og viser at det trengs et kompetanseløft, slår ny rapport fast.

Skeive moskeer og kvinnemoskeer i Norge? Religionsviter Marianne Hafnor Bøe viser til et gryende muslimsk organisasjonsliv i ny artikkel om kvinnelig bønnelederskap i islam.